Da vikingskipet på Gjellestad i Halden ble oppdaget i 2018, var det en verdenssensasjon. Denne uka starter forskningsprosjektet som skal gi svar på hva slags sted Gjellestad var i jernalderen, og hvordan det ble et maktsentrum i vikingtiden.
LES OGSÅ: Skal forske på hvordan Gjellestad ble et maktsentrum (niku.no)
LES OGSÅ: Dette håper vi Gjellestadskipet kan fortelle oss (forskning.no)
Det treårige prosjektet Viking Nativity (se faktaboks) blir ledet av Norsk institutt for kulturminneforskning og er etablert med støtte fra Norges forskningsråd.
Med Gjellestad som utgangspunkt skal nå et team av arkeologer, historikere og noen av landets fremste vikingtidsforskere produsere ny kunnskap om lokale og regionale skiftende politiske konstellasjoner fra romersk jernalder til sen vikingtid (200-1000 e.Kr.).
Ny puslespillbrikke
– Skipsgraven på Gjellestad indikerer at dette var et høvdingsete og et maktsentrum. Per nå vet vi lite om hvordan vi skal plassere denne nye «brikken» sammen med de vi har fra før, altså øvrige kjente maktsentra og skriftlige kilder. Dette puslespillarbeidet vil kunne forandre bildet vi i dag har av høvding- og kongemakt, samfunn, kultur og religion i vikingtiden, sier professor Bjørn Bandlien ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Bandliens hovedrolle i prosjektet blir å holde nye funn – både arkeologiske og fra georadar – opp mot skriftlige kilder, og hva vi ellers antar, om hva som gikk fore seg i vikingtiden i midtre Skandinavia, altså Skagerrak/Kattegat-regionen.
Forskerne i prosjektet er ute etter å gjøre et tverrsnitt av tida da dette skipet, formodentlig sammen med datidens høvding, ble hauglagt, men de leter også etter spor fra en større tidsramme som kan fortelle noe om framveksten av dette maktsenteret, og hvorfor dette skipet ble lagt akkurat der.
– Mesteparten av Gjellestadskipet er sterkt forringet, men det lyktes arkeologene blant annet å løfte ut tre gode meter av kjølen, selv om den er skjør og utsatt av soppangrep. Om det lar seg gjøre å identifisere hvor treverket kommer fra, vil det kunne gi en pekepinn på mulige allianser og bånd som var knyttet mellom Gjellestad og omverden, sier Bandlien.
Uklare maktstrukturer
Bandlien er særlig opptatt av hva slags forhold vikingene på Gjellestad hadde til sine naboer:
– Arbeidet på Gjellestad vil kanskje vise gamle Viken som en mer enhetlig politisk region, eller kanskje tvert imot: at det var konflikter som ulmet under overflaten, og at maktsentra rundt Oslofjorden i større grad knivet om makta, sier han.
Bandlien ser fram til å få testet flere hypoteser, deriblant hvorvidt maktstrukturene på Gjellestad strekker seg sørover mot den danske kongemakten, slik tilfellet var andre steder rundt Oslofjorden:
– Havet bandt folk sammen, og det var kortere avstand til Danmark enn til maktbasene på Vestlandet og i Trøndelag. Hele Viken-området var definitivt i den danske kongemaktens interessesfære. Vi kan ikke se bort fra at Gjellestad kan ha vært et viktig handelssted knuget i danskekongens jerngrep, slik mye tyder på at var tilfellet for Kaupang på Tjølling i Vestfold, sier Bandlien.
Flere georadarundersøkelser
Denne uka blir det gjort nye georadarundersøkelser på Gjellestad, på områder som har ikke blitt undersøkt tidligere.
– Vi forventer ikke å finne et nytt vikingskip. Det vi håper på er å avdekke graver, bygningsrester, og andre bosetningsspor som kan si noe om hva slags aktivitet som har vært her, og over hvor lang tidsperiode, forteller arkeolog Lars Gustavsen fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Professor Bandlien har sin egen ønskeliste over nye Gjellestadfunn, og øverst står rester og spor etter et høvdingsete eller andre signalbygg.
– Hvor bodde vedkommende som ble gravlagt i Gjellestadskipet? Hvis vi for eksempel finner spor etter haller, vil det være fantastisk å kunne se disse opp mot de rike funnene vi har fra Borre i Vestfold. Et annet ønske måtte være indikasjoner på at dette var et handelssted, for eksempel noe som ligner bryggeanlegg eller moloer som har gjort det lett å komme til land med skip, drømmer Bandlien.
I samråd med Riksantikvaren skal undersøkelsene danne utgangspunkt for enkelte punktvise arkeologiske utgravninger fra Kulturhistorisk museum, UiO og Viken fylkeskommune. Dataene fra utgravningene skal analyseres videre i forskningsprosjektet. I tillegg skal det tas utfyllende jordprøver av Norsk institutt for bioøkonomi.