– Et demokratisk problem for idretten og samfunnet

Feirende fotballag.
Rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme» ble presentert 10. februar.

I en helt ny rapport om rasisme og mangfold i idretten konstaterer USN-forskere at deltakelse i norsk idrett i for liten grad gjenspeiler mangfoldet i samfunnet. – Vi ser at vi ikke er gode nok, sier idrettspresident Berit Kjøll.


I kjølvannet av drapet på George Floyd og protestene som fulgte våren og sommeren 2020, ble det norske samfunnet og idretten utfordret på manglende bevissthet om og anerkjennelse av rasisme og diskriminering. 5. juni vedtok Norges Idrettsforbund (NIF) en egen resolusjon om rasisme, og idrettspresident Berit Kjøll varslet flere tiltak for å forebygge og håndtere rasisme i norsk idrett.

Ett av disse tiltakene var en kartlegging av hva sentrale organisasjonsledd gjør for å forebygge og håndtere rasisme, samt hva de gjør for å rekruttere mennesker med minoritetsbakgrunn i styrende organer.

Har ikke fungert etter hensikten

Det er professor Elsa Kristiansen ved Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap og førsteamanuensis Lasse Sonne ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap ved USN som har laget rapporten på oppdrag fra Norges Idrettsforbund (NIF).

Kartleggingen har resultert i statusrapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme», som ble presentert på en pressekonferanse onsdag 10. februar. 

Kristiansen og Sonne konkluderer i rapporten med at vedtakene og målene for å bekjempe rasisme i norsk idrett ikke har fungert etter hensikten, og antyder at problemet ligger i implementeringen.

– Vi ser at vi ikke er gode nok, selv om vi har det som mål. Det er ikke idrettsglede for alle når vi ikke speiler samfunnet blant både utøvere, trenere og ledere, sier idrettspresident Berit Kjøll.

Idrettspresident Berit Kjøll

Ikke "ond vilje" 

Rapporten synliggjør tendenser som kan være et resultat av strukturell rasisme eller strukturell diskriminering i idretten, altså at mange med minoritetsbakgrunn er utelukket fra å delta, både som utøvere, trenere og tillitsvalgte. 

Regjeringens politikk er imidlertid tydelig når det gjelder å bekjempe rasisme og diskriminering, og det samme gjelder for mange internasjonale organisasjoner som Norge er medlem av.

Derfor er ikke en strukturell diskriminering et resultat av politiske vedtak i Norge eller utlandet, men av problemer med implementeringen, skriver forskerne i rapporten.

– Strukturell rasisme er det vi ikke legger merke til i det daglige, som vaner og kulturforskjeller som kan ha en effekt uten at vi er klar over det. Men den manglende implementeringen vi finner er ikke tilsiktet eller et resultat av ond vilje. Det kan være mangel på ressurser, som penger, eller mangel på kunnskap og opplæring, sier Sonne. 

For eksempel er det flere forbund som har påpekt mangel på øremerkede midler til bekjempelse av rasisme og diskriminering. 23 forbund svarer at de planlegger tiltak i 2021 med mål om økt rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn. 

– Tiltak som kan gjøre det lettere for forbundene er infomateriale, kampanjer, gode kurs og opplæringsmateriale på engelsk, sier Kristiansen.

Elsa Kristiansen er professor ved USN.

Lav deltakelse blant minoriteter

Svarene fra forbundene viser at deltakelse av personer med synlig minoritetsbakgrunn i organsiert idrett er relativt lav, og bare i begrenset grad speiler samfunnet som helhet.

I tillegg er få øremerkede midler avsatt til tiltak mot rasisme og diskriminering, og til å øke antall personer med synlig minoritetsbakgrunn som utøvere, ledere eller i andre verv. Det pekes også på at det er få idrettsanlegg i områder hvor mange personer med synlig minoritetsbakgrunn bor.

Undersøkelsen viser også at opplæring i forebygging og håndtering av rasisme og diskriminering er relativt begrenset, og at rundt to tredjedeler av særforbundene ikke har gjennomført noen form for opplæring. 

Konsekvensene av dette mønsteret er at idretten med idrettsorganisasjonene risikerer å bli bidragsytere til sosial ekskludering, diskriminering og rasisme i stedet for å bidra til sosial inkludering, konkluderer Kristiansen og Sonne i forskningsrapporten. 

Trenger mer kunnskap

Kristiansen og Sonne konstaterer at implementeringen av vedtakene og målene til idretten ikke har fungert etter hensikten, men rapporten kan ikke svare på hva årsaken til den manglende implementeringen av statens politiske vedtak er. Det samme gjelder politiske vedtak i mange av de internasjonale organsisasjonene som Norge og norsk idrett er medlem av. 

– Denne undersøkelsen gir et innblikk i at noe må gå i retning i av at noe er strukturelt feil når mangfoldet mangler. Men hva det er, vet vi ikke ennå. Da må vi gå dypere inn i hva som er årsaken til dette, sier Sonne.

Kristiansen og Sonne ønsker mer kunnskap om hva som skjer i de forskjellige leddene i idrettene og ute i forbundene. 

"Dette er et demokratisk problem, både for idretten og for samfunnet generelt. Flere og dypere analyser er påkrevd for å finne årsakene til den manglende implementering," skriver de i rapporten. 

Stort ønske om arbeid mot rasisme

Håvard B. Øvregård er seniorrådgiver i Norges Idrettsforbund. Han orienterte om hva som vil skje videre i arbeidet mot rasisme og diskriminering i idretten. 

– Denne undersøkelsen har svarprosent på 100, og det er ganske uvanlig. Det er et signal om at forbundene våre tar dette på alvor. 47 av 55 forbund har kommet med konkrete ønsker om tiltak til NIF. Disse skal vi gå gjennom og se hva vi kan gjøre for å gjøre det lettere for dem, sier Øvregård.

Han håper og tror at arbeidet som er lagt ned av Kristiansen og Sonne kan ha en verdi for andre områder i samfunnet enn bare idretten.

– Erfaringene vi har gjort vil være til stor nytte for andre deler av frivilligheten, som kulturlivet. Det er en stor mangel på kunnskap på dette området, ikke bare i idretten. Vi håper vi kan dele dette med så mange som mulig og at denne kunnskapen kan være til hjelp for andre, sier han. 

Den videre oppfølgingen av rapporten skal tas opp i idrettsstyret 15. og 16. mars.

Mer om rapporten

"Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme."

  • Statusrapport om rasisme og idrett, laget av professor Elsa Kristiansen og førsteamanuensis Lasse Sonne ved USN.
  • Utført på oppdrag fra Norges Idrettsforbund (NIF)
  • Samtlige 55 særforbund i Norges Idrettsforbund har deltatt.
  • Gjennomført i desember 2020 og offentliggjort 10. februar 2021.
  • Består av sju delundersøkelser som tar for seg blant annet varslingssaker og rapporteringssystemer, hvilke regelverk de ulike forbundene har, hva slags forebyggende arbeid de gjør, og hvilke midler de har å bruke på dette arbeidet.

Hovedfunn

  • Deltakelse av personer med synlig minoritetsbakgrunn i organsiert idrett er relativt lav, og speiler bare i begrenset grad samfunnet som helhet.
  • Det er få øremerkede midler avsatt til tiltak mot rasisme og diskriminering, og til å øke antall personer med synlig minoritetsbakgrunn som utøvere, ledere eller i andre verv. 
  • Det er få idrettsanlegg i områder hvor mange med minoritetsbakgrunn bor.
  • Opplæring i forebygging og håndtering av rasisme og diskriminering er relativt begrenset, og rundt to tredjedeler av særforbundene har ikke gjennomført noen form for opplæring.
  • Det er tendenser til strukturell rasisme/diskriminering samt insitusjonalisert diskriminering i idretten (tendenser til ekskludering i stedet for inkludering)
  • Men manglende implementering er ikke nødvendigvis tilsiktet eller resultat av "ond vilje".
  • Årsaker kan være mangel på ressurser som penger, og mangel på kunnskap, kompetane og opplæring.
  • Vi trenger mer kunnskap og dypere analyser for å få mer innsikt i årsakene til manglende implementering, og mer kartlegging av manglende ressurser og manglende opplæring.