Tildelingen ble kjent rett før jul, da søknadsresultatene for mange av årets store utlysninger hos Forskningsrådet ble offentliggjort. Årets resultat viser en fortsatt positiv utvikling for USNs søknader til Forskningsrådet.
Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fikk tilslag på hele fem søknader, med en samlet sum på rundt 62 millioner kroner. I tillegg er USN partner i en rekke andre prosjekter som også er blitt godkjent.
– Alle fakultetene er med
– Det er flott å se at uttellingen har økt parallelt med økt støtte fra, og samarbeid med, forskningsavdelingen vår om søknadsarbeidet. Det er spesielt gledelig i år at de tildelte prosjektene er fra mange ulike fagområder, og at alle våre fire fakulteter er involvert. Prosjektene synliggjør på den måten mangfoldet vårt. Det blir spennende å følge disse prosjektene fremover; her kan det genereres mye viktig og direkte samfunnsnyttig kunnskap, sier viserektor for forskning, Heidi Ormstad.
Forsker- og samarbeidsprosjekt
Tre av prosjektene USN koordinerer får støtte gjennom regjeringens 2,7 milliarder kroner store investering i nyskapende forskning. Disse prosjektene representerer banebrytende forskning innen mikroteknologi, og avansert vitenskapelig tenkning innen kulturperspektiver og utdanningsledelse.
De to øvrige prosjektene USN skal koordinere får støtte gjennom regjeringens 1,6 milliarder kroner store investering i forskningsprosjekter som skal løse store samfunns- og næringslivsutfordringer. Disse samarbeidsprosjektene gjør det mulig for USN å jobbe tett med andre universiteter i inn- og utland, samt lokale skoler og kommuner for å takle samfunnsutfordringer knyttet til utdanning og eldreomsorg.
Flere gode dager hjemme
Prosjektet «Flere gode dager hjemme» søkte om 16 millioner kroner fra Forskningsrådet, og får også støtte fra de fire kommunene Horten, Porsgrunn, Nome og Stavanger. Dette er en studie med eldre pasienter som mottar hjemmesykepleie, deres pårørende og helsepersonell i den kommunale helsetjenesten.
– Vi skal utvikle kunnskap om forhold av betydning for flere gode dager hjemme for eldre, og for å støtte familiene i å oppnå dette, forteller professor Grethe Eilertsen, som leder prosjektet.
Studien skal også utforske en systematisk, simuleringsbasert opplæring av tverrprofesjonelle team når det kommer til å foreta ulike kliniske vurderinger, herunder skrøpelighet, syn og hørsel hos eldre pasienter.
Lærerfrafall
Prosjektet «STEP» søkte om 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Dette er en studie som skal møte utfordringer i samfunnslivet som krever tiltak for at flere nyutdannede lærere forblir i skolen.
Statistikken viser at vi kommer til å mangle sirka 4000 lærere i 2030. De fleste lærerne som forlater yrket, gjør dette i løpet av sine første år som lærer.
– Vi er opptatt av å få mer kunnskap om overgangen fra lærerstudent til lærer, men også kunnskap om hva som kan bidra til at nyutdannede lærere forblir i yrket, sier førsteamanuensis Eva Bjerkholt, som leder STEP-prosjektet.
Forskerne skal studere det første kullet som er utdannet etter reformen i lærerutdanningen, altså det første kullet med lærere med mastergrad, og disse blir uteksaminert i 2022.
– Hensikten med forskningsprosjektet er å bidra med kunnskap som får betydning for videre politikkutvikling, når det gjelder utvikling og implementering av helhetlige og bærekraftige nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede lærere, sier Bjerkholt.
Mikrosensorer og syn
Prosjektet «PHOTOSENSE» søkte Forskningsrådet om 12 millioner kroner i støtte. Målet er å utvikle mikrosensorer som gjør det mulig å kartlegge funksjonen til lyssensitive proteiner som er høstet fra en bestemt type bakterier.
Disse proteinene vil forskerne integrere i et implantat som kan erstatte ødelagte fotoreseptorer i øyets netthinne.
– I prinsippet vil dette kunne gi synet tilbake til personer som har blitt blinde av en øyesykdom, sier professor Erik Andrew Johannessen, som leder prosjektet.
Skolelederes handlingsrom
Prosjektet «CLASS» søkte om 12 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet. Dette er en studie av kommunale utdanningslederes og skolelederes profesjonelle autonomi i Norge, Sverige og Tyskland.
Målet er å utvikle kunnskap om hvilke faktorer som innvirker på lederes handlingsrom i og mellom utdanningssystemets nivåer innenfor ulike styringssystemer.
– Studien skal også utforske hva en hensiktsmessig balanse mellom styring og lokalt handlingsrom innenfor utdanningsfeltet kan være, ved å se nærmere på politikkområder som inkludering, vurdering og pandemi, sier professor Tine Sophie Prøitz, som leder prosjektet.
I prosjektet deltar forskere fra USN, Uppsala Universitet, Stockholm Universitet, OsloMet og Universitetet i Wien.
Islamisme og fotball
Prosjektet «Cultures in conflict? How islamists cope with football» søkte Forskningsrådet om ti millioner kroner i støtte. Forskerne tar utgangspunkt i motsetninger mellom islamisme og fotball i Midt-Østen.
De islamistiske bevegelsene har et anstrengt forhold til både fotball og andre former for verdslig og folkelig kulturliv som ikke følger en religiøs regi, og som er del av en mer global kultur.
– De største opposisjonsbevegelsene i regionen er både kulturelt og politisk dominert av islamister. Samtidig er fotball svært populært og var flere steder en viktig base for politisk mobilisering under «den arabiske våren» i 2011, forteller professor Hans Kristian Hognestad, som leder prosjektet.
Han legger til at i tida etter den arabiske våren har de islamistiske bevegelsene møtt en rekke kulturelle utfordringer, som i praksis har truet det ideologiske hegemoniet deres.
Forskerne skal utforske disse motstridende kulturelle og politiske kreftene, med fotball-VM i Qatar 2022 som et sentralt sportslig og politisk bakteppe.