Jeg vil gratulere fagskolene med resultatet av Stortingets behandling av stortingsmeldingen Fagfolk for en ny tid (Meld. St.11 2024-2025). Fagskolene skal nå få et tydeligere oppdrag, mer forutsigbar finansiering og en større rolle i å utdanne arbeidstakere med høy fagkompetanse. De uteksaminerte kandidatene skal få titler som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene Norge samarbeider mest med.
Stortingsvedtaket innebærer en tydeligere anerkjennelse av kompetansen man kan oppnå gjennom en høyere yrkesfaglig utdanning, og av betydningen fagskolene har for å sikre Norge mange nok og godt nok kvalifiserte arbeidstakere i framtiden. Det er en vel fortjent anerkjennelse!
Mer samarbeid
Universitetet i Sørøst-Norge samarbeider nært med fagskolene i vår region. USN er et arbeidslivsnært universitet med mange og tette bånd til næringslivet og offentlig sektor i vår region. Vi kjenner oss igjen i mange av beskrivelsene av fagskolene i stortingsmelding nr. 11 (2024-2025). Det ligger dermed godt til rette for at samarbeidet skal fortsette, og det ser vi fram mot.
Det er likevel noen forskjeller mellom universiteter og høyskoler på den ene siden, og fagskoler på den andre. Universiteter driver forskning, og vår utdanning er basert på forskning. Studentene skal læres opp i vitenskapelige metoder, kritisk tenkning og akademisk skriving, og gjennomføre praksis i utdanninger der det er relevant. En fagskoleutdanning er i sterkere grad rettet mot å kunne løse oppgaver – også komplekse oppgaver - i arbeidslivet. Kunnskap om forskning er ikke en del av utdanningene som tilbys.
Jeg mener at denne ulikheten gjør at vi er komplementerende, ikke konkurrerende.
Felles oppgaver og utfordringer
Vår felles utfordring er å utdanne de arbeidstakerne Norge trenger. Regjeringen skriver i stortingsmeldingen at endringene skal sikre flere kandidater og mer kompetente kandidater til norsk arbeidsliv. Det understrekes at rett og tilgjengelig kompetanse er vesentlig for å fremme innovasjon og bruke knappe ressurser effektivt i ulike deler av norsk arbeidsliv.
Både universiteter, høyskoler og fagskoler tilbyr utdanninger i helsefag og teknologiske fag. Begge fagene er svært etterspurt i arbeidslivet, og vi vet at Norge vil ha for få kvalifiserte sykepleiere og ingeniører i årene som kommer.
Alle som tilbyr høyere utdanning deler derfor en felles utfordring – nemlig å få flere unge og litt eldre til å utdanne seg innenfor disse fagfeltene. Flere studieplasser er ingen sikker vei til mål, det er allerede nå tomme plasser i auditoriene ved flere utdanningsinstitusjoner. Samtidig er det mange unge som ikke er i arbeid eller utdanning. Det er et tap for samfunnet, og et enda større tap for hver enkelt av dem. Sammen kan universiteter og fagskoler sørge for et enda mer variert utdanningstilbud i hele regionen, slik at enda flere, både kommende og nåværende arbeidstakere, finner et utdanningstilbud som passer deres ambisjoner og livssituasjon.