Koen van de Merwe, forsker i DNV og tidligere nærings-ph.d.-kandidat ved doktorgradsprogrammet i nautiske operasjoner ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), har gjennom sitt prosjekt vist hvordan nærings-ph.d.-ordningen kan gi både personlig utvikling og strategisk verdi for bedriften. «Det var en flott opplevelse, men også krevende. Jeg er glad for at jeg gjorde det – og at jeg ikke trenger å gjøre det igjen. Jeg har veldig gode minner», sier Koen med et smil.
En strategisk investering i ansatte
DNV har lang tradisjon for å støtte ansatte gjennom nærings-ph.d.-løp. For Koen startet reisen med en intern utlysning i forskningsavdelingen. «Det er en investering i ansatte. Man får igjen i form av kompetanse, og det gjør bedriften attraktiv for faglig ambisiøse medarbeidere», forklarer han. Samarbeidet mellom USN og DNV har blant annet ført til et nytt innovasjonsprosjekt finansiert av Forskningsrådet: BZERO, der USN er FoU-leverandør og Koen leder en av arbeidspakkene. Han trekker også frem et høydepunkt fra doktorgradsforsvaret, der den anerkjente internasjonale fagpersonen Mica Endsley, direktør i SA Technologies og tidligere sjefsforsker i det amerikanske luftforsvaret, var med hybrid fra USA som opponent under disputasen. Mica har nå også blitt en verdifull samarbeidspartner; «…Via henne har jeg kommet i kontakt med andre store navn innenfor mitt fagfelt, slik at mitt nettverk er betraktelig utvidet. Det er utrolig verdifullt at man i dag kan samarbeide digitalt med de beste i verden»
Fra konsulent til forsker
Etter flere år som konsulent ønsket Koen fordypning. «Som konsulent har man en travel hverdag der man går veldig fort fra det ene til det andre og man blir dratt i mange retninger. Jeg ønsket å lære mer og gå i dybden. Det fikk jeg gjennom ph.d.-løpet», sier han. Veien inn i akademia var litt krevende i starten med mye papirarbeid og koordinering mellom universitet, Forskningsrådet og DNV. «Det var en catch-22: Universitetet krevde finansiering, og Forskningsrådet krevde opptak. Men vi kom oss gjennom det» sier han.
Korona, hjemmekontor og motivasjon
Ph.d.-løpet startet midt under pandemien, med hjemmekontor og små barn. Koen kjente på viktigheten av det å ha et miljø rundt seg. «Som doktorgradsstudent trenger man tid og rom til å fordype seg, men også kollegaer å sparre med. Det er en balansegang», sier han. «Motivasjonen gikk ned, men støtten fra veiledere og forskergruppen ved USN hjalp meg gjennom den tøffe starten.» Støtten fra veilederne ved USN, Salman Nazir og Steven Mallam, ble avgjørende. De hjalp ham med å spisse prosjektet og utfordret ham til å publisere i anerkjente tidsskrifter. «Alt snudde da jeg fikk min første publikasjon og gjennomførte midtveisevalueringen med suksess», forteller han.
Fordypning og faglig utvikling
Koens prosjekt om menneskelig interaksjon med autonome systemer i maritim sektor har gitt konkrete resultater:
- Bidrag til et nytt kravdokument ("class notation") i DNV
- Etablering av et nytt forskningsprosjekt med USN
- Økt forståelse for hvordan operatører kan overvåke autonome skip
«Det er ikke bare å fjerne operatørene fra broen. Først må teknologien støtte dem. Jeg har alltid vært skeptisk til overdreven teknologioptimisme, realisme er viktig», sier han. Han fremhever hvordan nærings-ph.d.-en gir tilgang til industridata og reelle problemstillinger og bruke industrien som laboratorium. «Jeg fikk tilgang til skip og navigatører gjennom DNV. Det hadde vært vanskelig uten den tilknytningen», sier han. Fordelen ligger i den tette koblingen mellom industri og akademia, der kandidatene ofte har fartstid i næringen de forsker på. Når han sammenligner nærings-ph.d.-ordningen med et tradisjonelt ph.d.-løp ved universitetet, ser han at nærings-ph.d.-en gir bedre tilgang til verdifulle data, mens universitetsansatte kanskje har større akademisk frihet. «Vi trenger også rom for grunnforskning og forskning som ikke styres av industrien. Så lenge disse sporene går parallelt, får vi det beste fra begge verdener», sier han. En vanlig utfordring ved å forske i bedrift er at akademia og arbeidsgiver kan stille ulike krav. Dette har ikke vært tilfelle for Koen, som gikk fra konsulentavdelingen til forskningsavdelingen da han startet sin ph.d. «Der hadde jeg tid og rom til å forske. En kollega som tok doktorgrad mens hun jobbet i konsulentavdelingen for nesten ti år siden, slet med å finne en god balanse. Det er lett å bli "spist opp" av andre oppgaver», sier han.
Fordeler og balanse
Koen mener at nærings-ph.d.-en gir en verdifull kobling mellom akademia og industri. «Man får både spisskompetanse og faglig dybde, samtidig som man jobber med anvendt forskning. Det krever tett oppfølging fra akademia for å sikre god akademisk kvalitet, men gir stor verdi», sier han. Han opplevde god balanse mellom kravene fra arbeidsgiver og universitet. «DNV satte av 75 % av tiden til doktorgradsarbeidet, og mine leveranser var vitenskapelige publikasjoner. Det var ingen motstridende krav», sier han.
Forskning med samfunnsrelevans
Koens forskning på menneskelig overvåkning av autonome systemer har bred relevans. «Prinsippene jeg har forsket på gjelder også i andre industrier og i samfunnet generelt, som AI-systemer på kontor-PC-er», sier han.
Råd til ledere
Til ledere i andre bedrifter har Koen et klart råd: «Nærings-ph.d.-ordningen er en veldig god idé. Man får ansatte med dyptgående fagkompetanse, forankret i akademia, som kan bidra til bedriftens utvikling», sier han.