I første episode tar de for seg noen av metaforene som har blitt en del av språket under pandemien, ikke minst fordi de har blitt hyppig brukt av myndighetene.
– Særlig har krigs- og kampmetaforene vært veldig utbredt, sier forskerne og lister opp:
«Kamp», «krig», «slå ned», «kvele viruset», «trussel», «pandemiforsvar» og «fienden».
Også metaforer som får oss til å tenke på naturkatastrofer, som «bølger» og «utbrudd» har vært populære.
Også «fjelltur» og «dugnad» da. Hvordan endte de opp som metaforerer i pandemien?
Norunn Askeland er professor ved Universitetet i Sørøst-Norge, mens Magdalena W. Agdestein er førsteamanuensis emerita ved UiT Norges arktiske universitet. De ga ut boken «Metaforer. Hva, hvor og hvorfor?» på Universitetsforlaget i 2019.
I podkasten «Metaforprat» gir de konkrete eksempler på at metaforer virker i politikk, reklame og terapi. De tar for seg metaforer om liv og død, metaforer om klima, om innvandrere og flyktninger, om vin, kvinner og lykke og metaforer om kropp, sjel og sykdom.
– Vi leser aviser og hører nyheter flittig, og forteller lytterne om de metaforene vi legger merke til, som for eksempel metaforer brukt i korona-tiden, sier Agdestein og Askeland.