Marianne Olsen har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM), innlevert avhandling med tittelen:
The influence of macrophytes on remobilization and uptake of mercury from legacy contaminated sediment into biota, and implications for remediation approaches.
Om avhandlingen:
Kvikksølvforurenset sjøbunn som følge av industriutslipp tilbake i tid er antatt å være en kilde til forurensning av vann og vannlevende dyr lenge etter at industriutslippene er stoppet. Nå viser Marianne Olsen i sin doktorgradsavhandling at kvikksølv lagret i sjøbunnen i liten grad overføres fra sediment til organismer, men at undervannsvegetasjon kan påvirke og øke tilgjengeligheten av kvikksølv i sjøbunnen for opptak i vannlevende planter og dyr.
Avhandlingen omfatter studier av sjøbunn og vannlevende organismer i den kvikksølvforurensede Gunneklevfjorden i Porsgrunn kommune.
Hovedmålsetningen med studien var å undersøke i hvilken grad undervannsenga påvirker dannelsen av metylkvikksølv i sjøbunnen, og overføringen av kvikksølv fra sjøbunn til bunnlevende organismer og fisk. Det er metylkvikksølv som i hovedsak tas opp i planter og dyr, som kan oppkonsentreres i næringskjeden, og som er den mest giftige formen av kvikksølv.
Fjorden inneholder en stor undervannseng (ca. 10 prosent av arealet) med et rikt dyreliv mens områdene utenfor enga er preget av tidligere industri-utslipp. Undervannsenger har stor økologisk verdi og bør i størst mulig grad bevares ved tiltak for sjøbunnsopprydding. Det er sett på mulige effekter på plantene av en antatt skånsom tiltaksløsning med bruk av aktivt kull.
Studien har vist at plantene i enga skaper et mikromiljø i sjøbunnen som er gunstig for de bakteriene som omdanner kvikksølv til metylkvikksølv, og at andelen metylkvikksølv i sjøbunnen er høyere innenfor enga enn utenfor. Det lekker også mer metylkvikksølv ut av sjøbunnen inne i enga enn utenfor der det ikke vokser undervannsplanter, selv om konsentrasjonen av kvikksølv i sjøbunnen totalt sett er høyere utenfor enga enn innenfor. Dette betyr at omsetningen av kvikksølv i hovedsak foregår innenfor vegetasjonsområdet og at oppryddingstiltak utenfor undervannsenga trolig vil ha liten effekt på konsentrasjonene av kvikksølv i fisk.
Avhandlingen konkluderer med at det ved vurdering av ulike tiltaksløsninger for kvikksølvforurenset sjøbunn er viktigere å se på hvilken effekt tiltaket har på tilgjengeligheten av metylkvikksølv enn på den totale kvikksølvkonsentrasjonen i sjøbunnen.