Ann-Hege Lorvik Waterhouse er stipendiat ved ph.d.-programmet i kulturstudier. Hun er dosent i visuelle fag, kunst og håndverk på Instituttet for barnehagelærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet.
Om avhandlingen
«Materialpoetiske øyeblikk. En a-r-t-ografisk studie av små barns eksperimentelle materialprosesser i barnehagen» er tema for Ann-Hege Lorvik Waterhouses doktorgradsavhandling. Studien er influert av posthumane perspektiver, nymaterielle teorier, og plasseres i et postkvalitativt metodologilandskap.
Gjennom a-r-t-ografi som metodologisk inngang (a/r/tography = artist-researcher-teacher) undersøker Waterhouse hva som oppstår i eksperimentelle prosesser og kollektive samskapinger mellom materialer, små barn, forskeren og omgivelsene i barnehagen. Studiens empiri produseres gjennom 25 besøk på en småbarnsavdeling hvor barn deltar i ulike materialaksjoner med pinner, ved, ull, leire, aluminiumsfolie, kongler, blader, snø, tekstiler, vann og peddig. Materialer undersøkes både inn og ute i barnehagen. Waterhouse definerer materialene i undersøkelsen som ‘jorda materialer’, materialer tett forbundet med materie og natur, og koblet til kulturhistoriske materialpraksiser. Gjennom denne tette natur-kulturkoblingen undersøkes også en mulig estetisk og skapende inngang til barns økologiske forståelser gjennom forming.
Som a-r-t-ograf gjør Waterhouse også egne materialeksperimenteringer som en form for kroppslig, sanselig og skapende analyse/destillering gjennom studien. En materiell og skapende påkobling til undersøkelsen. På denne måten aktiveres a-r-t-ografens ulike agenser i møte med studiens empiriske datamateriale. Dette viser seg også i avhandlingens multimodale utrykk. Gjennom avhandlingen skriver Waterhouse frem en kritikk av et instrumentelt kunnskapssyn og fremmer et forslag om å se forming som et viktig naturkultur-fag for fremtiden.
Avhandlingen bidrar også med ny kunnskap om små barns eksperimentelle formingsprosesser og kunnskap om materialer og steders potensialer og virkninger i formingsprosesser i barnehagen. Avhandlingen bidrar videre med en utvikling av a-r-t-ografi som forskerposisjonering og åpner for en mer estetisk tilnærming til forskning.