Har kartlagt USNs klimagassutslipp

Campus Porsgrunn, som ble miljøfyrtårnsertifisert i 2014.
KLIMA: USNs klimagassutslipp er kartlagt og det er presentert en rekke forslag til tiltak for å kutte utslippene ytterligere ved hvert campus. Her er campus Porsgrunn, som ble miljøfyrtårnsertifisert i 2014.

Nå vet vi mer om hvordan USN påvirker klimaet. En klimafottrykksanalyse viser hvor klimagassutslippene oppstår, og hvor tiltak vil ha størst effekt.

På oppdrag fra USN og Statsbygg har Asplan Viak AS kartlagt USNs klimaavtrykk for årene 2019 og 2021. Det totale klimafotavtrykket fra USNs virksomhet var 19 368 tonn CO2-ekvivalenter i 2019 og 14 552 tonn CO2-ekvivalenter i 2021. Nedgangen skyldes i hovedsak redusert reiseaktivitet.

– FNs bærekraftsmål er sentrale i USNs strategi. For å definere og prioritere tiltak for å redusere klimaavtrykket, måtte vi først kartlegge status. Nå har vi fått et godt grunnlag for videre arbeid, sier infrastrukturdirektør Gro Bratsberg.

Størst utslipp fra varer og tjenester

Et klimafotavtrykk er en metode for å regne hvor store klimagassutslipp et land, en virksomhet eller et produkt forårsaker. Klimaregnskapet er beregnet etter klimakostmodellen som er utviklet av Asplan Viak, og benyttet for flere norske fylkeskommuner, kommer, bedrifter og organisasjoner.

Metoden baserer seg på USNs økonomiske regnskap. For å øke nøyaktigheten på poster som står for en stor del av utslippet, er det hentet inn fysiske data på strømforbruk, fjernvarme, kjøregodtgjørelser og flyreiser.

Utslippene deles inn i tre ulike grupper:

  • Direkteutslipp fra egne kjøretøy og fasiliteter
  • Indirekte utslipp fra energibruk
  • Indirekte utslipp fra innkjøpte varer og tjenester eller solgte varer og tjenester.

De største utslippene fra USN er knyttet til innkjøpte varer og tjenester. I 2019 og 2021 utgjorde dette henholdsvis 81 og 74 prosent av utslippene. Energibruk (strøm og fjernvarme) utgjorde 19 og 26 prosent. Kun 0,04 og 0,03 prosent av utslippene var direkteutslipp fra egne kjøretøy og fasiliteter.

Sammenliknet med andre

Klimafottrykksanalysen sammenlikner USNs utslipp med tall fra tilsvarende virksomheter. Sammenlikningen må leses med forsiktighet, da det kan være ulike utslippsfaktorer som er lagt til grunn selv om metoden som brukes er den samme.
USNs utslipp er beregnet til å være 0,96 tonn CO2-ekvivalenter pr bruker i 2019, og 0,72 i 2021. Brukere er antall studenter og årsverk. Med de gitte forutsetningene, er USNs tall  lavere eller på linje med fire andre norske universiteter som er omtalt i rapporten.

Tiltak for å redusere utslipp

Asplan Viak mener at USN bør lage en strategi for utslipps- og energireduserende tiltak, og fastsette konkrete mål. Årlige rutiner for klimarapportering bør ses i sammenheng med datainnsamling og rapportering som allerede gjøres som en del av Miljøfyrtårn-arbeidet.

Seks av USNs åtte campuser er sertifiserte i denne ordningen, og det arbeides med sertifisering av de to som gjenstår. På flere av områdene som AsplanViak foreslår tiltak, har USN allerede satt i gang arbeid.

Noen foreslåtte tiltak

Generelle

  • Mål og tiltak for utslippsreduksjon og energiøkonomisering ved USN bør synliggjøres i et eget dokument, for eksempel i en delstrategi.
  • Etablering av nøkkelindikatorer for oppfølging i forbindelse med årlig datainnsamling og rapportering som en del av miljøfyrtårnsertifiseringen.

Energibruk

  • Bygningsmessige oppgraderinger i samarbeid med utleiere for redusert energiforbruk
  • Ytterligere fokus på styring og regulering av tekniske installasjoner og drift av bygg – energioppfølging.
  • Vurdere alternative løsninger for energiforsyning, som solceller og varmepumpe basert på grunnvarme der det er mulig
  • Bevisstgjøre brukere av bygg på adferd som gir lavere energibehov

Reise og transport

  • Etablere en helhetlig reisepolicy med klimavennlig profil herunder vurdering av behov for reiser.
  • Vurdere ordninger for samkjøring mellom campuser
  • Krav om at egne biler er elektriske
  • Tilrettelegge for miljøvennlig transport til og fra campusene.

Innkjøpte varer og tjenester

  • Tilrettelegge for løsninger som ombruk, gjenbruk og deling.
  • Velge produkter med lang levetid.
  • Legge til rette for fleksibel og arealeffektiv bruk av bygningsmassen.
  • Vekting av miljøkrav i anskaffelser, herunder stille krav om miljøsertifiserte leverandører.
  • Klimavennlige valg i mindre anskaffelser, for eksempel møtemat