Arendalsuka 2026 – Debatter fra USN

1 av 10 lærlinger avbryter lærekontrakten sin. I Vestfold utgjør det rundt 220 lærlinger i 2025. Samtidig mangler Norge fagarbeidere, og mange ungdommer opplever utenforskap.

Hva om noe av løsningen allerede finnes hos seniorer med erfaring og lyst til å bidra?

Vestfold fylkeskommunes mentorprosjektet «Seniorer for lærlinger» kobler aktive seniorer med lærlinger for å bidra til økt gjennomføring, livsmestring og en varig tilknytning til arbeidslivet. Etter to år kan prosjektet vise til gode resultater.

Men hva skal til for å lykkes med dette i større skala? Hvordan kan vi bruke seniorens kompetanse smartere, og hvilken rolle bør politikk og virkemidler spille?

I en tid hvor vi både trenger flere fagarbeidere og ønsker å forebygge utenforskap, kan mentorordninger der seniorressursen brukes være en del av løsningen. Hvordan får vi det til nasjonalt?

Debatten arrangeres av Vestfold fylkeskommune og Pensjonistforbundet.

Norge mangler folk og penger til helseutfordringene som kommer. Løsningen ligger i teknologien, men hvordan kan bedriftene som utvikler denne teknologien klare å vokse og overleve?

Hvis bedriftene ikke får vokse her hjemme, mister vi ikke bare arbeidsplasser og verdiskaping i Norge, men også teknologi som kan gjøre hverdagen enklere for pasienter, pårørende og helsepersonell. I dag består teknologidelen av den norske helsenæringen i stor grad av små og mellomstore bedrifter som leverer til kommuner, fastleger og sykehus. For å overleve over tid, må de selge løsningene sine og tjene penger. Uten et velfungerende hjemmemarked, blir det dessuten krevende å satse internasjonalt.

I Europa ser vi nå en bølge av nye regler som skal gjøre det lettere å bruke teknologi på tvers av landegrenser. Er Norge klare for å kaste seg på?

Forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN) presenterer en ny studie om norsk helsenæring. CoTech-prosjektet leverer fersk kunnskap om hvordan sektoren utvikler seg, hvor store bedriftene er, hvordan de vokser, hvilken rolle kapital spiller og hvilke geografiske og teknologiske forskjeller som preger sektoren.

Presentasjonen etterfølges av en paneldebatt om hvordan vi kan skape et hjemmemarked for helseteknologi som faktisk fungerer.

Presenteres av

Janne Dugstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Are Branstad, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Marie Kobro Hanche-Olsen, stipendiat Universitetet i Sørøst-Norge 

Verden er blitt mer urolig. Det er krig i Europa, forholdet mellom stormakter blir stadig skarpere og mange av de internasjonale spillereglene vi har tatt for gitt siden 1945, er under press. Samarbeid erstattes oftere av maktbruk, tollmurer, teknologikappløp og kamp om energi, råvarer og innflytelse.

Er vi på vei tilbake til en verden som urovekkende minner om tiden før første verdenskrig, der stormakter tenker i interessesfærer og prestisje, og der faren for misforståelser, eskalering og feilberegninger øker?Eller er vår tid fundamentalt annerledes fordi verden er tettere sammenvevd, mer teknologisk og gjennomsiktig, men samtidig mer sårbar?

I denne samtalen settes dagens geopolitikk inn i et historisk perspektiv. Hva skjer når økt stormaktskonflikt igjen begynner å forme spillereglene for verden? Hvor stort handlingsrom har en liten stat i en mer urolig verden? Og hva betyr dette for forsvar, allianser, økonomisk trygghet, forsyninger og samfunnsberedskap?

Panelet diskuterer hvordan krig, økonomi, teknologi og energi i økende grad henger sammen, og hvordan stadig flere politikkområder blir spørsmål om sikkerhet.

I panelet

Sunniva Engh, professor ved Universitetet i Oslo

Nik. Brandal, førsteamanuensis ved Oslo Nye Høyskole

Marta Magdalena Stachurska-Kounta, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Ordstyrer Eirik Brazier, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Begrepet «Aktiv Alderdom» brukes flittig, men hva betyr det egentlig å være aktiv når vi blir eldre?

Norge har stort behov for at flere står i jobb lenger, deltar i frivilligheten og holder seg aktive for å fremme god helse. Fysisk aktivitet er en nøkkel, men forutsetter at vi legger til rette for at folk faktisk kan være aktive. Er dagens samfunn rigget for dette? Eller forventer vi for mye av den enkelte? Hvordan skaper vi et samfunn der flere leveår også betyr flere gode år?

Dette angår oss alle enten du er ung, midt i livet eller godt voksen. I denne debatten setter vi søkelys på hva Aktiv Alderdom faktisk krever av oss som samfunn. Bli med når vi utfordrer politikere, fagfolk og samfunnsaktører til å tenke nytt og konkret om fremtidens alderdom.

I panelet

Maria Bergli, leder fagteam i Drammen kommune

Marte Roa Syvertsen, forskningssjef ved Drammen sykehus

Helle Falkenberg, professor i optometri ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Guri Rørtveit, direktør i Folkehelseinstituttet 

Ordstyrer Solfrid Bratland-Sanda, professor i idrettsfysiologi ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Velkommen til liveopptak av podkasten Bevegelsesglede.

Barn og unge bruker mye tid foran skjerm, samtidig som stillesitting, utenforskap og inaktivitet er en betydelig samfunnsutfordring. Nye nasjonale anbefalinger for skjermbruk har aktualisert spørsmålet:

Hvordan kan vi fremme bevegelsesglede uten å moralisere over skjerm – og hvem har egentlig ansvaret?

Denne podkastepisoden tar for seg spenningen mellom skjermbruk, skole, frivillig idrett, uorganisert aktivitet og folkehelsepolitikk. Vi diskuterer både utfordringer og muligheter ved skjerm, samt hvordan skole, hjem, idretten og myndigheter kan samhandle for å skape mer inkluderende arenaer for bevegelse og deltakelse.

I panelet

Nils Asle Bergsgard, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge

Jon Christian Lundstadsveen, pappatreneren og serieskaperen fra TV2

Ordstyrer Johan Ludvik Lund, førstelektor i kroppsøving, idrett og folkehelse ved Universitetet i Sørøst-Norge

Ordstyrer Stein Egil Kolderup Hervik, førsteamanuensis i fysisk aktivitet og helse ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Bak mange av løsningene som gjør hverdagen vår både enklere og tryggere ligger avansert norsk sensorteknologi. Sensorer brukes i dag blant annet til å oppdage sykdom tidligere, overvåke kritisk infrastruktur, styre romfartøyer og sikre at komplekse systemer fungerer som de skal.

Sensorer er det som gjør verden målbar, tolkbar og styrbar. Norge har ledende industrier innen noen nisjeområder. Likevel ser vi ofte at ideene ikke blir til arbeidsplasser i Norge. Overgangen fra forskning til faktisk produksjon er krevende, dyr og risikofylt, og mange prosjekter stopper før teknologien tas i bruk.

Skal Norge lykkes med å bygge «fremtidens industri», må vi tette gapet mellom akademia og produksjonslinjen. Vi må bli bedre på å gjøre forskning om til produkter og gode løsninger for samfunnet. Vi har teknologien, men har vi ressursene, kompetansen og samarbeidet som trengs mellom akademia, næringsliv og myndigheter?

Debatten utforsker hva som skal til for at avansert sensor teknologi ikke bare forskes frem, men også produseres i Norge. Vi stiller blant annet disse spørsmålene:

• Trenger vi en nasjonal strategi og satsing på sensorteknologi og hva skal den inneholde?
• Hvordan sikrer vi at forskningen ved universiteter forblir relevant for industrien, samtidig som industrien investerer tilbake i akademisk forskning.

I panelet

Ellen Dahler Tuset, visepresident i Common Technologies i Kongsberg Discovery

Elisabeth Syverud, dekan ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime ved  Universitetet i Sørøst-Norge 

Linn Fagerberg, daglig leder i Electronic Coast

Ordstyrer Thomas Brekke, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Hvis Norge skal vurdere kjernekraft som en del av energimiksen, er det avgjørende spørsmålet hvordan dette kan gjennomføres i praksis og hva som står i veien. I fjor stilte vi i kjernekraftdebatten spørsmålet om hva vi skal bruke kraften til og hva vi må prioritere bort. I år tar vi steget videre.

Vi legger bort slagordene og går løs på de konkrete utfordringene. Er kjernekraft i Norge for dyrt og for sent, eller for viktig å ignorere? Målet er ikke å bli enige om alt, men å identifisere flaskehalser, kunnskapshull og mulig felles grunn mellom politikk, industri og fagmiljøer.

I denne debatten tar vi for oss:

• Regelverk. Hva må endres for at kjernekraft skal bli mulig i Norge, og hvor lang tid tar det?

• Kompetanse. Hva mangler vi av folk og kunnskap for å få det til?
• Kostnader. Hvorfor er ekspertene så uenige om pris, og hva driver kostnadene?
• Industri. Hva koster det for norsk industri å mangle stabil kraft?

I panelet

Jonas Kristiansen Nøland, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Jørgen Bjørndalen, sjefskonsulent i Det Norske Veritas' divisjon Energy Systems, medlem i Kjernekraftutvalget

Ordstyrer Thomas Øyvang, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Vi tar ofte friheten vår for gitt, men akkurat nå er demokratiske verdier under press over hele verden. Det kan få store konsekvenser for Norge og landene vi samarbeider tett med.

Når demokratiet svekkes, hva betyr det egentlig for Norges forsvar og sikkerhet? Kan vi fortsatt stole på våre allierte i Norden, Europa og USA? Må Norge tenke nytt om allianser og internasjonalt samarbeid i en mer uforutsigbar verden, eller kan vi fortsette som før?

Bli med når de ubehagelige, men nødvendige, spørsmålene skal debatteres på ishavsskuta Berntine.

I panelet

David Guttormsen, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Åsne Håndlykken-Luz, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Ordstyrer Jan Erik Grindheim, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Hva skjer dersom Norge rammes av en kjernefysisk hendelse? Hvordan vil samfunnet håndtere konsekvensene, og er vi faktisk forberedt?

Myndighetene utreder et sjuende scenario for atomberedskap som setter søkelys på et av de mest krevende beredskapsspørsmålene i vår tid. Scenariet er blitt aktualisert av verdenssituasjonen, og handler om bruk av kjernefysiske våpen i Norges nærområder.

Dette er ikke bare en teoretisk øvelse, men en nødvendig og høyst reell diskusjon om hvordan samfunnet kan stå imot, ta ansvar og samarbeide på tvers av sektorer.

Debatten er for alle som vil forstå risiko og bidra til et tryggere samfunn. Her får du innsikt i utfordringer, ser hvor sårbart samfunnet kan være og lærer om beredskap som kan redde liv.

I panelet

Anders Kildal, oberstløytnant og sjef for Forsvarets ABC-skole og professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge

Lasse Berntzen, dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Trude Mikkelrud Torp, politiinspektør i Politidirektoratet

Ordstyrer Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge

Strømmen går og butikken er tom. Ville du overleve på det du finner i naturen? Beredskap er en tydelig politisk prioritet, men beredskap handler om mer enn å fylle boden med hermetikk. For hva gjør vi når krisen varer lenger enn planlagt, og lagrene tar slutt?

Da vil naturen rundt oss spille en større rolle. Naturen er full av mat og ressurser som kan bli nyttig i en langvarig beredskapssituasjon. Ved å sanke, fiske og jakte har du alltid tilgang på mat, og med tradisjonelt håndverk kan du lage mye av det du trenger selv. Styrken ved disse ressursene er at de er fornybare. Naturen produserer dem kontinuerlig på egen hånd uten behov for menneskelig inngrep.

Hvordan kan flere lære seg å bruke disse mulighetene bedre, og samtidig unngå å skade arter og bestander som allerede sliter?

Vi har samlet forskere og eksperter på natur og miljø for å svare på hvordan sanking, fiske, jakt og tradisjonshåndverk kan styrkes som beredskapstiltak.

I panelet

Kim Sølve Jacobsen, førsteamanuensis i tradisjonskunst ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Eldar Berli, generalsekretær i Norges jeger- og fiskerforbund

Eivind Falk, leder i Norsk håndverksinstitutt

Ordstyrer Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Helsetjenesten står foran store endringer. Vi blir flere eldre, flere pasienter med sammensatte behov og kravene til beredskap øker. Samtidig er det knapphet på både penger og folk. Skal vi lykkes med å rigge heletjenesten for fremtiden, må vi tenke nytt om hvordan vi organiserer helsehjelpen i Norge.

Det viktigste handler ikke om nye bygg eller mer teknologi, men om å bruke kompetansen i helsetjenesten på nye måter. Vi må sikre at de som skal gi behandling har riktig kompetanse, og at denne kompetansen finnes der pasientene er, enten det er på sykehus eller i kommunen.

Avansert og spesialisert kompetanse er selve bærebjelken i beredskap, pasientsikkerhet og effektiv ressursbruk. Den er sentral i høyspesialiserte miljøer som operasjon, intensiv og akuttmedisin, men også når mer behandling og oppfølging flyttes nærmere pasientenes hverdag i kommunen. Det handler om at alle skal få nødvendig hjelp når de trenger den.

I denne debatten utforsker vi beredskap og bærekraft i helsetjenesten og hvorfor fremtidens helsetjeneste trenger avansert og spesialisert kompetanse. Vi spør: Hvordan bygger vi en helsetjeneste som tåler kriser, leverer høy kvalitet og samtidig er bærekraftig?

I panelet

Ann-Chatrin Leonardsen, professor i anestesisykepleie ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Jörn Klein, professor i smittevern ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Ordstyrer Lena Heyn, professor i helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge 

I fjellene i Telemark finnes det som omtales som et skattkammer. Fensfeltet rommer mineraler som trengs for batterier, elbiler, vindkraft, forsvar og ny teknologi. I dag er Europa i stor grad avhengig av å hente disse mineralene fra andre deler av verden. Det gjør oss sårbare. Derfor spør vi: Hvordan kan Norge akselerere prosessene rundt Fensfeltet og rigge seg for å få til mineralutvinningen som Europa trenger?

Skatten i Telemark kan gjøre Norge mindre avhengig av resten av verden, men hva må egentlig til for å komme i gang med utvinning? Hva tar lang tid og hva bremser prosessene i dag? Og er Norge rigget for å bygge hele eller deler av industrien rundt disse mineralene slik at de faktisk kommer Europa til nytte?

Et sentralt spørsmål er hvem som skal ta risikoen. Får vi til dette med private aktører alene eller må staten ta en tydeligere rolle gjennom regler, investeringer og langsiktige planer? Vi retter også blikket mot leverandørkjedene og hvilken betydning de har for beredskap, krisehåndtering og sikkerhet i en mer urolig verden.

I panelet

Tor Grande, rektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Alf Reistad, daglig leder i REN

Sverre Gotaas, administrerende direktør i Herøya Industripark

Ordstyrer Heidi Ormstad, viserektor for forskning ved Universitetet i Sørøst-Norge 

I debatten om totalberedskap har noen advart mot å gjøre universitetene til en del av beredskapsapparatet. Universitetene skal ikke inn i kommandolinjer, de skal ikke drive operativ kriseledelse og forskningsfriheten må ikke presses av statlige forventninger om å alltid «stille opp».

Men diskusjonen stopper litt for fort der. For spørsmålet er ikke bare hva universitetene ikke skal gjøre. Spørsmålet er også hva de faktisk kan bidra med.

Universiteter og høyskoler sitter på noe samfunnet trenger når kriser rammer. De har solid fagkunnskap og sterke forskningsmiljøer. De forsker på risiko, teknologi, helse, krisekommunikasjon og sikkerhet. Mange ansatte har bakgrunn fra politi, forsvar, helsevesen og beredskap. De utdanner studenter til viktige samfunnsroller som kan bidra frivillig i ekstraordinære situasjoner. Universiteter og høyskoler forvalter også infrastruktur som bygg, haller, simuleringssentre, kjøkken og studentboliger.

Det betyr ikke at universitetene skal bli «beredskapsmotorer». Men det betyr heller ikke at de må stå på sidelinjen. Kanskje er den virkelige utfordringen å finne en tredje vei.

Universitetene skal være frie kunnskapsinstitusjoner, men samtidig en ressurs for samfunnet når kriser rammer. For totalberedskap handler nettopp om dette, at samfunnets ressurser kjenner hverandre og kan støtte hverandre når det virkelig gjelder.

Så spørsmålet til panelet blir: Hvordan kan universitetene bidra til samfunnets beredskap uten å miste sin uavhengighet?

Debatten arrangeres av VINST-alliansen som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Innlandet, Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet. VINST-alliansen jobber sammen for å styrke utdanning, forskning og regional utvikling.

I panelet

Roger Henning Normann, prodekan for nyskaping og regional utvikling ved Høgskulen på Vestlandet 

Ole Andreas Engen, professor ved Universitetet i Stavanger 

Ordstyrer Jarle Løwe Sørensen, førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Når rektorene ved de fire VINST-institusjonene – Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet – får snakke ansikt til ansikt med den øvrige politiske ledelsen, spør de rett ut: Hvordan skal økt arbeidsdeling faktisk gjennomføres, og hva betyr det for universitets- og høyskolesektoren?

Universiteter og høyskoler forventes å prioritere tydeligere, samarbeide mer og rendyrke egne profiler i stedet for at alle prøver å gjøre alt. Likevel er det fortsatt uklart hva arbeidsdeling konkret innebærer.

I denne samtalen ønsker vi å utforske hva som ligger bak forventningene, hvilke virkemidler staten vurderer og hvilke konsekvenser økt arbeidsdeling kan få både innenfor UH-sektoren og i samspillet med fagskolene. De fire rektorene utfordrer myndighetene med hver sin «nøtt:

• Vil økt arbeidsdeling påvirke tilgangen til høyere utdanning i hele landet?
• Hva vil det bety for små studiesteder og smale fagmiljøer?
• Vil det komme økonomiske incentiver for å oppnå mer arbeidsdeling?
• Hvordan ser regjeringen for seg arbeidsdelingen mellom universiteter, høyskoler og fagskoler i fremtiden?

Debatten arrangeres av VINST-alliansen som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Innlandet, Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet. VINST-alliansen jobber sammen for å styrke utdanning, forskning og regional utvikling.

I panelet

Peer Jacob Svenkerud, rektor ved Universitetet i Innlandet 

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet 

Hanne Solheim Hansen, rektor ved Nord Universitet 

Pia Cecilie Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Flere vil studere, færre vil være på campus. Hvordan kan vi både tilby fleksible utdanninger og samtidig skape levende studiesteder som betyr noe for lokalsamfunnet? Går det egentlig opp?

Universiteter og høgskoler lytter til kravene om mer fleksible utdanninger. Mange av studentene våre er nå voksne, i jobb og med familie. Rundt halvparten ønsker deltidsstudier, samlingsbaserte løp eller rene nettstudier. Det er bra for tilgjengelighet og kompetansebygging i hele landet. Men ikke nødvendigvis for livet på campus.

Samtidig forventer lokalsamfunnet noe helt annet av oss. De ønsker seg studenter som er fysisk til stede, som leier boliger, fyller kaféer og bruker kulturlivet, og blir igjen som arbeidstakere og innbyggere.

Tilbudene på og rundt campus er bygget for en tid der studentene «bodde» der. I dag er både studenter og ansatte sjeldnere til stede. Det blir det ikke særlig «livvat» av. Vi vet også at unge heltidsstudenter velger studiested etter sted, og at små campus taper mot storbyene.

Så hva gjør vi nå?

• Kan vi få både fleksibilitet og levende campus, eller må vi velge?
• Hvem må faktisk være til stede, og hvorfor?
• Hva må vi endre i hvordan vi organiserer studier, arbeid og campusliv?

Møt studenter, politikere, ordførere og sektoren til en ærlig diskusjon om hva som skal til, og hva vi må slutte å late som om fungerer.

Debatten arrangeres av VINST-alliansen som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Innlandet, Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet. VINST-alliansen jobber sammen for å styrke utdanning, forskning og regional utvikling.

I panelet

Ole Erik Hørstad (H), ordfører i Åmot kommune

Siri Blichfeldt Dyrland (Sp), ordfører i Midt-Telemark kommune

Eda Nikoliqi, studentleder i Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge  

Ordstyrer Stine Grønvold, organisasjonsdirektør ved Universitetet i Innlandet 

Norsk forskning er i endring. Forskningsmidlene blir mer sentralisert, og beslutningene flyttes lenger unna regionene og næringslivet som skal bruke kunnskapen i praksis.

Når avstanden mellom forskning og de konkurranseutsatte eksportbedriftene øker, kan også tempoet i omstilling, teknologiutvikling og verdiskaping svekkes. For folk flest betyr det at forskning i mindre grad bidrar direkte til lokale arbeidsplasser, nye bedrifter og løsninger på utfordringer der folk bor og jobber.

Dette går i motsatt retning av resten av Europa. EU og mange europeiske land satser nettopp på forskning tett på industrien for å klare det grønne skiftet, teknologisk konkurranse og økt internasjonalt press.

Vi spør: Går Norge feil vei i forskningspolitikken?

Debatten arrangeres av VINST-alliansen som består av Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Innlandet, Nord Universitet og Høgskulen på Vestlandet. VINST-alliansen jobber sammen for å styrke utdanning, forskning og regional utvikling.

I panelet

Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Norges Forskningsråd

Rune Dahl Fitjar, professor ved Universitetet i Stavanger 

Kultur handler om mer enn forestillinger, konserter og utstillinger. Kultur skaper fellesskap og tilhørighet, og er med på å forme hvem vi er som enkeltmennesker og samfunn.

I en verden preget av uro kan kultur fungere som en viktig fellesnevner, noe vi deler på tvers av meninger og forskjeller, og som bidrar til å styrke motstandskraft og beredskap. Samtidig når vi ser her hjemme at flere faller utenfor og ungdomskriminaliteten øker, blir kulturens rolle som bærer av identitet og tilhørighet enda mer sentral.

Å investere i kultur og involvere et bredere publikum, er derfor også å investere i fremtiden. Likevel er det i dag mange som opplever at kulturlivet er dyrt, lite tilgjengelig eller ikke ment for dem. Når kulturinstitusjoner i stor grad finansieres av fellesskapet, er det legitimt å spørre:

• Er dette en demokratisk og bærekraftig kurs videre?
• Bør vi vurdere en kulturpolitikk der folk flest faktisk er utgangspunktet?

Universitetet i Sørøst-Norge og Drammen kommune inviterer sentrale stemmer i norsk kulturpolitikk til en diskusjon om kulturens rolle, finansiering og hvem den er til for.

I panelet

Bernhard Ellefsen, kulturredaktør i Morgenbladet

Kjell Arne Hermansen (H), ordfører i Drammen kommune

Samfunnet trenger nye løsninger samtidig som det er mangel på teknologer. Vi må gjøre mer med mindre, og vi må gjøre det raskere og bedre. Da må forskning og innovasjon treffe behovene der folk bor, jobber og lever ute i kommuner, bedrifter og hverdagsliv. Hvordan får vi dette til i praksis?

Teknologien går i rekordfart med autonome eller selvstyrte båter, avfallsløsninger, forsvarssystemer, ladesystemer, helsesystemer og energisystemer. Men hvem er det egentlig som bestemmer hvordan disse systemene skal se ut og oppføre seg? Politikere, teknokrater, ingeniører, innkjøpere eller KI-agenter?

Hvordan implementere KI-agenter i systemutviklernes arbeidsprosesser uten å miste kontrollen? Hvor mye av samfunnets teknologiutvikling skal vi overlate til KI-agenter? Teknologien blir ikke god nok hvis den ikke utvikles sammen med de som skal bruke den og forskningsmiljøer som kan kvalitetssikre den. Skal Norge konkurrere internasjonalt, må vi innlemme mennesker, teknologi og prosesser på en helt ny måte.

Vi inviterer til en samtale om systeminnovasjon og hvordan næringsliv, akademia og det offentlige må samarbeide for å bygge teknologien samfunnet faktisk trenger. Er vi klare for å gjøre mer med mindre – raskere?

I panelet 

Kristin Falk, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Det siste tiåret har det vært en massiv vekst i antall studenter, hvor studenttallet har økt til over 300 000. Dagens studenter tar utdanninger over hele landet, også hjemme. Kampen om å få studentene til de ulike studiebyene øker, det samme med studentenes forventninger til studiebyene.

Hvordan kan vi skape gode studentbyer der studentene trives, får gode læringsvilkår og ønsker å bli værende etter endt utdanning?

Hva må til for å utvikle inkluderende og bærekraftige studentmiljøer? Hvilken rolle spiller kommunen, utdanningsinstitusjonene, kulturlivet og ikke minst, studentene selv, i dette arbeidet? Hvordan kan vi sammen skape den beste studentbyen?

Debatten arrangeres i samarbeid med Drammen kommune. 

I panelet

Thomas Sola Larsen, direktør for oppvekst i Drammen kommune

Ulrik Dager Sneve, leder i Studentsamfunnet i Trondheim

Ordstyrer Ada Margrethe Seim, tidligere studentleder i Studentdemokratiet i Sørøst-Norge 

Regionene står ovenfor store kompetansebehov, de må omstille seg raskt og vil trenge mer riktig kompetanse. Samtidig er universitetene og høyskolene viktige aktører i regionen de er plassert i, og spiller en sentral rolle i å utvikle kompetansen som trengs.

Et godt samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og arbeidslivet er avgjørende for å møte fremtidens behov og styrke regional utvikling. Men hvordan lykkes vi med dette? Er institusjonene regionalt forankret, og hva må til for å sikre at akademia og arbeidslivet snakker samme språk?

I denne debatten utforsker vi hemmeligheten bak en sterk region. Vi ser på hvordan samarbeid, praksis, forskning, innovasjon og utdanning kan kobles tettere sammen for å skape vekst, utvikling og attraktive karriereveier i regionene.

Panelet diskuterer utfordringer, muligheter og hvilken rolle utdanningsinstitusjonene har som drivkraft i lokalsamfunnet.

Debatten arrrangeres av Studentdemokratiet i Sørøst-Norge.

I panelet

Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder 

Ordstyrer Eda Nikoliqi, studentleder i Studentdemokratiet i Sørøst-Norge 

Forskningspresentasjon:  SOBRU-prosjektet 

Utenforskap blant unge er en av vår tids største samfunnsutfordringer. For mange innebærer det å falle utenfor både utdanning, arbeid og sosiale fellesskap. Men hvorfor skjer det? Hvordan kan nye løsninger bidra til at flere unge inkluderes?

Utenforskap skyldes et samspill mellom individuelle utfordringer og samfunnsforhold. Skal vi lykkes med å redusere utenforskap, må vi lære av dem som prøver å finne nye løsninger.

I denne seansen deler vi ny kunnskap om ungt utenforskap og om hva som faktisk kan gjøre en forskjell. I forskningsprosjektet Sosial bærekraft og redusert utenforskap (SOBRU) deltar unge med egne erfaringer fra utenforskap som aktive medforskere.

Søkelyset er rettet mot sosiale aktører som gjennom nyskaping og innovasjon utvikler nye måter å inkludere unge i arbeid, utdanning og fellesskap. Dette gir unik innsikt i hva som fremmer tilhørighet og mestring, og hvilke barrierer som gjør innovativt inkluderingsarbeid krevende.

Professor Vibeke Krane ved USN presenterer SOBRU og viser hvordan prosjektet gir ny kunnskap med betydning for politikk og praksis.

Prosjektet er et samarbeid mellom USN og SpareBank 1-stiftelsen BV, Sparebankstiftelsen Nøtterøy–Tønsberg, Sparebankstiftelsen Telemark og Sparebankstiftelsen Telemark–Nome.

Presenteres av 

Vibeke Krane, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Norge har en av verdens lengste kystlinjer med mange små og store havner. Det vi er avhengige av i hverdagen fraktes sjøveien, fra mat og drivstoff til varer i butikkene. Undervannskabler for strøm og internett, rørledninger for gass og olje, havner, fyr og navigasjonssystemer er alle en del av maritim infrastruktur. Men mye av denne infrastrukturen er sårbar.

Mange steder er det lite overvåkning, og i noen tilfeller skal det ikke mye til før noe blir skadet eller ødelagt. Vi vet også at sjøen brukes til smugling av narkotika og annen kriminalitet, noe som stiller nye krav til overvåkning og kontroll.

I tillegg kommer klimaendringene. Kraftigere uvær, flom og stigende havnivå påvirker både kystsamfunn og infrastrukturen vi er avhengige av. Vi har sett det i ekstremvær som «Hans» i Norge, flommen i Valencia og tørke som gjør elver i Europa vanskeligere å bruke til transport.

Hva kan vi gjøre for å beskytte kysten, havnene og det som ligger under vann bedre mot kriminalitet, sabotasje og konsekvensene av ekstremvær?

Debatten retter søkelyset mot konkrete tiltak, ny teknologi og samarbeid mellom aktører som kan bidra til bedre overvåkning, sikring og beskyttelse av maritim infrastruktur.

I panelet

Jon Herman Ulvensøen, prosjektleder ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Karl Thomas Hjelmervik, førsteamanuensis  ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Fabio Augusto de Alcantara Andrade, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

OBS! Annen lokasjon. Kunstig intellligens-teltet, Kirkebakken 19

Norge er i ferd med å ta kunstig intelligens (KI) i bruk overalt, men det er ikke det samme som å bygge reell KI-evne. Mange virksomheter eksperimenterer med språkmodeller, Copilot-løsninger og automatisering, men den vanskelige delen ligger et annet sted: i kompetanse, styring, datagrunnlag, ansvar, infrastruktur og evnen til å gjøre teknologien til del av faktisk praksis.

I dette foredraget løfter professor Olaf Hallan Graven ved Universitetet i Sørøst-Norge debatten fra enkeltverktøy og lokale piloter til et større spørsmål: Hva skal til for at KI styrker Norges gjennomføringsevne i møte med store samfunnsutfordringer?

Med erfaring fra arbeid med KI i utdanning, offentlig sektor, industri og regionale samarbeidsprosjekter i Kongsbergregionen diskuteres hvordan KI kan bli mer enn effektivisering av kontorarbeid, og i stedet inngå i beredskap, helse, industriell kapasitet og framtidens kompetansebygging.

Foredrag med

Olaf Hallan Graven, professor i informatikk ved Universitetet i Sørøst-Norge

Forskningspresentasjon: Barn og unges medborgerskap og mediebruk under stortingsvalget 2025

Barns og ungdommers politiske interesse, engasjement, verdier, holdninger og kunnskaper formes lenge før stemmerettsalderen, både hjemme, blant venner, på skolen og gjennom mediebruk. Internasjonale studier viser økt polarisering i tidlig alder og det er bekymring for hvordan barn og ungdommers bruk av sosiale medier påvirker demokratiet.

I forskningsprosjektet «Barn og unges medborgerskap og mediebruk under stortingsvalget 2025» undersøker forskere fra Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Oslo hvordan mediene påvirket barn og ungdommers politiske sosialisering i den norske stortingsvalgkampen i 2025.

Studien inkluderer svar fra over 500 elever i ungdomsskolen og videregående skole på ulike tidspunkter og over 3000 videoer fra influensere på Tik Tok og YouTube. Forskerne vil i dette foredraget vise noe av det de fant.

• Økte den politiske interessen og det politiske engasjementet?
• Hvordan endret politiske verdier og holdninger seg?
• Hvilken rolle spiller influensere?
• Og hvilke forskjeller ser vi i ulike grupper av barn og ungdommer?

Prosjektet er et delprosjekt i den norske delen av det internasjonale EUKids Online-prosjektet.

Presenteres av

Eiri Elvestad, professor ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Jessica Yarin Robinson, postdoktor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo

På 30 minutter presenteres rykende fersk forskning om inkludering og kreativitet i skolen og dialog for styrking av studenters læring i høyere utdanning.

Presentasjonene holdes av tre nylig forskerkvalifiserte fra doktorgradsprogrammet Humaniora, kultur og utdanningsvitenskap ved USN. Forskningen tar for seg høyaktuelle temaer som inkludering og kreativitet i skolen og dialog for styrking av studenters læring i høyere utdanning. Presentasjonene gir et raskt innblikk i avhandlingenes hovedresultater.

Alle er enige om målet: en inkluderende skole. Men hvem har egentlig ansvaret for å få det til?
Av doktor Carolina Dahle

I denne presentasjonen sammenligner Carolina Dahle hvordan ulike former for styring av inkludering påvirker skolelederes autonomi i Norge og Tyskland. Hun viser at autonomi ikke bare gis gjennom lovverk, men formes i spenningsfeltet mellom regler, forventninger og hverdagspraksis, der ansvar ofte skyves nedover i systemet uten at skolelederne får tilsvarende beslutningsmyndighet.

Presentasjonen viser hvordan styring påvirker inkludering i praksis, og hvorfor dette ikke bare er et pedagogisk, men et politisk og samfunnsmessig spørsmål. Har vi laget et system der alle har ansvar, men ingen egentlig har myndighet?

Mer kreativitet i skolen – krever det mer frihet eller bedre styring?
Av doktor Kristin Støren

I denne presentasjonen retter Kristin Støren blikket mot et sentralt dilemma i skolepolitikken: ønsket om mer kreativ og praktisk læring, samtidig som styring, krav og forventninger øker. Med utgangspunkt i et fireårig forskningsprosjekt viser hun hvordan skolens indre rytme i planlegging og gjennomføring av læringsarbeidet kan bli nøkkelen til dyp og engasjerende læring, økt forståelse og mer elevmedvirkning.

Presentasjonen problematiserer hvordan politiske og administrative rammer enten kan hemme eller muliggjøre kvalitetsutvikling i skolen.

Hvordan kan dialog – ikke bare tekst – styrke studenters læring i høyere utdanning?
Av doktor Charlotte Beal

I et kunnskapssamfunn der læring skjer både digitalt og fysisk, er dialog helt sentral. Likevel er akademisk lesing og skriving fortsatt ofte individuelle og teksttunge aktiviteter – til tross for at høyere utdanning i økende grad skal forberede studenter på muntlige og samskapende praksiser.

Presentasjonen gir innsikt i hvordan dialogiske og sammensatte arbeidsformer kan støtte studenters kunnskapsarbeid – og hvorfor dette bør få en tydeligere plass i høyere utdanning. Studien har undersøkt hvordan dialogbasert arbeid kan styrke studenters forståelse i akademisk lesing der 65 lærerstudenter jobbet med videopresentasjoner.

Studien finner at arbeid med video og dialog skaper nye læringsrom: Studenter stiller spørsmål, bygger videre på hverandres ideer og utfordrer egen forståelse på andre måter enn i tradisjonelle, tekstbaserte oppgaver. Samtidig synliggjør studien både muligheter og spenninger i møte mellom dialog, vurdering og akademiske krav.

Presenteres av

Carolina Dahle, universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Kristin Støren , universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge 

Charlotte Beal, førstelektor universitetslektor ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge