AYF-leder Guro Nore Fløgstad tok medlemmene med til hjemcampusen sin USN Drammen. Hun er professor i lingvistikk og norsk, og hadde invitert de to tidligere studentene ved USNs forfatterstudium i Bø.
I en tid hvor høyere utdanning gjerne blir bedt om å tilpasse seg arbeidslivets og næringslivets behov, har Nore Fløgstad ofte løftet frem de små og sårbare studiene og fagmiljøene.
– Små, "unyttige" fag blir marginalisert, og står i fare for å forsvinne. Her på USN har vi blant annet forfatterstudiet i Bø som et eksempel på et lite studium, sa Nore Fløgstad.
Og det viste seg raskt at nettopp forfatterstudiet har vært med på å forme både Marstein og Haugerud til de kunstnerne de er i dag.
En intens og formende tid i Bø
Under overskriften «Skriving: Helt konkret» delte de erfaringer fra studietiden i Bø – en tid preget av intens lesing, kritikk og søken etter egen stemme.
– Mange sier man ikke kan lære å bli forfatter, og det kan man jo ikke. Men man kan lære mye av å få tekstene sine lest og vurdert, sa Marstein.
Hun beskrev studiet som en effektiv prosess, hvor hun lærte å tåle kritikk og ble introdusert for forfattere som senere skulle prege hennes eget forfatterskap.
Haugerud beskrev det som en overveldende, men viktig periode:
– Jeg gikk meg helt vill. Hørte for mye på ulike stemmer. Du må på et tidspunkt finne din egen stemme og velge å ikke høre på alle.
Skriving som nødvendighet – og glede
Begge kunstnerne beskrev skrivingen som en grunnleggende del av livet – ikke bare som arbeid, men som en personlig nødvendighet.
– Jeg skriver fortsatt mye som ingen leser. Det er en slags sikkerhetsventil, sa Haugerud, som skriver dagbok for hånd.
Marstein på sin side er mer målrettet:
– Jeg skriver ikke bare for meg selv. Det handler mye om gleden i seg selv, men også om tanken på utgivelse. Jeg er veldig avhengig av å kunne notere ideer med en gang – det å glemme små ideer kan forstyrre meg veldig.
Begge er opptatt av realisme i tekstene sine – særlig i dialogen. Haugerud fortalte om arbeidet med å skrive filmmanus, og hvordan han forsøker å gjenskape den spontane og ufullstendige samtalen vi ofte har i virkeligheten.
Marstein tror de fleste mennesker er konfliktsky – og at det er i spenningen mellom ønsket om harmoni og ubehaget ved konflikt at interessante karakterer oppstår.
På spørsmål fra salen om de skriver best når de har det bra eller dårlig, svarte begge at de skriver best når de har det bra – men ikke for bra.
– Ikke nyforelsket og ikke i kjærlighetssorg, som Marstein formulerte det.
Drammen 2.0
Ordfører Kjell Arne Hermansen gjestet også AYFs sommersamling. I en uformell tone fortalte han om hvordan samarbeidet med USN gagner byen, og ikke minst hvor viktig studentene er for kommunen.
– Vi har mange forskningsbaserte samarbeidsprosjekter med USN. De fleste er naturligvis forankret i campus Drammen, men vi samarbeider også med forskere på andre USN-campuser, når fagkunnskapen finnes der. Vi er opptatt av å ta faktabaserte avgjørelser, og da er akademia veldig viktig for oss, sa Hermansen.
Han beskrev USN som en av hjørnesteinene i byen.
– Drammen er en romslig kommune med veldig flotte folk. Nå kommer Drammen 2.0, med ny bybru, sykehus, togstasjon og bedre flyt, sa Hermansen.
Men bading i Drammenselva ville han ikke anbefale. Og det til en gruppe unge forskere som hadde startet dagen med nettopp badstue og elvebad, noen hundre meter fra campus.
