Nå er fakultetsstyrene i gang

Rektor Petter Aasen snakker til fakultetsstyrene i stor sal
REKTOR: – I arbeidet med å møte utviklingstrekkene som vi nå ser, ønsker vi å engasjere det operative nivået på universitetet sterkere i det strategiske arbeidet. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)

– Dere blir avgjørende for å operasjonalisere ambisjonene i universitetets strategi, sa rektor Petter Aasen under den felles oppstartssamlingen i Drammen 8. februar.

Før de fire fakultetsstyrene hadde sine første møter, var det en felles samling med innledere fra USN, OsloMet og Kunnskapsdepartementet.

Rektor Petter Aasen tegnet et bilde av landskapet USN befinner seg i, der flere ulike faktorer nå former utviklingen av høyere utdanning.

Det gjelder blant annet statsrådens ønsker om en «oppussing» av sektoren, nytt finansieringssystem, revidert langtidsplan for høyere utdanning og forskning, den kommende dimensjoneringsmeldingen og forventninger om at USN skal bidra til kunnskaps- og kompetansebasert samfunnsutvikling.

– Det siste statsbudsjettet var mitt femtende som rektor, og det er første gang jeg har opplevd en realnedgang, sa Aasen.

Han understreket at fakultetsstyrene vil få en viktig strategisk rolle, både når det gjelder å håndtere strammere offentlig finansiering og nye krav og forventninger fra samfunnet rundt oss.

– I arbeidet med å møte utviklingstrekkene som vi nå ser, ønsker vi å engasjere det operative nivået på universitetet sterkere i det strategiske arbeidet. Det innebærer blant annet å involvere instituttene mer, og la dem være omdreiningspunkter for utvikling av universitetet innenfor rammer satt av universitetets styre. Her blir fakultetsstyrene avgjørende for å oversette og forankre institusjonsstrategien på de respektive fagområdenes premisser, sa Aasen.

Kollegialt og strategisk

Hans oppfordring til de nye styrene er å holde en god kollegial dialog internt og prøve å være strategiske, i motsetning til å ende opp som rene driftsstyrer.

Aasen leverte en god tommelfingerregel som sikrer kollegialitetsprinsippet, er at styrearbeidet foregår i styrene: Det er det kollegiale fellesskapet av studenter og interne og eksterne medlemmer som skal løfte oss.

– Kunnskap og kompetanse er etterspurt, samtidig ser vi at universitetenes autonomi trues i mange sammenhenger. Det er derfor viktig at vi møter utfordringer og muligheter med høyt strategisk blikkfeste. Jeg ser frem til å samarbeide med dere, og har store forventninger til arbeidet, sa rektor.

Begge de to eksterne innlederne var også opptatt av det de beskrev som det kollegiale elementet i styrearbeidet.

Kunnskapsdepartementet formulerer dette slik:
(Rammer for arbeidet til styrene for universiteter og høyskoler)

«Styret er et kollegialt organ. Det innebærer at selv om styremedlemmene er rekruttert på forskjellig grunnlag, så har alle medlemmene likt ansvar for å treffe beslutninger til beste for institusjonen samlet sett.» (lenke til KD)

Dekan Gro Jamtvedt ved OsloMet på scenen.

Erfaringene fra OsloMet

Dekan Gro Jamtvedt ved OsloMet har ledet sitt fakultetsstyre siden 2020 og var invitert til å fortelle om erfaringene og hva hun mener er forutsetningene for å lykkes.

Hun pekte særlig på disse forholdene:

  • styre tiden og finne ut av detaljnivå, altså hvor dypt ned i hver enkelt sak styret skal gå
  • opptre som et kollegium, der alle tar et felles ansvar for å drive prosesser fremover sammen
  • jobbe som et team, selv om man har ulike interesser
  • være oppmerksom på utfordringer rundt habilitet
  • dyrke åpenhet, og legge til rette for at tilhørere kan følge møtene
  • involvere studentmedlemmene, som Jamtvedt beskrev som «kjempeverdifulle»
  • involvere de eksterne medlemmene, som kan hjelpe med et verdifullt utenfra-og-inn-blikk

– Fakultetsstyret tilfører oss en merverdi når vi klarer å løfte gode, avgrensede saker, har forberedt gode sakspapirer og har satt av tilstrekkelig tid, oppsummerte Jamtvedt.

Hun mener hun har fått en enda større forståelse for virksomhetsstyringen ved OsloMet, etter å ha ledet sitt fakultetsstyre disse årene.

Fagdirektør Erling H. Dietrichson i Kunnskapsdepartementet på scenen, snakker til publikum

KDs syn på styrearbeid

Fagdirektør Erling H. Dietrichson i Kunnskapsdepartementet har gitt mange innspill til fakultetsstyre-arbeidet ved OsloMet og vært med på å skrive en veileder med rammer for styrearbeid ved universiteter og høyskoler (.pdf) 

Han var invitert til å snakke om rammer for styrearbeid, sett fra KD.

– Du er styremedlem fremfor noe annet. Du må bruke kompetansen din til beste for hele institusjonen. Å få til denne kollegiale kulturen er viktig, sa Dietrichson.

Han trakk også opp noen vanlige dilemmaer:

  • hvordan fungere som kollegialt organ
  • hvilke saker skal behandles av styret, hvilke bør delegeres?
  • habilitet
  • hvordan spille hverandre gode
  • krav til åpenhet versus et fortrolig diskusjonsklima

Økonomi og studieportefølje

Økonomisaker og arbeid med studieporteføljen er to viktige områder som fakultetsstyrene kommer til å jobbe med.

Økonomidirektør Terje Thomassen og studiedirektør Vibeke Bredahl gikk gjennom disse to temaene før de nye fakultetsstyrene hadde sitt første møte.

Fakultetsstyrene

Fakultetsstyrene ved Universitetet i Sørøst-Norge er sammensatt av 

  • dekan (styreleder) 
  • fire ansattrepresentanter valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling
  • en ansattrepresentant valgt blant gruppen teknisk og administrativt ansatte
  • to studentrepresentanter
  • tre eksterne styremedlemmer, hvorav én fra UH-sektoren