Forskningsgruppen for estetikk arbeider med studiet av ulike typer gjenstander som oppfattes som bærere av estetiske egenskaper. Dette vil i hovedsak – men ikke utelukkende – være gjenstander som faller inn under vårt moderne kunstbegrep. I vår utforskning av dette omfattende gjenstandsområdet tar vi vårt primære utgangspunkt i den humanistiske fagtradisjonens mangfoldige repertoar av teoretiske og metodiske verktøy. Ved hjelp av disse verktøyene vil vi forsøke å tematisere viktige sider ved de estetiske objektene som sådan, men en objektorientert tilnærming vil suppleres med ulike typer av kontekstualiserende perspektiver etter behov.
Estetiske grunnlagsspørsmål
Estetiske objekter kan ansees som objekter med en spesifikk værensmodus, og hva som gjør at de kan klassifiseres nettopp som estetiske objekter, vil i seg selv være ett av flere teoretiske grunnlagsspørsmål som vi i gruppen vil undersøke ut fra perspektiver opparbeidet innen filosofisk estetikk og estetiske disiplinfag. Teoretiske, begrepsorienterte undersøkelser av slike grunnleggende spørsmål vil i midlertid kombineres med analyser av spesifikke kunstverk.
Kunst som representasjon og konstruksjon
Relasjonen mellom verk og virkelighet – herunder kunstens dobbelte karakter av å være representasjon og konstruksjon – vil være en annen tematikk som fordrer bruk av både teoretiske og analytiske tilnærminger. F.eks. er samtidens «virkelighetslitteratur» et gjenstandsfelt som vil kunne tematiseres på en produktiv måte innenfor rammene av den mimesis-debatten som har pågått helt siden Platon. Hvor grensene går for hva som kan representeres, er en klassisk problemstilling som dukker opp igjen i tilknytning til både denne litteraturen og andre estetiske fenomener i samtiden, en problemstilling som faller inn under gruppens arbeidsområde. Det samme gjelder det minst like aktuelle spørsmålet om hvor grensene går for hva som bør representeres. I arbeidet med dette siste spørsmålet vil estetikkfaglige perspektiver måtte suppleres av moralfilosofiske refleksjoner.
Kunstens eksistensielle kraft
Moralfilosofisk tematisering av kunst vil ofte handle om de estetiske uttrykkenes virkning. Kunstens virkningsområde griper imidlertid langt ut over den moralske sfæren i snever forstand: I den estetiske resepsjonsprosessen veves emotive og kognitive momenter sammen på en slik måte at våre kunstmøter kan bidra til livsendrende opplevelser og dype erkjennelser, og i kraft av dette har kunsten et stort potensial for personlig utvikling og dannelse, både i og utenfor skoleverket. En undersøkelse og synliggjøring av kunstens eksistensielle kraft er derfor noe vi vil rette vårt fokus mot i forskningsgruppen for estetikk.
Estetisk vurdering og kvalitet
Innholdet i kunstmøter – enten de oppleves som eksistensielt rystende eller ikke – kan representeres i skrift og tale, av alt fra profesjonelle kritikere til barn som deltar på skolekonserter. Slike representasjoner av hva som skjer i den enkeltes møter med kunstuttrykk kan i sin tur gjøres til gjenstand for utforskning, blant annet med fokus på synliggjøring av kunstens kraft (som beskrevet i forrige avsnitt), men også med fokus på det vurderings-aspektet som gjerne inngår i beskrivelsen av kunstopplevelser. I forlengelsen av dette vil estetisk vurdering og kvalitet fremstå som en viktig forskningstematikk for gruppen.
Fortolkning av fortidens og samtidens kulturuttrykk
Vår vurdering av et kunstverk vil som regel være avhengig av hvorvidt vi fornemmer at verket taler til oss. Således vil et verk som fremstår som uforståelig i regelen gis en negativ vurdering. Vurderingen er derfor dels relatert til resepsjonsprosessens kognitive aspekter, slik disse inngår bl.a. i det fortolknings-arbeidet som utløses i et kunstmøte. Noen kunstverk fremstår som mer fortolkningstrengende enn andre, og en tradisjonelt viktig arbeidsoppgave for humanister har vært – og er fortsatt, også for forskningsgruppen – å bidra på en kompetent måte til et slikt fortløpende fortolkningsarbeid som gir liv til fortidens og samtidens kulturuttrykk. I sitt fortolkningsarbeid vil gruppen tendere til å innta en temmelig eklektisk holdning til teoretiske og metodiske verktøy, og man vil trekke veksler på både historiske og systematiske perspektiver fra den humanistiske fagtradisjonen. Analytisk sterke «nærlesninger» vil således kunne kombineres med ulike varianter av historisk-biografiske tilnærminger.
Refleksjoner over estetisk praksis
Fortolkningsmomentet utgjør en viktig del av den estetiske resepsjonsprosessen, en prosess som estetisk forskning tradisjonelt har viet stor plass. I de estetiske disiplinfagene på humanistiske fakulteter har man oftest vært mindre opptatt av produksjonsprosessen og av det man kan kalle «estetisk praksis», men de sterke innslagene av utøvende miljøer ved HSN – som utgjør en viktig stamme i institusjonens Ph.D.-program i kulturstudier – tilsier at refleksjoner rundt estetisk praksis og produksjon vil være et sentralt arbeidsområde også for forskningsgruppen for estetikk.