Av: Heidi Ormstad, viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping
Vi står midt i en tid der forskningslandskapet endrer seg raskt, ikke bare nasjonalt, men også globalt. Ved USN har vi jobbet godt og systematisk med en policy for åpen forskning de siste årene. Åpen forskning har blitt den nye normen, både i Norge og EU, og det forventes at forskningsresultater og forskningsdata skal gjøres tilgjengelig for flest mulig, så lenge dette ikke strider med personvern eller andre lovverk.
Mantraet er: "så åpent som mulig, så lukket som nødvendig." Dette er den ene siden av åpen forskning. Den andre siden er at vi ser en stadig sterkere forventning om at aktører utenfor akademia skal trekkes tettere inn i kunnskapsproduksjonen.
Det er lett å enes om at intensjonen bak åpen forskning er god, nemlig å gjøre kunnskapen og forskningen nyttig og tilgjengelig, ikke bare for akademia, men for hele samfunnet.
Forskningskvalitet og impact
Med mer åpenhet kommer dog også noen utfordringer – ikke minst knyttet til måten vi vurderer forskning på. Som en del av arbeidet med åpen forskning har USN signert «Agreement on Reforming Research Assessment (ARRA)» , noe som forplikter oss til prinsippene i CoARA (Coalition for Advancing Research Assessment).
Vi skal bevege oss bort fra det ensidige fokuset på kvantitative mål, som publikasjonspoeng, og i stedet vektlegge forskningens kvalitet og impact. Dette er ikke en ubetydelig endring – det berører hvordan vi utøver, rigger og evaluerer forskningsaktivitetene våre, inklusive hva vi forstår med forskningskvalitet.
Nevnte endringer innebærer blant annet at vi bør reflektere over hvordan utviklingen av publiseringslandskapet påvirker forskningskvaliteten. Dette er enkelte forskningsgrupper på USN Handelshøyskolen opptatt av - så opptatt av, at de inviterte til et seminar i Drammen 27. september. Bra! Der var utgangspunktet det endrede landskapet for vitenskapelig publisering, blant annet fremveksten av såkalte "megatidsskrifter", og hva dette gjør med hensyn til publiseringsstrategier. Det inkluderer eventuell problematisk bruk av kvantitative vurderinger, og hva det gjør med kvalitetssikringen av vitenskapelige tidsskrift og kvaliteten på forskningen som publiseres.
Jeg ble invitert til å holde en innledning og til å delta i debatten. Takk for muligheten. Under seminaret ble jeg bedt om å meddele mine budskap skriftlig ut i organisasjonen, hvilket jeg herved gjør – takk for oppfordringen.
God forskningskultur handler ikke om volum
Først, til dette med megatidsskrifter; Ja, vi ser en økning i slike, som spesialiserer seg på åpen publisering. Disse tidsskriftene gir oss raskere publisering og økt tilgjengelighet, noe som i utgangspunktet er bra. Samtidig kan vi med slike tidsskrifter stå overfor noen utfordringer knyttet til kvalitet. Når tidsskrifter publiserer et stort volum artikler, blir det desto viktigere å sikre at fagfellevurderingsprosessene holder høy kvalitet.
Det er vi som forskere som må forvalte den kanskje utfordrende balansegangen mellom fordelene ved økt tilgjengelighet på den ene siden, og det ansvaret vi som forskere har for den vitenskapelige kvaliteten og integriteten på forskningen vi publiserer på den andre siden. Det siste er å ta ansvar for en god forskningskultur. God forskningskultur handler nemlig ikke om publiseringsvolum eller tellekanter, men om nettopp det; vitenskapelig kvalitet og vitenskapelig integritet.
Vitenskapelig integritet sikres gjennom etterrettelighet, redelighet og etterprøvbarhet. Det er kombinasjonen av høy vitenskapelig standard og uforbeholden integritet som gjør at forskningen kan ha en verdi for både akademia og samfunnet. Dette er noe av kjernen i åpen forskning, fordi det fremmer transparens, tilliten til forskningsresultater styrkes og kunnskapen gjøres tilgjengelig for alle. Våre forskere skal ikke bare produsere forskning av høy vitenskapelig kvalitet, men også sørge for at den skal være utført med vitenskapelig integritet. Når det gjelder det siste, så har vi ved USN nettopp revidert «Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Universitetet i Sørøst-Norge».
Relevans og nytte – som en del av kvalitetsbegrepet
Hva angår vitenskapelig kvalitet, mener jeg – generelt sett - at kunnskapsvalorisering, som det snakkes mye om nå, bør inn som et tydeligere element i kvalitetsvurderingen av forskning. Altså det at forskningsbasert kunnskap i større grad kan komme til nytte i samfunnet, at kunnskapen som generes i akademia ikke forblir i akademia, men at den kan tas i bruk, enten det er gjennom ulike typer innovasjon, politikkutforming, eller folkeopplysning. Selvsagt må kvalitetsbegrepet fortsatt – og først og fremst - inkludere oppfyllelse av de høyeste faglige og metodiske standardene innen sitt felt. Jeg snakker da om metodisk rigor og soliditet – om nøyaktighet, validitet, reliabilitet og transparens, slike ting som vi forskere forhåpentligvis er opptatt av.
Men jeg mener at vi også bør – i større grad enn tidligere – inkludere forskningens relevans og nytte som en del av kvalitetsbegrepet. Og jeg mener å se at både NFR og EU i stadig større grad vektlegger dette, kunnskapsvalorisering om dere vil, i sine utlysninger, der forskningsrelevans, samfunnsimpact og samarbeid med aktører utenfor akademia spiller en stadig viktigere rolle. Det er bra! Jeg liker dette generelt, men spesielt godt med tanke på USN, fordi det passer oss og vår profil så godt!
Det er viktig at vi forskere vektlegger både vitenskapelig kvalitet og vitenskapelig integritet, når vi velger publiseringskanal. Det er vi som har ansvaret for formidlingen av våre forskningsresultater!
Prinsipper for arbeidsplanlegging
Jeg er veldig glad for og stolt av USNs engasjement for å reformere forskningsvurdering og fremme en mer åpen og inkluderende forskningskultur. Gjennom CoARA tar vi et tydelig standpunkt for en mer rettferdig og meningsfull vurdering av forskning, der kvalitet, integritet og samfunnsrelevans blir vektlagt sterkere enn kvantitative mål. Men dette kan ikke bare være store ord som vi bruker i strategier. Det må gjenspeiles i måten vi rigger og utfører våre forskningsaktiviteter på.
Som et eksempel på dette, har vi relativt nylig innført prinsipper for hvordan våre ansatte disponerer sin forskningstid. Våre prinsipper for arbeidsplanlegging, gjenspeiler nå NOR-CAM, der vi har en mer ansvarlig og helhetlig tilnærming. Dette innebærer å balansere mellom resultatbaserte kvantitative mål, som publisering av vitenskapelige artikler, og mer kvalitative mål, som i større grad henspiller på forskningens samfunnsrelevans og impact, som for eksempel forskningsformidling og forskningssamarbeid med eksterne aktører.
Men igjen, dette kan ikke bare være retningslinjer som ligger i skuffer rundt omkring. Retningslinjene må tas i bruk, være kjente og meningsfylte, og forhåpentligvis motiverende for forskerne våre-
Verne om forskningstiden
Apropos våre ansattes forskningstid; Det snakkes stadig om «dårlige tider», og jeg hører «i gangene» noen bekymringer for forskningens kår. Ja, forskningsindikatoren forsvinner fra RBOen i de nye finansieringsmodellene, men vi må alle huske på at vår viktigste ressurs på forskningssiden er våre ansattes forskningstid – og den må vi verne om! Og vi må bli enda bedre på å skrive gode søknader om eksterne midler, noe våre forskere også skal kunne bruke sin forskningstid på.
Og så må vi aldri glemme; selv om vi har mindre ressurser for tiden, må vi være like grundige i valg av metodikk, etisk refleksjon og kvalitetssikring. Dette er et område hvor vi som universitet ikke kan kompromittere, fordi kvalitet i forskning er grunnlaget for både akademisk integritet og samfunnets tillit til oss.
Det å snakke om alt dette, er viktig. Dette for – på den ene siden - forhåpentligvis å få en omforent forståelse av dette endrede mer «åpne forskningslandskapet» og hvordan vi da må tilrettelegge for utøvelsen og evalueringen av våre forskningsaktiviteter. Mens på den andre siden, å kunne diskutere eventuelle dilemmaer knyttet til dette!
Så takk igjen til forskningsgruppene på HH som arrangerte nevnte seminar - og for oppfordring til å skrive dette.