Vi vil ha kontrollen over strømforbruket selv

Bilde av strømmåler i sikringsskap.

Vi vil ikke gi energiselskaper og andre tilgang til å styre strømforbruket vårt hvis ikke vi sparer mye penger på det.


Energimarkedet i Europa er i endring. Overgangen fra fossilt brensel til fornybar energi krever mye strøm. Vi opplever kraftmangel, høye priser og mulig strømrasjonering til vinteren. Noe av løsningen kan ligge i selve strømnettet, mener mange.

Smarte nett eller «smart grids», tillater toveis distribusjon av strøm der forbrukere både henter ut og leverer energi. Det kan vise seg å bli et viktig verktøy, ifølge forskere ved USN Handelshøyskolen på Universitetet i Sørøst-Norge.

Avhengig av fleksible forbrukere

De har spurt tidlig brukere av smarthjem-teknologi om hvordan de ville stille seg til å gi fra seg litt av kontrollen.

Smarthjem eller smarthus er enkelt forklart fjernstyrt strømstyring koblet mot en hjemmesentral eller en app.

– Vi var interessert i dette fordi overgangen til fornybare smarte nett kan være avhengig av fleksibilitet hos forbrukerne. Fornybare kilder som sol og vind produserer ikke like mye strøm gjennom hele dagen. En overgang til fornybare kilder vil derfor være en utfordring for balansen i strømnettet, sier Marius Rohde Johannessen.

Han er en av USN-forskerne som nylig avsluttet et treårig forskningsprosjekt på smart strømstyring i regi av EU, med finansiering fra Forskningsrådet.

LES OGSÅ: 6 millioner i støtte til nanoforskning

Kontrollere etterspørsel i rushtiden

Rohde Johannessen sier løsningen på de ustabile leveransene enten vil være å ha reservestrøm eller å kunne kontrollere etterspørselen i «rushtiden».

Tidligere forskning har vist et betydelig potensial for energisparing og CO2 kutt gjennom smarthjem-teknologi. Utfordringen er at mange ser på denne teknologien som komplisert, tidkrevende og forstyrrende.

Rohde Johannessen og kollegaene ville derfor sjekke holdningene hos de som kanskje er mest motivert: De som allerede har installert slike systemer hjemme, og som har en sterk interesse for denne teknologien.

Ville de være villige til å gi fra seg litt av kontrollen?

Marius Rohde Johannessen er en av USN-forskerne som nylig avsluttet et treårig forskningsprosjekt på smart strømstyring i regi av EU. Bilde av ham.

Vil gjerne bidra, men vi må tjene på det

Forskerne tok kontakt med brukerne av to nettbaserte diskusjonsforum: En for smarthjem-styring og en for elbilentusiaster. De kontaktet også medlemmene av fire Facebook-grupper: for elbilentusiaster, smarte hjem og strømprising.

De la ut en nettbasert spørreundersøkelse og mottok 209 svar og en rekke kommentarer til poster de la ut.

95 prosent av de som svarte på forskernes spørsmål, var menn. Mer enn 70 prosent av dem foretrakk å bygge sitt eget smarthjem-system, eller hvis de kjøpte fra noen andre: gå inn i de avanserte valgene og endre systemet etter egen smak.

– Fordi det var selvvalgt å være med, kan vi ikke hevde at funnene våre er representative. De gir likevel en pekepinn på holdningene blant disse brukerne, sier Marius Rohde Johannessen.

Han forteller at de ser tydelig at mens de gjerne ønsker å bidra til et grønt energiskifte og kutte utgifter gjennom smarthjem-teknologi, så må det betydelige økonomiske støtteordninger til dersom de skal slippe noen utenforstående inn i systemet.

– Dette er i tråd med funn fra andre undersøkelser, ikke minst blant norske elbil-kjøpere, sier han.

Han sier undersøkelser blant elbil-kjøpere også har vist at mens hensynet til klima og luftforurensning er viktige grunner til bilbytte, er det de økonomiske besparelsene som er avgjørende for overgangen fra fossilt til elektrisk.

LES OGSÅ: Skal lede EU-forskning på eXtended Reality (XR)

Stoler ikke på selskapene

Samtidig avdekker svarene fra smarthjem-brukerne noe annet. Boligeierne stoler nemlig ikke på netteiere og strømselskaper, og vil derfor ikke gi dem tilgang til husets systemer. Som noen av dem skriver:

«Energiselskaper vil aldri få lov til å kontrollere noe i huset mitt. De har vist gang etter gang at de ikke er til å stole på, med sine skjulte vilkår og forhold.»

«Jeg stoler ikke på dem. Hva om noe går galt? Og hva hvis systemet er i stand til å kutte kostnader, vil det ikke komme tilbake til forbrukere.»

«Netteierne har forsømt å investere i nettet de siste 25 årene, mens de har betalt ut hundrevis av millioner til aksjonærer. Det er på tide at de tar tak i dette, uten å skyve den økonomiske byrden over på forbrukerne.»

– Det handler altså både om økonomi og tillit. I tillegg ser vi flere er bekymret for personvern og sikkerhet, og noen mener teknologien er for umoden, sier Rohde Johannessen.

Han mener energiselskapene og myndighetene har en jobb å gjøre:

– De må være villige til å belønne forbrukerne nok til å oppveie ulempene som de opplever ved å slippe andre inn i strømstyringssystemet hjemme. De må også ta på alvor den manglende tilliten og vise hva boligeierne selv kan tjene på dette. Det positive er at det finnes et ønske om å bidra, så lenge det kan slå positivt ut på strømregningen.

LES OGSÅ: Ny selvtest kan forutsi forverring av KOLS-symptomer

Smarthjem-teknologi

Mange har allerede tatt i bruk smarthjem-teknologi uten kanskje å være klar over det. Hvis du for eksempel har en Amazon Alexa eller en annen sentral som du kan styre med stemmekommando, så er du faktisk i gang.

I såkalte smarte hjem snakker de enkelte produktene med en felles sentral. På den måten kan hjemmet ditt hjelpe deg med å styre temperaturen og lyset i de forskjellige rommene, holde kontroll på alarmer, dørlåser, sensorer, støvsuger, høyttaleranlegg, kaffemaskin og andre elektriske apparater som vi har blitt så glad i.

En slik sentral kan også brukes for å tilpasse strømforbruket ditt til forskjellige tider på dagen.

Om forskningen

Dette forskningsarbeidet ble finansiert gjennom Norges Forskningsråd under ERA-Net Smart Grids Pluss, et initiativ for å finansiere forskning på smarte energisystemer.

Referanse:

Marius Rohde Johannessen, Lasse Berntzen, Boban Vesin, Qian Meng, Thomas Brekke, Inessa Laur: User Sentiments Towards Smart Grid Flexibility - A survey of early adopters' attitude towards allowing third parties to control electricity use in households. USN Handelshøyskolen, 2021.