Disputas: Kristine Haugen Rubilar

Kristine Haugen Rubilar skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole, ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap.

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Lenke til avhandling

Sammendrag

Avhandlingen viser hvordan lærerutdannere opplever og utøver sin rolle i partnerskap mellom lærerutdanning og skole.

• Funnene viser at lærerutdannere har et betydelig handlingsrom til å påvirke utviklingsarbeid lokalt, blant annet forståelsen av tverrfaglighet og arbeidet med kompetanseutvikling i skolene. De bidrar aktivt til å tolke og utvide begreper og praksiser i skolen, og kan dermed være viktige drivkrefter i partnerskapene.

• Samtidig peker avhandlingen på tydelige begrensninger. Etablerte strukturer mellom lærerutdanning og skole gjør det krevende å utvikle varige, likeverdige samarbeidsrelasjoner. Dette gjelder særlig tidspress, fragmenterte organisasjonsformer og manglende rom for tett samhandling.

Avhandlingen løfter derfor spørsmål ved om dagens ordninger og strukturer faktisk legger til rette for robuste og gjensidig forpliktende partnerskap.

Studien inngår i forskningsprosjektet BRIDGES, som hadde som mål å utvikle tverrfaglig didaktikk i lærerutdanningen og å styrke samarbeidet mellom lærerutdanning og skoler.

I avhandlingen brukes tverrfaglighet både som tematisk ramme og som analytisk linse for å forstå hvordan lærerutdannere arbeider i partnerskap, og hvordan de bidrar til skolers utviklingsarbeid.

Avhandlingen bygger på kvalitative intervjuer med 14 lærerutdannere og observasjon av et utviklingsarbeid der tre lærerutdannere samarbeidet med skoler over en periode på 16 måneder. Forskningen er også en selvstudie, ettersom Kristine Haugen Rubilar deltok i dette samarbeidet.

Materialet gir innsikt i hvordan lærerutdannere forstår tverrfaglighet, hvordan de planlegger og gjennomfører kompetanseutvikling sammen med skoler, og hvordan de opplever rollen sin i møte med praksisfeltets behov og forventninger.

Teoretisk bygger avhandlingen på forskning om partnerskap, profesjonskulturer og profesjonslæringsfellesskap, samt begrepet «tredje rom» som en mulig møteplass for samskaping.

Analytisk brukes aktivitetsteori for å undersøke hvordan lærerutdannere utvikler nye arbeidsmåter og forståelser gjennom deltakelse i partnerskap, og hvordan slike prosesser formes av både muligheter og motsetninger i samarbeidet.

Samlet viser avhandlingen at partnerskap mellom lærerutdanning og skole rommer et stort potensial for gjensidig læring og videreutvikling av både lærerutdanning og praksisfelt.

Samtidig tydeliggjør analysen at strukturelle og kulturelle forhold gjør at dette potensialet ikke alltid realiseres i praksis.

Det er derfor behov for å styrke rammene for samarbeid dersom partnerskap skal utvikles som en varig og integrert del av lærerutdanningens arbeid.