kl.
10.00
-
15.00
Drammen, Auditorium A5508, campus Drammen
Shanti Gretta Pasanha skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole, ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap, institutt for matematikk og naturfag.
Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.
Sammendrag
Denne doktorgradsforskningen avanserer forståelsen av storylines, eller fortellingene, som dukker opp i innvandreres perspektiver når de deler erfaringer med å lære matematikk på et nytt språk: norsk. Basert på intervjuer, deltakende klasseromobservasjoner og en styrkebasert undervisningstilnærming undersøker avhandlingen hvordan storylines om matematikklæring konstrueres, forhandles, navigeres og potensielt endres i flerspråklige matematikklasserom.
Til tross for økt forskningsfokus på språklig mangfold i matematikkutdanning, blir innvandrerelever sett gjennom «underskuddsorienterte perspektiver». Dette fremhever hva de mangler, spesielt innen språkferdigheter, i stedet for å anerkjenne styrkene de bringer med seg. Styrker som inkluderer flerspråklige ferdigheter, tidligere matematiske kunnskaper og mangfoldige livserfaringer.
Disse antagelsene og posisjoneringene kan forme hvordan elever deltar i undervisningen, hvordan de ser på seg selv som elever og til og med deres videre utdanningsløp. Med fokus på nykommere – elever som nylig har ankommet Norge – undersøker studien hvordan de snakker om matematikklæring og hvordan disse samtalene enten begrenser eller støtter elevenes læringsmuligheter.
Samtidig står lærere ovenfor komplekse pedagogiske dilemmaer når de prøver å balansere matematikkens læreplankrav, enspråklige normer og inkluderende praksiser som verdsetter elevenes språklige og kulturelle ressurser. Disse spenningene er tydelige i innføringsklasser, hvor norsk ofte er det eneste undervisningsspråk, og hvor både elever og lærere må forhandle om kompetansemål med begrenset pedagogisk veiledning.
På tvers av tre sammenhengende studier viser forskningen at underskuddsorienterte (deficit) og styrkebaserte perspektiver ofte sameksisterer. Funn fra studie 1 og 2 undersøker storylines fra henholdsvis forskeres og nykommers perspektiver. Mens noen klasseromsinteraksjoner forsterker begrensende antagelser om innvandrerelever, åpnet andre muligheter for å se elever som dyktige og ressurssterke. Disse innsiktene informerte studie 3, som utforsket den viktige rollen lærer-forsker har i å undersøke utfordringene med å gå bort fra underskuddstenkning og over til tilnærminger som bygger på elevenes styrker. Alle tre studiene understreket viktigheten av forskerens posisjonering, som viste seg å være sentral og påvirket datatolkning, klasseromspraksis og etisk beslutningstaking.
Gitt matematikkens sentrale rolle som skolefag og forventningene til norsklæring i innføringsklasserommet, som påvirker elevenes fremtidige utdannings- og yrkesveier, er det behov for ytterligere forskning med fokus på denne gruppen. Derfor argumenterer doktorgradsstudien for at det er viktig at lærere anerkjenner og bygger videre på kunnskapen, språkene og erfaringene elevene allerede har for å skape mer rettferdige og støttende læringsmiljøer i matematikk.