Forskningen omfatter kunstnerisk forskning med fokus på mulighetsbetingelser i forholdet mellom materialer, produksjonsteknologier og handlingsbåren kunnskap, samt mer overgripende teoretiske perspektiver på gjensidigheten mellom teknologi, estetisk praksis og identitetsprosesser.
Hva forsker vi på?
Tradisjonsbegrepet assosieres ofte med bevaring av kulturelementer fra fortiden. Men i like stor grad handler tradisjon om videreføring, endring og bruk i samtiden; om hvordan kunnskap og ferdigheter overføres og preges av overføringen. På tilsvarende måte blir forholdet mellom kulturelle uttrykk og ny teknologi gjerne omtalt i termer av årsak-virkning-sammenhenger og assosiert med noe som bryter med tradisjonen. Dette kan føre til at viktige kontinuiteter i kulturelle praksiser og tankemåter overses. På denne bakgrunnen søker prosjektet ny innsikt i det dynamiske forholdet mellom tradisjon som prosess og teknologisk praksis.
Teknologi/teknologisk praksis er her bredt definert og omfatter tradisjonskunstens teknologiske og materielle forutsetninger (produksjons- og distribusjonsteknologi) så vel som de teknikker/praksiser som medierer mellom idé, uttrykk og representasjon (spille-/syngeteknikk, handverkskunnskap, formidlingsmedium). Til dette hører følgelig også et læringsperspektiv hvor læring forstås både som praksis, pedagogikk og som kunnskapsteoretisk premiss i studiet av teknologiske og estetiske prosesser.
Forskningsdisipliner
Forskningsgruppen har en utpreget tverrfaglig tilnærming og baseres på to hovedsøyler:
- Musikkvitenskapelig forskning med vekt på sammenhengen mellom teknologi, lærings- og praksisformer og tradisjonsprosesser.
- Tradisjonskunstforskning med vekt på design, materialitet og didaktikk i et teknologisk perspektiv.
Synergier mellom disse hovedsøyler og undertemaer etterstrebes, og forskningen tar i bruk et bredt tilfang av metoder og innfallsvinkler, inkludert kunstnerisk/praksisorientert forskning, etnografi/intervjuer, historiografi, diskursanalyse, rytme-/soundstudier og fremføringsanalyse.
Samarbeidspartnere og nettverk
- Moholy-Nagy University of Arts and Design, Budapest (gjennom prosjektet Future Traditions)
- McGill University, Montreal (gjennom prosjektet Cultures on the Move)
- Oldenburg University (gjennom prosjektet Cultures on the Move)
- Dundalk Institute of Technology (ERASMUS og forskning)
- Internasjonalt nettverk innen rytmeforskning
- NOTAM (gjennom prosjektet Konstruksjon av tonalitet i nordisk folkemusikk)
- Telemarksforskning (gjennom prosjektet Tradisjonsmusikk, opphavsrett og kulturelt eierskap i en digital tidsalder)
Pågående og planlagt forskning
Dette er et interdisiplinært samarbeid mellom forskere, lærere og handverkere/kunstnere/designere fra Norge og Ungarn og drives fram i samarbeid med Moholy-Nagy University of Arts and Design (Budapest)
Prosjektet undersøker mulighetsbetingelsene i refortolkninger av folkekunstens rike arv innen ornamenter med et mål om å aktualisere det dynamiske og samtidsrelevante i tradisjonelle uttrykksformer.
En annen målsetting er å utvikle nye undervisnings- og forskningsmetoder gjennom å kombinere og integrere state-of-the-art teknologi med tradisjonelle handverksteknikker innen tekstil, tre og metall.
Prosjektet er også et ledd i å etablere et langsiktig samarbeid mellom de involverte institusjoner.
Prosjektet vil undersøke hvordan endringer på musikkfeltet speiler mer generelle samfunnsendringer.
Det samlende perspektivet handler om eierskap til og definisjonsmakt over kulturelle resurser i en tid hvor mange etablerte institusjoner er i ferd med å spille ut sin rolle.
Utgangspunktet er hvordan musikk i alt større grad skapes, forstås og vurderes gjennom ulike delingskulturer som opererer på tvers av kulturelle grenser og arbeidsdelinger. Denne utviklingen henger tett sammen med teknologiske forhold, da spesielt bruken av interaktive medier, og blir i prosjektet en plattform for å reflektere over fremveksten av nye tankeregimer og kulturelle ordninger på samfunnsnivå.
Dette er et planlagt NFR-prosjekt under ledelse av Mats Johansson
Kunstnerisk utviklingsarbeid med fokus på designprosesser og materialitet (Bodil Akselvoll, Mari Rorgemoen, Arne Magnus Johnsrød); praksisorientert forskning på handverkspraksiser og bærekraftig utvikling (Veronika Glitsch); didaktisk forskning med fokus på lærings- og traderingspraksiser (Mari Rorgemoen, Ragnhild Knudsen); teoretisk-empiriske studier av forholdet mellom teknologi og estetisk praksis (Tellef Kvifte, Ånon Egeland, Benjamin Rygh, Mats Johansson).
Ånon Egeland, Per Åsmund Omholt og Ragnhild Furholt: Transkripsjon, tolkning og rekonstruksjon.
Analyse av kildemateriale som fortolkende praksis: studier av eldre musikkopptak og notenedskrifter med fokus på spørsmål kring stil, tolkning, variantdannelse, samt muligheter og begrensninger i transkripsjons-/representasjonsteknologi.
Ragnhild Knudsen og Frode Nyvold: Tradisjon, mediering og kulturell identitet.
Forskning på hvordan tradisjonsprosesser og -forståelser blir mediert og konstituert gjennom teknologisk og kulturell praksis.
Tellef Kvifte, Per Åsmund Omholt, Ragnhild Furholt og Mats Johansson: Rytme- og tonalitetsstudier i teknologisk perspektiv.
Mats Johansson og Ola Berge (Telemarksforskning): Tradisjonsmusikk, opphavsrett og kulturelt eierskap i en digital tidsalder.
Pågående ph.d.-prosjekt
Norskbygde fioliner fram til 1850: Konstruksjon, rekonstruksjon og revitalisering
Contemporary keening: Experience, affect and transformation
Fraseringspraksis på tvers av slåtteinstrumenter: Metodeutvikling, og komparativ analyse
The merge of new technology in traditional craft: Towards sustainable practice
