Disputas: Esther Ogundipe Eradajaye

Esther Ogundipe Eradajaye skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i personorientert helsearbeid ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

• Les avhandlingen her 

Sammendrag

Formål og bakgrunn: Dette prosjektet hadde som mål å utvikle vitenskapelig kunnskap som kan bidra til å fremme sosial inkludering for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse (ROP-lidelse) som bor i kommunale botiltak.

Personer med ROP-lidelse opplever større utfordringer med sosial inkludering enn befolkningen generelt. Dette til tross for at norske retningslinjer for tjenester innen psykisk helse og rus fokuserer på viktigheten av å fremme sosial inklusjon. I Norge bor en del personer med ROP-lidelse i kommunale botiltak. Selv om man antar at kommunale botiltak bidrar positivt til målet om sosial inkludering, er det behov for mer kunnskap om sosial inkludering i lys av erfaringene til personer med ROP-lidelse som bor i kommunale boliger. Det er særlig behov for kunnskap knyttet til følelsen av tilhørighet og sosial deltakelse. Det er også behov for kunnskap om erfaringene til ansatte som jobber i kommunale botiltak med å fremme sosial inkludering for beboere med ROP-lidelse.

I sitt doktorgradsarbeid har Ogundipe undersøkt hvordan personer med ROP-lidelse som bor i kommunale botiltak opplever sosial inkludering. Hun har hatt særlig fokus på hvordan de opplever tilhørighet og sosial deltakelse. I tillegg har hun undersøkt personalets erfaringer med å fremme sosial inkludering for beboere med ROP-lidelse. Doktorgradsarbeidet inkluderer også systematisk identifikasjon og analyse av funn fra eksisterende kvalitativ forskning som omhandler sosial inkludering for beboere med psykisk helse- og/eller rusutfordringer.

Funn: Funnene i artikkel 1 viste hvordan det sosiale miljøet i den kommunale boligen preget beboernes følelse av tilhørighet og ansattes arbeid med å fremme en følelse av tilhørighet for beboerne. Beboeres opplevelse av tilhørighet viste seg å være knyttet til muligheten til å ta egne valg. Funnene i artikkel 2 beskrev hvordan begrensede økonomiske ressurser begrenset ansattes muligheter til å fremme beboernes sosiale deltakelse i lokalsamfunnet. Det viste seg at ansatte hadde inntrykk av at kommunens politiske ledelse er motvillige til å gi tilstrekkelig økonomisk ressurser for å fremme sosial deltakelse for beboere med ROP-lidelse. Funnene i artikkel 3 beskrev tre kjernedimensjoner ved beboernes opplevelse av sosial inkludering. Den første dreide seg om å ha tilgang til sentrale ressurser som et trygt sted å bo, støtte fra familie og profesjonelle og støtte fra et bredere fellesskap. Å være den som aktivt tok initiativ til å delta, var en annen viktig dimensjon for å oppleve sosial inkludering. Den tredje dimensjonen handlet om å være eksistensielt forankret. Å være eksistensielt forankret handlet om «å være i en prosess av tilhørighet», å være autonom og fri til å ta valg, og å kunne være seg selv.

Konklusjon: Funnene i dette prosjektet viser at man bør etablere grunnleggende ressurser for å fremme sosial inkludering i kommunale botiltak og i lokalsamfunn for beboere med ROP-lidelse. Etablering av grunnleggende ressurser handler om å sikre et trygt bomiljø, legge til rette for støtte fra ansatte, etablere et bredere sosialt nettverk og sikre tilstrekkelige økonomiske ressurser. Funnene viser videre at man bør balansere ansvaret for å fremme sosial inkludering for beboere med ROP-lidelse. Aktiv deltakelse fra beboerne selv og støtte fra personer i lokalsamfunnet var viktig for å fremme beboernes opplevelse av sosial inkludering i kommunale botiltak og i nærmiljøet. Det trengs mer forskning på hvordan man best kan etablere grunnleggende ressurser. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan personer utenfor helsesektoren oppfatter sin rolle i å fremme sosial inkludering for personer med ROP-lidelser.

Metode: Arbeidet er basert på to forskningsdesign: et kvalitativt samarbeidsdesign for studie 1 og 2, og et kvalitativt metasyntesedesign for studie 3. Deltakerne (beboere og ansatte) i studie 1 og 2 ble rekruttert fra ett og samme bofellesskap i en storby i Norge. En rådgivende gruppe bestående av beboere med ROP-lidelse og ansatte fra bofellesskapet, sammen med forskere fra det overordnede forskningsprosjektet, var involvert i forskningsprosessen i studie 1 og 2. I studie 3 ble det gjennomført et systematisk litteratursøk i seks databaser. Metasyntesen inkluderte fjorten artikler, og funnene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse.