– Migranter har ofte høy kompetanse og erfaringer med seg i bagasjen, men de møtes ofte av standardiserte kurs og lange introduksjonsprogrammer som hindrer rask inkludering, sier professor Annett Arntzen ved USN Handelshøyskolen.
Hun har vært prosjektleder for forskningsprosjektet "Arbeidsinkludering av innvandrere – økte muligheter for arbeid og entreprenørskap gjennom samskaping".
Forskningsprosjektet ble avsluttet med en konferanse i Larvik 19. november, der forskerne presenterte noen av funne sine.
De har blant annet studert 100 deltakere i ti norske entreprenørskap-støtteprogrammer. De har også sett på erfaringer fra Tyskland, Danmark og Sverige.
Arntzen sier målrettet støtte til migranter med ambisjoner om å starte egne foretak kan frigjøre potensialet deres, understøtte verdiskaping og styrke norsk næringsliv.
– Resultatet er tydelig: Forskjellene mellom migranter og ikke-migranter er mindre enn mange tror. Det som virkelig teller, er om entreprenøren er transnasjonal; det vil si om innvandreren har med seg en virksomhetsidé, kunder eller nettverk fra hjemlandet, sier Arntzen.
Les mer om funnene i kronikken som hun har skrevet sammen med to andre forskere i prosjektet, førsteamanuensis Yngve Dahle og seniorforsker Lars Ueland Kobro. (Den er basert på forskningsresultater fra arbeidspakken som Kobro har ledet: "WP2 - Entreprenørskapsveien inn til arbeid").
Kronikk: Migranter kan styrke norsk næringsliv – hvis støtten tilpasses
Migranter omtales ofte som utfordringer. Forskning fra Universitetet i Sørøst-Norge viser et annet bilde:
Migranter har ofte høy kompetanse og erfaringer med seg i bagasjen, men de møtes ofte av standardiserte kurs og lange introduksjonsprogrammer som hindrer rask inkludering. Målrettet støtte til migranter med ambisjoner om å starte egne foretak; det vi kaller migrantentreprenører, kan frigjøre deres potensial, understøtte verdiskaping og styrke norsk næringsliv.
I forskningsprosjektet Arbeidsinkludering av innvandrere – økte muligheter for arbeid og entreprenørskap gjennom samskaping har vi studert 100 deltakere i ti norske entreprenørskap-støtteprogrammer. Vi har også sett på erfaringer fra Tyskland, Danmark og Sverige.
Resultatet er tydelig: Forskjellene mellom migranter og ikke-migranter er mindre enn mange tror. Det som virkelig teller, er om entreprenøren er transnasjonal; det vil si om innvandreren har med seg en virksomhetsidé, kunder eller nettverk fra hjemlandet.
Migranter som flytter eller flykter til Norge, er ikke «tomme ark». Vi ble overrasket over hvor mange i vår studie som hadde viktige ressurser for forretningsdrift med seg da de kom.
Transnasjonale entreprenører bringer med seg kunder, produkter, kompetanse, nettverk og erfaring fra flere land. De kan bygge broer mellom markeder, skape nye kunde og leverandørrelasjoner i Norge, og de kan gi norsk næringsliv et internasjonalt løft.
Støttetiltak for disse bør ikke være et standard kurs. Støtten må være skreddersydd. De norske støtteprogrammene for entreprenørskap må forstå migrantenes situasjon og erfaring. Å bygge migrantenes kompetanse og ressurser inn i støtteprogrammene gjør en forskjell. Det gjøres sjeldent.
Barrierene er dessverre mange. Det er vanskelig å få tilgang på kapital, den utdanningen migrantene har med seg fra hjemlandet anerkjennes ofte ikke, og mange må gjennom lange introduksjonsprogrammer før de kan starte- eller videreføre sin egen business. Kunnskap om norsk språk og kultur oppfattes ikke som relevant når kunder og leverandører befinner seg i utlandet. Derfor oppleves dette som «strafferunder» i stedet for hjelp og støtte.
Internasjonale erfaringer viser at lokalt forankrede og fleksible økosystemer fungerer best. Her kan migrantenes egne ressurser og nettverk tas i bruk. Norge bør derfor ikke se entreprenørskap som et isolert integreringstiltak. Det må i stedet bli en arena for medvirkning, samskaping og verdiskaping.
For å få dette til, må politikere, offentlige myndigheter og ledere gi og få handlingsrom til å samarbeide, både med migrantene selv og aktører i økosystemet rundt dem; frivillige organisasjoner, lokale prosjekter, næringsliv og offentlige tjenester utenfor de næringspolitiske virkemidlene. Vi trenger en kultur som tør å tenke nytt og som våger å arbeide utenfor forvaltningssystemets snevre rammer. Innenfor rammer av nye samarbeidsformer, skapes det større rom for innovasjon.
Migranter er ikke først og fremst et problem. De kan skape arbeidsplasser, økonomisk verdi og innovasjon hvis tiltakene de møter, rigges slik at den virkelig støtter i stedet for å hindre. Slik støttesystemer har rom og nysgjerrighet og interesse for migranters erfaring, talenter, nettverk og transnasjonale ressurser.
Av:
Annett Arntzen
Professor, USN Handelshøyskolen, Universitetet i Sørøst-Norge – prosjektleder og forsker i prosjektet “Arbeidsinkludering av innvandrere – økte muligheter for arbeid og entreprenørskap gjennom samskaping”
Lars U. Kobro. Seniorforsker, USNs Senter for Sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon
Yngve Dahle. Førsteamanuensis, USNs Institutt for helse, sosial og velferdsfag.