Kristin Lunde 1,2,3, Linda Madsen 1,2,3 & Jorun Rugkåsa 1,2,4,5
Bakgrunn: Pårørendeinvolvering er en del av myndighetenes strategi for å bedre helse- og omsorgstjenestene. Forskning viser imidlertid at pårørendeinvolvering i praksis ofte er vanskelig å få til. For å forstå årsakene til dette tok vi utgangspunkt i helsepersonells erfaringer med mulighetsrommet for pårørendeinvolvering i sin arbeidshverdag med spesifikt fokus på pårørende til hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Denne pasientgruppen kan motta utilstrekkelig hjelp av tjenestene og synes derfor å være spesielt avhengig av pårørendeinvolvering. Fokus på denne sårbare gruppen kan nyansere forståelsen av hvordan de politiske målsettingene realiseres.
Studiens problemstilling: Hvordan erfarer helsepersonell at rammene for deres praksis påvirker mulighetsrommet for pårørendeinvolvering?
Utvalg og metode: Fokusgruppeintervjuer med ansatte i kommunal psykisk helse- og rustjeneste og i hjemmesykepleien og individuelle intervjuer med fastleger.
Resultater: Analysene resulterte i to hovedtemaer: «Arbeidshverdagens rammer for pårørendearbeid» med undertemaene «tjenestenes innretning», «manglende rutiner» og «begrensninger på informasjonsflyten», og «Prioriteringen av pårørendeinvolveringen i den daglige praksisen» med undertemaene «prioritering fra lederhold» og «pårørendeinvolvering som ekstraarbeid». Vi tolker resultatene som at føringene fra makronivå nedprioriteres gjennom ulike prioriteringsprosesser på mikronivå. Dette synes å henge sammen med at «bakkebyråkratene» i førstelinjen opplever at innskrenkninger i skjønnsutøvelsen og andre føringer for deres praksis står i et motsetningsforhold til pårørendeinvolvering. Resultatet blir en nedprioritering som kan true helsepolitiske mål om å styrke velferdsstatens bærekraft gjennom involvering av pårørende.
Konklusjon: Erfaringene til helsepersonell i førstelinjen tyder på at ambisjonene for pårørendeinvolvering, slik de er beskrevet i dagens pårørendepolitikk (Helse- og omsorgsdepartementet, 2020; Helsedirektoratet, 2024), ikke er realisert for hjemmeboende eldre med psykisk helse- og/eller rusproblematikk. Vi har vist at det kan være ulike, og samvirkende årsaker til dette, som henger sammen med de rammene helsepersonell jobber innenfor.
Referanse: Lunde K., Madsen L. & Rugkåsa J. (2025) Helsepersonells perspektiver på mulighetsrommet for pårørendeinvolvering for hjemmeboende eldre med psykisk helse og/eller rusproblematikk: en kvalitativ studie. Tidsskrift for Velferdsforskning.
Les hele artikkelen her: https://doi.org/10.18261/tfv.28.3.3
1 Institutt for sykepleie og helsevitenskap, Fakultet for helse- og sosialvitenskap USN,
2 Senter for omsorgsforskning, sør USN,
3 USN EldreForsk,
4 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH), Akershus universitetssykehus,
5 OsloMet–storbyuniversitetet.