I anledning verdens emoji-dag, 17. juli, bringer Adressa et intervju med blant andre førsteamanuensis i språkfag ved Høgskolen i Sørøst-Norge, Karianne Skovholt, som har forsket på disse grafiske tegnene som erstatter de nonverbale elementene i ansikt-til-ansiktskommunikasjon.
– Blikk, pauser, stemmebruk og gester er ressurser som gir signaler om hvordan en ytring skal tolkes, tonefallet i en og samme ytring kan for eksempel skille ros fra kritikk. Emojiene erstatter disse nonverbale ressursene i sosiale medier, og tilføyer et ekstra meningspotensial, sier Skovholt til avisa.
«Barnslig»
Hun bekrefter at mange også bevisst unngår å bruke emojier eller smilefjes.
– Noen synes det er unødvendig, useriøst eller barnslig. I diskusjoner og debatter, fortrinnsvis ledet an av menn, brukes det etter mitt inntrykk lite emojier, sier Skovholt.
Bevisst språkbruk
Hun tror ikke emojier kommer ikke til å innta, eller «rasere» skriftspråket.
– Å tilpasse språk etter situasjon er et eget punkt i læreplanen i norskfaget, og lærerne er flinke til å bevisstgjøre elevene sine på hva slags språkbruk som passer i ulike sammenhenger, sier Skovholt, og legger til at det i arbeidslivet og offentlige sammenhenger alltid vil være nødvendig å kunne uttrykke seg godt skriftlig.