I desember i fjor gikk Thomas Brekke, leder for Universitetet i Sørøst-Norges (USN) strategiske forskningsområde på regional verdiskaping, ut og etterlyste prosjekter som utforsker hvordan kunstig intelligens (KI) påvirker arbeidslivet og de unges overgang fra utdanning til arbeid.
– Dette er forskning på et svært aktuelt område, og vi er glade for å kunne støtte initiativer som både har en regional og nasjonal relevans, sier Brekke.
Tre nye prosjekter på universitetet er nå tildelt forskningsmidler for å undersøke problemstillingen nærmere. Prosjektene har hvert sitt fokusområde, men deler en felles ambisjon om å belyse hvordan KI endrer arbeidslivets strukturer, krav og muligheter.
Totalt ble 120 000 kroner fordelt mellom prosjektene.
Her er prosjektene
1. Kunstig intelligens i øyehelse: Nye arbeidsprosesser og kritiske ferdigheter for nyutdannede optikere.
Prosjektleder: Professor Vibeke Sundling ved Institutt for optometri, radiografi og lysdesign, Campus Kongsberg.
Prosjektet undersøker hvordan KI påvirker øyehelsefeltet, hvilke ferdigheter og kompetanser som blir kritiske, og hvordan utdanning kan tilpasses for en trygg og effektiv overgang til praksis. Ingeniørstudenter med valgemner i KI og maskinlæring skal inkluderes for å utforske tverrfaglig samarbeid og samskaping med optometristudenter. Gjennom eksperimenter med KI-design, kartlegging av kompetansegap og regionale workshops med akademia, helsetjenesten og næringsliv utvikles kunnskapsgrunnlag, anbefalinger og nettverk for videre forskning.
– KI endrer diagnostikk, behandling og kommunikasjon i helsetjenesten og skaper nye roller og kompetansebehov for optikere. Som Norges eneste optometriutdanning har USN en nøkkelrolle i å forberede nyutdannede på et KI-preget arbeidsliv, sier Sundling.
2. Kunstig intelligens i revisjon og bærekraftsrapportering: Konsekvenser for nyutdannedes inntreden i arbeidslivet.
Prosjektleder: Førsteamanuensis Ellen Hiorth Marthinsen Kulset ved Institutt for økonomi, historie og samfunnsvitenskap, Campus Vestfold.
Kulset søkte midler på vegne av forskergruppa for regnskap og revisjon. De vil undersøke hvordan KI påvirker arbeidsoppgaver, kompetansekrav og inngangsporter til arbeidslivet for nyutdannede økonomer og revisorer. Forskningsgruppen vil samarbeide med partnere i næringslivet for å forstå hvilke ferdigheter og teknologiske kunnskaper som blir avgjørende i fremtiden. KI automatiserer i økende grad tradisjonelle oppgaver som utføres av nyutdannede. Samtidig drives, for eksempel, utviklingen av bærekraftsrapportering av nye EU-reguleringer, der KI-baserte verktøy får en sentral rolle.
– Revisjons- og regnskapsbransjen har alltid vært preget av endringer, men KI representerer en helt ny dimensjon. Prosjektet vårt skal se på hvordan disse endringene påvirker nyutdannede, hvilke ferdigheter de trenger, og hvordan utdanningene våre kan tilpasses for å møte disse kravene, sier Kulset.
3. Jobbdesign i en KI-drevet arbeidshverdag: Perspektiver fra unge arbeidstakere .
Prosjektleder: Professor Anja Hagen Olafsen ved Institutt for økonomi, markedsføring og jus, Campus Ringerike.
Prosjektet vil undersøke hvordan KI kan endre jobbdesign når det gjelder arbeidskrav, autonomi, læringsmuligheter og oppfølging/overvåking. Forskerne vil i første omgang gjennomføre utforskende intervjuer med nyutdannede arbeidstakere for å forstå hvordan KI-relaterte krav og ressurser oppleves i praksis. Målet er videre å utvikle et analytisk rammeverk som beskriver sentrale mønstre i KI-drevne endringer i arbeid, spesielt i «entry-level-jobs».
– Prosjektet er fortsatt i støpekjeen. Funnene vil gi oss et empirisk grunnlag for videre forskning på hvordan KI-endret jobbdesign påvirker psykologiske behov, motivasjon og relaterte konsekvenser i arbeidslivet, sier Olafsen.