Disputas: Andrea Cotes Perdomo

Andrea Cotes Perdomo skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i økologi ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag på institutt for natur, helse og miljø.

Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.

• Lenke til avhandlingen kommer her.

Sammendrag

Forekomsten av flåttbårne sykdommer øker, og utbredelsen deres flytter seg nordover over hele verden. I Nord‑Europa er skogflåttencefalitt og borreliose vanlige eksempler på dette. Under klimaendringer er det viktig å forstå adferden og utbredelsen til flått og sykdommene de overfører.

En langtidsstudie av aktiviteten til skogflåtten Ixodes ricinus (den vanligste arten i Norge) og forekomsten av tre patogener ble gjennomført i Agder og Vestfold. Antallet flått man kan finne, varierer sterkt fra år til år, og mellom sesonger, så det er forekomsten av skogflåttencefalittvirus (TBEV), Borrelia burgdorferi (bakterien som forårsaker borreliose) og Neoehrlichia mikurensis (en opportunistisk bakterie som forårsaker neoehrlichiose) som er viktig å undersøke.

Flått i Sør-Norge viste et aktivitetsmønster med to topper i perioden 2017 til 2024. Noen år kommer hovedtoppen om våren eller tidlig sommer, mens den andre år kommer sent på sommeren eller om høsten. Årsakene til dette er uklare, men det var tydelig at flere flått er aktive når været er varmt og fuktig. På lang sikt ser de ut til å trives best ved moderate mengder nedbør i løpet av året og snødekke om vinteren. Risikoen for overføring av flåttbårne patogener avhenger imidlertid ikke bare av hvor mange flått som er aktive, men også av hvor mange av dem som er smittet.

Flått har tre aktive livsstadier: larver, nymfer og voksne. Av disse er det vanligvis de voksne og nymfene som overfører smitte, særlig nymfer, som er både flere og mindre enn de voksne. Fra 2017 til 2022 fant vi flere nymfer smittet med TBEV på sensommeren og høsten, mens flere voksne flått var smittet om våren og tidlig sommer. Voksne flått hadde omtrent seks ganger høyere sannsynlighet for å være smittet med viruset enn nymfer. B. burgdorferi og N. mikurensis ble kun undersøkt i 2020. Det var større sjanse for å finne flått smittet med B. burgdorferi om våren og med N. mikurensis om høsten.

Overvåking av flåttbårne patogener er kostbart og tidkrevende, og er sterkt avhengig av standardiserte laboratorieprotokoller, inkludert kjøp av dyre reagenser. Av den grunn sammenlignet vi ytelsen til billige og enkle DNA-ekstraksjonsmetoder med kommersielle metoder, og fant lignende resultater i begge grupper. Dette kan gjøre overvåkingen av flått og flåttbårne bakterier billigere og enklere – noe som er kritisk nå.

Til slutt fant vi i Nordland i 2023 for første gang individer av taigaflåtten Ixodes persulcatus, en art som kan overføre farligere varianter av TBEV og er en mer effektiv vektor for B. burgdorferi enn I. ricinus. Taigaflåtten har utvidet sitt utbredelsesområde vestover og nordover i flere tiår. I 2024 og 2025 ble imidlertid bare I. ricinus funnet. Dette kan bety at I. persulcatus ennå ikke har etablert seg, men det er viktig å fortsette å overvåke denne og eventuelle nye arter som kan dukke opp.