Susmita Afroz skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i person, helse og samfunn ved fakultet for helse- og sosialvitenskap på institutt for optometri, radiografi og lysdesign.
Alle interesserte er velkomne til å følge prøveforelsningen og disputasen.
- Lenke til avhandlingen kommer her
Sammendrag
Barn med medfødt hjertesykdom trenger ofte mange medisinske undersøkelser og behandlinger i løpet av oppveksten. Noen av disse undersøkelsene bruker røntgen eller andre former for stråling, for eksempel hjertekateterisering, CT-undersøkelser og røntgen av brystkassen. Disse prosedyrene er viktige og ofte livreddende, men blir over tid en betydelig samlet mengde stråling. Fram til nå har det vært begrenset kunnskap om hvor mye stråling barn med hjertesykdom mottar totalt, og hvordan dette varierer med alder, diagnose og type undersøkelse.
Dette doktorgradsprosjektet har studert barn med medfødt hjertesykdom i Norge gjennom nesten 50 år, fra 1970-tallet og fram til i dag. Data ble samlet inn fra sykehusjournaler og bildesystemer for å kartlegge hvor ofte strålebaserte undersøkelser ble brukt, og hvordan stråledosene har endret seg over tid. Forskningen er en del av et stort europeisk prosjekt kalt HARMONIC (Health Effects of Cardiac Fluoroscopy and Modern Radiotherapy in Pediatrics), som har som mål å bedre forstå mulige langsiktige helseeffekter av medisinsk stråling hos barn.
Resultatene viser at hjertekateterisering er den største kilden til stråleeksponering for barn med medfødt hjertesykdom, særlig for barn med mer komplekse hjertefeil som trenger gjentatte prosedyrer. Barn med enklere hjertefeil gjennomgår vanligvis færre prosedyrer og mottar derfor langt lavere stråledoser. Studien viser også at stråledosene ved hjertekateterisering er redusert med mer enn halvparten de siste to tiårene. Denne forbedringen henger sammen med bedre teknologi, sikrere utstyr og økt fokus på strålevern.
Samlet sett viser funnene at leger bruker stråling når det er medisinsk nødvendig, og at det er gjort betydelige tiltak for å redusere stråleeksponeringen over tid. Denne forskningen bidrar til å gi leger, myndigheter og foreldre bedre forståelse av bruk av stråling i behandling av barn med hjertesykdom, og støtter sikrere behandling for barn både i dag og i framtiden.