Førsteamanuensis Magnus Bergli Rasmussen ved Universitetet i Sørøst-Norge får 12 millioner kroner fra Norges Forskningsråd. Han skal forske på hvilken rolle politiske partier har spilt i oppbyggingen av den norske velferdsstaten.
– Hvilken betydning hadde det for eksempel hvilke partier som hadde mest makt? Over 70 år ble fordeling av lokale politiske stillinger, som hvem som skulle ha ordføreren, avgjort med loddtrekning. Kan det hende at loddet fikk en avgjørende betydning for hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag, spør Rasmussen, som er ansatt ved USN Handelshøyskolen.
Pengene er tildelt gjennom Forskningsrådets FRIPRO-ordning.
Dette er FRIPRO
FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena innenfor alle fag og tema. Gjennom FRIPRO finansierer Forskningsrådet grunnleggende, fremragende forskning, hvor prosjektideene kommer fra forskerne selv.
FRIPRO skal fremme
- vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront
- dristig og nyskapende forskning
- karriere og internasjonal mobilitet for forskere tidlig i forskerkarrieren
Prosjektet hans heter "The Power of Parties (PoPs): The Origins of a Nordic Welfare State".
Det er ett av 18 prosjekter som er tildelt støtte, etter at Forskningsrådet vurderte 104 søknader fra forskere over hele landet.
– Det er utrolig spennende å få muligheten til å utforske den norske velferdsstatens opprinnelse, og hvordan – og i hvilken grad – de politiske partiene bidro til å forme den, både lokalt i kommunene og nasjonalt.
Rasmussen sier loddtrekningene gir en unik forskningsmulighet: et «naturlig eksperiment» der politisk makt i kommunen faktisk ble avgjort ved lodd.
Han sier at særlig loddtrekningene av ordfører er viktige, siden de oppstod når partiene hadde lik representasjon i kommunestyrene.
I slike tilfeller fikk ordføreren dobbeltstemme – og utfallet av loddet avgjorde dermed hvem som fikk den politiske makten.
– Støtten fra Norges Forskningsråd gjør det mulig for oss å samle inn data fra fylkes- og nasjonale arkiver over hele landet om velferdsstatens framvekst. Vi skal også digitalisere omfattende individdata, som de lokale skatteligningene og juryoppnevnelsene, for å undersøke om partiene brukte sin kontroll over ligningsmyndigheter og domstoler til å påvirke skatte- og rettspolitikken. For eksempel: Oppnevnte Arbeiderpartiet egne medlemmer til ligningsmyndighetene, som deretter i større grad satte høyere inntekt og formue?
På grunn av omfanget har ingen forskere tidligere hatt mulighet – eller våget å ta risikoen – ved å sette i gang et slikt prosjekt, sier Rasmussen.
– Med midlene fra Forskningsrådet kan vi nå ta denne risikoen og studere velferdsstatens framvekst på en måte som aldri før har vært mulig.
Har konkurrert på kvalitet
Det er knyttet mye prestisje til Forskningsrådets FRIPRO-ordning. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (AP), sier prosjektene som har kommet gjennom nåløyet vil gi svært relevant forskning på viktige samfunnsområder-
– FRIPRO-tildelingen går til forskere som har konkurrert på kvalitet. Med slike ordninger bygger vi sterke kunnskapsmiljøer i Norge, og styrker vår langsiktige evne til å møte både dagsaktuelle og fremtidige kunnskapsbehov, sier Aasland.
Toppforskning
Forskningstemaene er varierte og spenner fra medisin og fysikk til historie og samfunn.
– Disse prosjektene er virkelig toppforskning som vil være med å flytte grensene for hva vi vet. Nysgjerrighetsdreven forskning har store ringvirkninger i hele samfunnet – fra utvikling av nye næringer til framtidig trygghet og velferd, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Støtte fra USN
Magnus Bergli Rasmussen har også fått midler fra USNs strategiske forskningsområde "Demokrati, samfunnsorganisering og styring" for å utvikle et framtidig prosjekt om politisk kontroll av ansatte og arbeidsmarkedskonflikter.