Disputas: Veronika Svensson Glitsch

Om avhandlingen:

En bærekraftig utvikling av klesproduksjonen er min motivasjon for denne avhandlingen. Ved gjennomgang av forskningslitteratur om hvorfor klær ikke blir brukt til tross for at de ikke er utslitt, viste flere undersøkelser at de to hyppigst nevnte årsakene til dette, er problemer med passform og mangel på kvalitet. Denne avhandlingen tar utgangspunkt i kvinners problemer med passform på masseproduserte klær (ready-to-wear clothing). Vanlig praksis i dagens produksjon av ready-to-wear bekledning er å utarbeide en prototype som tilpasses en timeglassfigur; hvilken innen klesindustrien regnes som idealkroppsformen for kvinner. Prototypen blir så gradert til de ulike størrelsene i den aktuelle størrelsestabellen. Disse størrelsene er ikke basert på antropometriske kroppsmål fra den aktuelle forbrukermålgruppen. Graderingen blir gjort på en lineær og skjematisk måte som ikke tar hensyn til ulike proporsjoner og kroppsfasonger som representerer spennet i størrelse hos målgruppen. Denne graderingspraksisen bidrar til at kun et mindretall av kvinner finner plagg med riktig passform blant ready-to-wear klær.

Forskningsproblemet for avhandlingen er "Hvorfor blir klær kastet før de slites ut?".  Dette spørsmålet er undersøkt med en litteraturstudie som viser behovet for bedre passform i ready-to-wear bekledning. Min bakgrunn som både designer og skredder har gitt meg muligheten til å bruke kritisk utopisk aksjonsforskning som en tilnærming til å gjennomføre en case-studie med forskningsspørsmålet: Hvordan kan snittet til en prototype graderes for å gi god passform til ulike kvinnekroppsformer? I case-studien, kalt Anorak:VG, blir en prototype utviklet der ulike kroppsfasonger er bygget inn i snittmønsterdelene under graderingsprosessen. Resultatet av undersøkelsen Anorak:VG er et tilleggssteg; ‘the fit step’, for arbeidsprosessen under produksjonen av ready-to-wear bekledning. Dette tilleggssteget; ‘the fit step’, hvor snittmønsterdelene til en prototype blir gradert individuelt fra størrelse til størrelse og tilpasset forskjellige kroppsformer, bygger på tidligere forskning som påpeker behov for endringer i størrelsessystemer og gradering av grunnformer basert på antropometriske data. Det spesifikke bidrag fra denne forskningen viser viktigheten av å bruke selve designet og sømlinjene til en prototype under tilpasningen til ulike kroppsformer og proporsjoner for å oppnå god passform. Grunnformer gradert basert på antropometriske data kan med fordel brukes, men er ikke tilstrekkelig for å gi god passform. Om produsenter av ready-to-wear bekledning bygger sine størrelsestabeller og gradering på antropometriske data fra sin målgruppe og inkluderer ‘the fit step’ til produksjonsprosessen, er det mer sannsynlig at en majoritet av kvinner vil bli tilbudt klær med god passform i ready-to-wear klesbutikker.

Generelt har klær i dag en altfor kort bruksperiode. Det er rimelig å anta at klær med god passform vil brukes oftere og til de er utslitt enn klær med dårlig passform.
Velsittende klær har potensiale til å bli yndlingsplagg som brukeren har en større følelsesmessig tilknytning til. Følelsesmessig tilknytning til et klesplagg gjør det mer sannsynlig at brukeren ønsker å forlenge livstiden til klesplagget ved å investere i
reparasjoner. Dersom målet er å oppnå en bærekraftig utvikling, kan brukstiden til klær utvides dersom tekstil og bekledningssektoren innfører passformsteget (fit step) i produksjonsprosessen.