Finn studier Videreutdanning Søknad og opptak Studie- og emneplaner Utveksling til utlandet Praksis Vi hjelper deg med studievalget Studiestart Utdanning med lønn Livet som student Bolig og velferd Muligheter under studiene Tilrettelegging og studentstøtte Alumni Studenthistorier Barnehage, skole og høyere utdanning Friluftsliv, idrett og kroppsøving Helse og velferd Humanistiske fag Kunstnerisk utviklingsarbeid Maritim virksomhet Natur, helse og miljø Naturvitenskap Synsvitenskap Teknologi Tradisjonskunst og praktisk- estetiske fag Økonomi, ledelse og regulering Oppdragsforskning Våre ph.d.-utdanninger Ph.d.-handbok Stipendiatsiden Disputaser Doktorkreering Industriforskerskolen i komplekse systemer Nærings- og offentlig-ph.d. Demokrati, samfunnsorganisering og styring Energi, klima og miljø Fremtidens helse og velferdstjenester Oppvekst, tilhørighet og livsmestring Regional verdiskapning Lørdagsuniversitetet Forskingsdagane Forskningsforedrag på bestilling Prosjekter finansiert av Forskningsrådet Fremragende sentre EU-finansierte forsknings- og innovasjonsprosjekter Andre prosjekter Internasjonale utdanningsprosjekter Ekspertliste Publisert forskning Forskningsnytt Organisasjonskart Leiinga Styret Råd, utval og ombod Fakultet Strategi og visjon Rapportar og dokument Biblioteket Brukerveiledninger Si ifra Regelverk Beredskap og krisehandsaming Campusene Jobbe hos USN? Globalt Engasjement USN Hjelp Ansatte Toppledelse Ekspertliste Samarbeid med oss Campusene

Mine studier

  • Beklager, her gikk noe galt. Vi har problemer med favorittmarkeringer for øyeblikket.
en (English (GB))

Helsepersonells perspektiver på mulighetsrommet for pårørendeinvolvering for hjemmeboende eldre med psykisk helse og/eller rusproblematikk: en kvalitativ studie

Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene.

Kristin Lunde 1,2,3, Linda Madsen 1,2,3 & Jorun Rugkåsa 1,2,4,5

Bakgrunn: Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Forskning viser imidlertid at pårørendeinvolvering i praksis ofte er vanskelig å få til. For å forstå årsakene til dette tok vi utgangspunkt i helsepersonells erfaringer med mulighetsrommet for pårørendeinvolvering i sin arbeidshverdag med spesifikt fokus på pårørende til hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Denne pasientgruppen kan motta utilstrekkelig hjelp av tjenestene og synes derfor å være spesielt avhengig av pårørendeinvolvering. Fokus på denne sårbare gruppen kan nyansere forståelsen av hvordan de politiske målsettingene realiseres.

Studiens problemstilling: Hvordan erfarer helsepersonell at rammene for deres praksis påvirker mulighetsrommet for pårørendeinvolvering?

Utvalg og metode: Fokusgruppeintervjuer med ansatte i kommunal psykisk helse- og rustjeneste og i hjemmesykepleien og individuelle intervjuer med fastleger.

Resultater: Analysene resulterte i to hovedtemaer: «Arbeidshverdagens rammer for pårørendearbeid» med undertemaene «tjenestenes innretning», «manglende rutiner» og «begrensninger på informasjonsflyten», og «Prioriteringen av pårørendeinvolveringen i den daglige praksisen» med undertemaene «prioritering fra lederhold» og «pårørendeinvolvering som ekstraarbeid». Vi tolker resultatene som at føringene fra makronivå nedprioriteres gjennom ulike prioriteringsprosesser på mikronivå. Dette synes å henge sammen med at «bakkebyråkratene» i førstelinjen opplever at innskrenkninger i skjønnsutøvelsen og andre føringer for deres praksis står i et motsetningsforhold til pårørendeinvolvering. Resultatet blir en nedprioritering som kan true helsepolitiske mål om å styrke velferdsstatens bærekraft gjennom involvering av pårørende.

Konklusjon: Erfaringene til helsepersonell i førstelinjen tyder på at ambisjonene for pårørendeinvolvering, slik de er beskrevet i dagens pårørendepolitikk (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020; Helsedirektoratet, 2024), ikke er realisert for hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Vi har vist at det kan være ulike, og samvirkende årsaker til dette, som henger sammen med de rammene helsepersonell jobber innenfor.

Referanse: Lunde K., Madsen L. & Rugkåsa J. (2025) Helsepersonells perspektiver på mulighetsrommet for pårørendeinvolvering for hjemmeboende eldre med psykisk helse og/eller rusproblematikk: en kvalitativ studie. Tidsskrift for Velferdsforskning.

Les hele artikkelen her: https://doi.org/10.18261/tfv.28.3.3

1 Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Fakultet for helse- og sosialvitenskap USN,
2 Senter for omsorgsforskning, sør USN,
3 USN EldreForsk,
4 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus,
5 OsloMet–storbyuniversitetet.