Kristin Halvorsen har ledet Regjeringens kjernekraftutvalg, som overleverte sin 500 sider lange rapport til energiministeren tidligere i april. I går kom Halvorsen tilbake til hjembyen Porsgrunn og Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å dele utvalgets konklusjoner med folket.
Hovedessensen: Kjernekraft er for dyrt og tar for lang tid å få i drift til at utvalget anbefaler Norge å starte nå.

– Men vi anbefaler å etablere et nasjonalt kompetanseprosjekt for kjernekraft, for på den måten å forberede oss uten å investere for mye i noe vi ikke vet om blir noe av, sier Halvorsen.
Hun trekker fram forskning og utdanning som viktige arenaer for å bygge kunnskap og kompetanse for framtida.
LES OGSÅ: Et vitenskapelig bidrag til kjernekraftdebatten
Vil hindre polariserende samtaler
Det var USNs forskningssatsning på Energi, klima og miljø som inviterte til åpent folkemøte på studenthuset Fabrikken, i samarbeidet med Grenlandssamarbeidet IPR, som består av samtlige grenlandskommuner. Flere ordførere hadde også tatt turen til campus denne kvelden.
– Møteplasser som denne er viktige i en debatt som fort blir polarisert. Vi håper å legge til rette for informerte standpunkter og beslutninger, både for folk flest, men også politisk, sier Thomas Øyvang, som er leder for USNs strategiske forskningsområde.

I tillegg til Halvorsens innlegg, fikk de frammøtte også lære mer om hva kjernekraft egentlig er, blant annet fra førsteamanuensis Elin Fjeld, som er faglig leder for USNs Fagråd for kjernekraft.
– USNs Fagråd for kjernekraft har en unik rolle ved å koble forskningen direkte til regionens behov. Vi skal ikke forenkle, men gjøre samfunnet klart for å forstå kompliserte spørsmål. Vi trenger åpne arenaer der ulike meninger møtes i kunnskapsbaserte samtaler, sier Lars-Cyril Blystad, visedekan for forskning ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag på USN.
LES OGSÅ: Sammen for mer kunnskap om kjernekraft
Panelsamtale og spørsmål fra salen
Aktører fra lokalpolitikken og industrien deltok i en panelsamtale der publikum også fikk mulighet til å still spørsmål. I panelet satt Alf Bjørseth (industrigründer, blant annet av Thor Medical), Sverre Gotaas (Herøya Industripark), Marius Roheim Aarvold (ordfører i Skien), Magnus Korpås (NTNU) og Kristin Halvorsen.
Thomas Øyvang ledet samtalen, der det var ulike synspunkter på hvor realistisk det er å starte med kjernekraft i Norge.
– Noen framstiller det som at kjernekraftverk er en litt stor pølsebu, sa Kristin Halvorsen, og avkreftet at det var tilfelle.
Derimot oppfordrer hun sterkt alle som har meninger om å bidra til den offentlige høringen av kjernekraftutvalgets rapport.

Grenland er et område med stort energiforbruk. Med mye industri og etableringen av Googles nye datasenter i Skien har det presserende behovet for mer energi virkelig blitt satt på agendaen.
– Grenland er udiskutablet et av de stedene vi skal ha kjernekraft, mente skiensordfører Aarvold i samtalen.
LES OGSÅ: Ny rapport: Kjernekraft forlart
Kommunene finansierer forskning
Grenlandssamarbeidet IPR og USN har startet grunnlaget for en felles, faktabasert diskusjon om kjernekraft. Alle ordførerne i Grenland har signert en samarbeidsavtale om energi, klima og miljø med universitetet.

Porsgrunn kommune og USN har også inngått en avtale der kommunen bidrar til å finansiere videre forskning og kunnskapsformidling gjennom universitetets Fagråd for kjernekraft. Avtalen strekker seg over fire år. Skien kommune bidrar også med finansiering til dette arbeidet.
– Det er fortsatt mye man ikke vet om forutsetningene for å kunne etablere kjernekraftverk i Grenland. Ved å samarbeide tett med universitetet vil kommunene få et felles, faktabasert kunnskapsgrunnlag så den politiske diskusjonen kommer et steg videre, sier Janicke Andreassen (Ap), ordfører i Porsgrunn.
Andreassen avsluttet også folkemøtet i Porsgrunn med konklusjonen: «Kunnskap har ingen vondt av».
