Kvalitetssystembeskrivelsen - Universitetet i Sørøst-Norge

keyboard_backspace Sett inn Les kvalitetssystembeskrivelsen som .pdf

Innledning

Kvalitetssystemet for utdanningsvirksomheten til Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gir en beskrivelse av institusjonens strategiske og systematiske arbeid med utdanningskvaliteten, og skal forankres blant ledere og ansatte på alle nivå i organisasjonen. Det skal legges til rette for at studentene har en aktiv rolle i arbeidet med kvalitetsutviklingen, både gjennom studentrepresentasjon i universitetets beslutningsorgan på alle nivå, ved studentevalueringer på emne- og programnivå, og ved andre studentundersøkelser som initieres ved USN. Kvalitetsarbeidet foregår både på bakgrunn av departementets styring som eier av institusjonen, øvrige nasjonale krav og føringer og gjennom universitetets styring og ledelse av utdanningsvirksomheten.

Utviklingen av den samlede studieporteføljen til USN skal skje i takt med universitetets ambisjon om et utdanningstilbud med høy internasjonal kvalitet og i nært samarbeid med samfunn- og næringsliv. Studieporteføljen skal støtte opp under USNs hovedprofil, med profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger.

USN skal gjennom kvalitetssystemet sørge for en tydelig rolle- og ansvarsfordeling, med definert utdanningsledelse på alle nivå. Kvalitetsarbeidet skal utføres systematisk for å sikre, utvikle og stimulere utdanningskvaliteten. Resultatene og tiltakene skal dokumenteres og beste praksis skal stimulere til kvalitetsheving i øvrige studietilbud.

Kvalitetssystemet skal sørge for:

Kontinuerlig læring og utvikling
Involvering av og eierskap hos alle ansatte og studenter
Dokumentasjon og systematikk i kunnskapsinnhenting
Avdekking av sviktende kvalitet
Synliggjøring av fremragende kvalitet og beste praksis
Grunnlag for strategiske beslutninger om ressurstildeling og tiltak
At studie- og forskningsadministrative støttefunksjoner skal være hensiktsmessig organisert slik at de blir effektive støttesystemer for primæroppgavene

Forankring i lov og regelverk

Etter universitets- og høyskoleloven er USN forpliktet til å ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring, som skal sikre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring. Både i nasjonalt regelverk og i internasjonale standarder og rammeverk gis det føringer for universitetets arbeid med utdanningskvaliteten. USNs kvalitetsarbeid er basert på en rekke institusjonelle og nasjonale lover, forskrifter og annet rammeverk, se lover og regler for Universitetet i Sørøst-Norge.

Definisjoner

Studietilbud	Omfatter både studieprogram som fører frem til en grad og kortere studier som årsenheter, videreutdanninger og emner som tilbys for seg selv og som ikke er en del av et studieprogram, jfr. Kunnskapsdepartementets rundskriv F-03-16
Studieprogram	Gitt samling emner som er fastsatt i studieplan, som studenter tas opp til, og som fører fram til grads- eller yrkesutdanning, jf. universitets- og høyskoleforskriften § 4-1
Emne	Minste studiepoenggivende enheter med faglig innhold fastsatt av institusjonen, jfr. egenbetalingsforskriften § 1-2 bokstav a. Kurs er ikke studiepoenggivende, og omfattes ikke av universitets- og høyskoleforskriften kap. 4
Akkreditering	Faglig vurdering og vedtak knyttet til godkjenning og etablering av et studietilbud KS-1.1 Akkreditering og reaktivering av studietilbud
Nedlegging	Myndigheten til å legge ned et studietilbud følger myndigheten til å akkreditere KS-1.3 Nedlegging av studietilbud
Vesentlig endring	En større endring i et studieprogram eller emne, som enten krever søknad til viserektor for utdanning eller Utvalg for utdanningskvalitet, se rutine KS-1.4 Vesentlige endringer av akkrediterte studietilbud
Mindre endring	Endring i et studieprogram eller emne som dekan kan beslutte, se rutine KS-1.2 Mindre endringer av godkjente studie- og emneplaner

Kvalitetssystemets oppbygging

Kvalitetssystemet består av dette dokumentet, «Kvalitetssystembeskrivelsen», som beskriver rammene for USNs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten, og skal gi studenter og ansatte en helhetlig oversikt over hvordan USN systematisk skal jobbe med kvalitet på alle nivå.

Systembeskrivelsen omhandler:

Rammebetingelser for kvalitetsarbeidet – herunder de syv kvalitetsdimensjonene som er førende for kvalitetsarbeidet ved USN
Beskrivelse av roller og ansvar, både på strategisk og operativt nivå
Beskrivelse av kvalitetsarbeidet på henholdsvis studieportefølje-, program- og emnenivå

I tillegg vises det til øvrige rammebetingelser for utdanninger med særskilte krav.

Utover kvalitetssystembeskrivelsen består kvalitetssystemet av:

Rutiner
Arbeidsbeskrivelser
Maler
Veiledninger
Ph.d.-håndbok

Kravene til kvalitetsarbeidet for doktorgradsutdanningene er omfattet av kvalitetssystemet på samme måte som for øvrige gradsnivå, og alle rutiner, arbeidsbeskrivelser m.m. for dette nivået er fastsatt som del av det enhetlige kvalitetssystemet for USN. For å lette navigeringen og forvaltningen av doktorgradsutdanningene er rutiner, arbeidsbeskrivelser m.m. som enten alene eller også gjelder for ph.d., samlet i visningsformat i ph.d.-håndboken.

For å sikre korrekt regelverksforståelse og effektiv saksbehandling i tilgrensede prosesser, herunder også i enkelte administrative prosesser som kan få betydning for studiekvaliteten, vedlikeholdes det løpende et støtteverktøy som hjelpemiddel for både vitenskapelig og administrativt ansatte.

Kvalitetssystemets omfang

Kvalitetssystemet gjelder for alle studiepoenggivende studietilbud ved USN, herunder: enkeltemner, årsstudier, bachelorprogram, mastergradsprogram, ph.d.- program og videreutdanninger. Kvalitetssystemet omfatter videre sertifiseringskrav til de maritime sertifikatutdanningene som skal imøtekomme krav i henhold til STCW konvensjonen, ISO 9001:2015 (Krever innlogging), Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk, og være i henhold til gjeldende godkjenningsbrev fra Sjøfartsdirektoratet.

Kvalitetsarbeidet skal være en del av USNs strategiske arbeid, og universitetsstyret, ledelse på alle nivåer, studenter og ansatte skal være involvert i arbeidet. Det er et krav om løpende å innhente informasjon fra relevante kilder for å vurdere kvaliteten i studietilbudene, gjøre nødvendige endringer og systematisk kontrollere at alle studietilbud til enhver tid oppfyller kravene til akkreditering. Nærmere krav til kvalitetsarbeidet følger av både nasjonalt og lokalt regelverk (se regelverk for USN).

Kvalitetsarbeidet ved USN er innrettet mot oppfølging på emne-, studieprogram- og studieportefølje-nivå, og studentenes læring og læringsutbytte skal være i fokus.

Figur 1. Forholdet mellom studieportefølje, studieprogram og emner og deres forankring til Strategi for porteføljeutvikling og utdanningskvalitet ved USN.

Studentenes tilbakemeldinger og bidrag til kvalitetsarbeidet – «Si ifra»

Studentene bidrar til arbeidet med utdanningskvalitet ved å delta i emne- og programevalueringer, som studenttillitsvalgt, ved deltagelse i råd, utvalg og styrer som har arbeid med utdanningskvalitet i sitt mandat, ved innspill i høringsprosesser og deltagelse i institusjonelle prosjekter og prosesser.

USNs Si ifra system er et tillegg til emne- og programevalueringene, og skal gi studentene en ekstra arena for å gjøre USN oppmerksom på forhold som negativt påvirker undervisning, læringsmiljø og utdanningskvalitet. Det er Avdeling for utdanning og studiekvalitet (AUS) som er mottaker av henvendelsene, og som sørger for at innmeldingene blir håndtert videre.

Forholdet til Standard Guidelines for Quality Assurance in the European Higher Education Area (ESG)

I høyere norsk utdanning er ESG implementert gjennom universitets- og høyskoleloven og tilhørende forskrifter. Kunnskap om ESG er likevel viktig for å stimulere kvalitetsutviklingen, for å oppnå internasjonale standarder og forstå USNs kvalitetsarbeid i sammenheng med europeiske standarder. Kunnskap om ESG kan gi en mer helhetlig og integrert tilnærming til kvalitetssikring og -utvikling, med rom for en utviklingsorientert tilnærming.

European Standards and Guidelines

Forankring i universitetets strategi og styrets premisser for porteføljeutvikling

Det systematiske kvalitetsarbeidet er forankret i universitetets strategi. Kvalitetssystemet skal sikre at USN forvalter utdanningene i samsvar med de strategiske ambisjonene, forskriftskrav og andre nasjonale føringer og krav. Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for den strategiske utviklingen av USNs studieportefølje og kan gi føringer for den videre utviklingen av studieporteføljen.

USNs syv kvalitetsdimensjoner

Ved USN defineres utdanningskvalitet gjennom følgende syv dimensjoner:

Læringsutbytte
Det overordnede målet med kvalitetsarbeidet er at studentene oppnår læringsutbytte.

Faktorer som inngår i de øvrige kvalitetsdimensjonene, har betydning for at studentene oppnår læringsutbyttet. Når læringsutbytte tematiseres særskilt som dimensjon ved kvalitet, er dette knyttet til faglig utbytte og det læringsutbyttet som er formulert for studiet eller emnet.

Inntakskvalitet
Inntakskvalitet er knyttet til studentenes evne til og forutsetninger for å studere når de tas opp til studier. Kvalitetsarbeidet handler om god informasjon om studiene, målrettet rekrutteringsarbeid, veiledning til søkere, opptak og mottakelse av nye studenter og om universitetets arbeid for å integrere nye studenter i læringsmiljøet og gi god oppfølging første studieår.

Relevans
Kvalitetsarbeidet skal styrke utdanningens relevans slik at den møter samfunnets behov og arbeidslivets krav. Studentene skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som bidrar til at de kan fornye det yrkes- og samfunnsliv de blir en del av og mestre et samfunn og arbeidsliv i endring.

Rammekvalitet
Rammekvalitet omfatter økonomiske ressurser, organisatoriske strukturer, infrastruktur (f.eks. bibliotek, IKT og digital teknologi, laboratorier), studieadministrative støttetjenester og god informasjon underveis i studieløpet. Rammekvalitet omfatter også studentenes psykososiale læringsmiljø.

Programkvalitet
Programkvalitet handler om hvordan studieprogrammet er utformet for at studentene kan oppnå læringsutbytte. Programmene skal være i tråd med USNs overordnede strategi og ha relevant kobling til FoU-aktiviteten. Det skal være god sammenheng og progresjon i studieprogrammet. Innhold, undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer skal utformes i tråd med læringsutbytte. Internasjonalisering ute og hjemme er også sentralt for programkvalitet.

Undervisningskvalitet
I arbeidet med undervisningskvalitet skal læring skal være en studentaktiv prosess som fremmer refleksjon og selvstendighet. Kvalitetsarbeidet skal bidra til at studentene møtes med et nært og innovativt læringsmiljø, og med høye krav til kunnskaper og ferdigheter. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for varierte undervisnings- og læringsformer og vurderingsformer som bidrar til at studentene etter endt studieløp har oppnådd læringsutbytte.

Kompetanse
Utdanningskvalitet avhenger av faglærernes faglige og pedagogiske kompetanse. Kvalitetsarbeidet skal sikre at faglærere har kompetanse innen pedagogisk bruk av IKT og kan bruke IKT og digital teknologi i undervisning, læring og vurdering. Kvalitetsarbeidet skal fremme FoU-basert undervisning. Det forutsetter at lærerne er oppdatert om den internasjonale forskningsfronten og selv er aktive forskere eller tilknyttet et forskningsmiljø. Kvalitetsarbeidet skal legge til rette for å styrke formidlingskompetansen, og for at undervisningen er basert på forskning om hvordan læring skjer og hvordan undervisningskvalitet kan styrkes.

Figur 2. De syv kvalitetsdimensjonene ved USN, fra studiesøker til ferdig kandidat.

Roller og ansvar i kvalitetsarbeidet

Nedenfor følger en overordnet beskrivelse av roller og ansvar i kvalitetsarbeidet. Konkrete oppgaver og aktiviteter er beskrevet i rutiner og arbeidsbeskrivelser utover dette.

Institusjonsnivå

Universitetsstyret	Overordnet ansvar for at USN har et tilfredsstillende kvalitetssystem for utdanning Overordnet ansvar for et forsvarlig læringsmiljø ved USN Fastsetter studieporteføljen for kommende studieår og beslutter 0-opptak Gir overordnede føringer for arbeidet med porteføljeutvikling og utdanningskvalitet Vedtar utredningstillatelser Akkrediterer gradsgivende program
Rektor	Vedtar innholdet i kvalitetssystemet på delegert myndighet fra universitetsstyret Sørger for institusjonell forankring av kvalitetsarbeidet Ansvarlig for at det årlig rapporteres om kvalitetsarbeidet Ansvarlig for helhet og sammenheng i USN samlede studieportefølje Sikre institusjonelle medvirkningsprosesser i porteføljeutviklingsarbeid Ansvarlig for å legge frem saker om nye utredninger, nye gradsgivende studier og nedleggelser for universitetsstyret
Viserektor for utdanning	Leder Utvalg for utdanningskvalitet Delegert myndighet til å fastsette rutiner og arbeidsbeskrivelser Delegert akkrediteringsmyndighet
Viserektor for forskning	Leder Forsknings- og innovasjonsutvalget ved USN Delegert myndighet til å fastsette rutiner og arbeidsbeskrivelser for doktorgradsutdanningen

Fakultetsnivå

Fakultetsstyret	Skal bidra til strategisk utvikling og kvalitet i fakultetets studieportefølje Beslutter å sende søknad om utredningstillatelser for gradsgivende studier fra fakultet til rektor Følger opp handlingsplaner ved periodisk evaluering.
Dekan	Har linjeansvaret for fakultetets helhetlige kvalitetsarbeid, herunder blant annet ansvaret for at kvalitetsarbeidet er forankret på alle nivå i fakultetet og at det årlig rapporteres på dette til rektor Har ansvar for økonomisk og faglig bærekraft i fakultets innmeldte studieportefølje Er fakultetsstyrets leder
Visedekan for utdanning	Har et delegert ansvar for utvikling og kvalitetssikring av fakultetets studieportefølje
Visedekan for forskning	Har et delegert ansvar for utvikling og kvalitetssikring av fakultetets doktorgradsportefølje
Instituttleder	Overordnet strategisk ledelse av instituttets utdanningsportefølje Har ansvar for å fremme kvalitetskultur på instituttet Har ansvar for instituttets rapporteringer og evalueringer
Programansvarlig	Skal lede programutvalget og rapportere til ansvarlig linjeleder Har ansvar for å påse at læringsmiljøet er forsvarlig, for faglige og pedagogisk krav til studietilbudet Har ansvar for at lærings- og vurderingsformene bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet
Programkoordinator	Der studieprogrammet tilbys på flere campus skal programansvarlig ha støtte av lokale programkoordinatorer
Emneansvarlig	Har ansvar for planlegging, koordinering, gjennomføring og utvikling av emnet, slik at læringsaktiviteter og vurderingsformer bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet Har ansvar for det løpende kvalitetsarbeidet på emnenivå Har ansvar for at undervisning og vurdering blir gjennomført i tråd med emneplanen
Emnekoordinator	Koordinerer emneansvarlige der hvor emnet tilbys på flere campus
Underviser	Skal sørge for god undervisningskvalitet og et godt læringsmiljø

Utvalg med særskilt ansvar i kvalitetsarbeidet

Utvalg for utdanningskvalitet	Strategisk, samordnende og rådgivende organ for ledelsen i saker som gjelder fagprofil, studieportefølje og kvalitet i utdanningene Rådgivende organ for rektor på utdanningskvalitetsområdet og har vedtaks- og beslutningsmyndighet på angitte områder.
Læringsmiljøutvalget	Skal bidra til at læringsmiljøet er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd
Forsknings- og innovasjonsutvalget	Strategisk, samordnende og rådgivende organ ift. USNs forskningsvirksomhet, utviklingsarbeid og doktogradsutdanninger Skal gi råd om harmonisering av, og kvalitetsutvikling i doktorgradsprogrammene
Fakultetsstyret	Se over, under fakultetsnivå
Programutvalg	Rådgivende for dekan i arbeidet med utvikling av kvaliteten i studieprogram. Skal gjennom det løpende kvalitetsarbeidet foreta evalueringer, vurdere alle elementer som påvirker studiekvalitet, rapportere om studiekvalitet og gi råd om videre tiltak for kvalitetsutvikling
Ph.d.-programutvalg	Rådgivende for dekan i saker som gjelder det faglige innholdet i ph.d.-utdanningene Utøver delegert vedtaksmyndighet i tråd med bestemmelsene i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.-forskriften) Skal bidra til å sikre at ph.d.-programmene holder høy faglig kvalitet, har god gjennomstrømming, og forvaltes og utvikles i tråd med institusjonens faglige profil
Programansvarlig-forum	Arena for samarbeid mellom visedekan for utdanning og fakultetets programansvarlige.

Studenter og ph.d.-kandidater

Student-demokratiet (SDSN)	Skal ivareta studentenes behov og sørge for at de blir hørt Skal støtte klassetillitsvalgte i deres arbeid for studiekvalitet Arbeidsutvalget inngår samarbeidsavtale med USN-ledelsen og deltar i dialogmøter Beslutter egen organisering, og gis mulighet til påvirkning på kvalitetsarbeidet i råd, utvalg, styrer m.m.
Semestermøtet SDSN	Studentenes øverste vedtaksmyndighet Vedtar resolusjoner som er relevante for studiekvalitet
Studenter og doktorgrads-kandidater	Forventes å delta aktivt i evalueringer og videreutvikling av emner og studieprogram Oppnevnes eller velges som medlemmer i råd, utvalg, styrer m.m. som jobber med studiekvalitet

Administrativ støtte

Studiedirektør	Har ansvar for utvikling og kvalitetssikring av de studieadministrative fellestjenestene som støtte for kvalitetsarbeidet Skal initiere evaluering av kvalitetssystemet Delegert myndighet til å drifte kvalitetssystemet, og fastsette rutiner og arbeidsbeskrivelser som gir administrativ støtte Saksforberedende ansvar for akkreditering, endring og nedleggelse av studietilbud Har linjeansvar for regelverksutforming, utvikling og oppfølging
Forskningsdirektør	Har ansvar for utvikling og kvalitetssikring av de administrative tjenestene som støtte for kvalitetsarbeidet innenfor doktorgradsporteføljen
Fakultetsdirektør	Har linjeansvar for den administrative støtten til kvalitetsarbeidet på fakultetet
Seksjonssjef	Har delegert ansvar fra fakultetsdirektør for støttetjenester som bidrag til kvalitetsfremmende arbeid
Studieveileder	Bistår i studie- og emneplanprosesser, og det løpende kvalitetsarbeidet med rapportering og uttrekk av data

Den enkelte ansatte ved USN har i tillegg et selvstendig ansvar for å delta aktivt i kvalitetsarbeidet og bidra til kvalitetskultur i egen enhet/seksjon/avdeling.

For mer informasjon om ansvaret til råd, utvalg og styrer med ansvar i kvalitetsarbeidet, se denne nettsiden.

Kvalitetsprosesser ved USN

Oversikt over kvalitetsprosesser i det systematiske kvalitetsarbeidet ved USN:

Rapportering, ansvar, råd og utvalg og tilbakemeldingssløyfer mellom de ulike nivåene.

Figur 3. Oversikt over kvalitetsprosesser i det systematiske kvalitetsarbeidet ved USN. Figuren viser sammenhengen mellom, rapportering, ansvarslinjer, råd- og utvalg og tilbakemeldingssløyfer i kvalitetsarbeidet.

Ansvarslinjen i midten av figuren viser de ulike rollene i linjen, som er ansvarlig for det systematiske kvalitetsarbeidet på ulike nivå ved USN – og med det skal bidra til at evaluering, rapportering og utvikling av kvaliteten i utdanningene skjer. Lederlinjen er ansvarlig for å sikre god tilbakemeldingssløyfe og oppfølging blant studenter og ansatte.
Boksene til høyre i figuren viser sentrale råd og utvalg i kvalitetsarbeidet på ulike nivå ved universitetet: Læringsmiljøutvalget (LMU), Utvalg for utdanningskvalitet (UFU), Forsknings- og innovasjonsutvalget (FIU), Fakultetsstyrer og Programansvarligforum og programutvalg. Årsrapportene fra LMU, UFU og FIU behandles og godkjennes i universitetsstyret, og resultatene følges opp i lederlinjen.

Rapporteringslinjen til venstre viser kvalitetsarbeidet på de ulike nivåene ved USN. Rektor stiller forventninger til fakultetene i oppdragsbrevene, og fakultetenes årsrapporter bygger blant annet på rapportering på studieprogramnivå (programrapport, periodisk evaluering og andre resultatindikatorer). Emneevalueringsrapportene danner grunnlag for studieprogramrapportene.

Medvirkning gjennom råd og utvalg, evalueringer, rapporteringer og tilbakemelding fra ledelse på ulike nivå i kvalitetsarbeidet er en suksessfaktor for å oppnå gode resultater, felles forståelse og oppslutning rundt kvalitetsarbeidet.

Ved USN skal det legges til rette for en tilbakemeldingskultur mellom ledelse, ansatte og studenter i kvalitetsarbeidet på alle nivå: institusjon, fakultet og institutt.

Figur av tilbakemeldingskultur ved USN.

Figur 4. Tilbakemeldingskultur ved USN.

Kvalitet i studieporteføljen

Resultatene fra det systematiske arbeidet med kvalitet i utdanningene skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av den samlede studieporteføljen. Den løpende utviklingen av den samlede studieporteføljen påvirkes av en rekke faktorer, både fra nasjonalt hold og som følge av institusjonelle føringer og styringssignaler. Det overordnede utgangspunktet for arbeidet er universitetets strategiske planer, og universitets langsiktige prioriteringer for kommende år. Studieporteføljen fastsettes årlig i en to-trinns prosess.

Modell for studieporteføljeutvikling ved USN - SEFØ

Styringen av studieporteføljeutviklingen skal baseres på en strategisk tilnærming, og ut fra en samlet vurdering basert på universitetets samfunnsoppdrag, etterspørsel etter relevante utdanninger og studietilbudenes faglige og økonomiske bærekraft. Arbeidet med kvalitet på studieporteføljenivå skal utvikle og avdekke eventuelt sviktende kvalitet i den totale studieporteføljen, det enkelte studieprogram og eventuelle systematiske utfordringer på tvers av studieprogram.

Som verktøy for porteføljestyringen skal SEFØ-modellen benyttes som underlag. Modellen er inspirert av EMMAP-modellen, utviklet av The Knowledge Partnership i Storbritannia, og er senere videreutviklet og tilpasset norske forhold. EMMAP-modellen er et balansert målstyringsverktøy («balanced scorecard method») som kan hjelpe universiteter og høyskoler i deres vurdering av studie- og kursportefølje i relasjon til strategi og prioriteringer. Betegnelsen EMMAP er hentet fra forbokstavene i hvert av de fire områdene i modellen: Economic, Mission, Market Attractiveness, Performance.

Strategisk betydning Vurdering av arbeidslivets og samfunnets behov for arbeidskraft og regional og nasjonal arbeidsdeling	Faglig bærekraft Vurdering av summen av kvalitet i forhold til USNs syv kvalitetsdimensjoner: relevans, inntakskvalitet, rammekvalitet, programkvalitet, læringsutbytter, undervisningskvalitet og kompetanse
Etterspørsel Vurdering av utdanningstrender og søkernes etterspørsel etter studiet. Alle studieprogram skal ha en referansegruppe med liknende studieprogram, hvor man kan vurdere og evaluere hverandres studieprogram.	Økonomisk bærekraft Vurdering hvordan inntektene står i forhold til utgiftene i studiet.

Premissene i SEFØ-modellen skal ligge til grunn både ved utvikling og endring på studietilbudsnivå, og ved fastsettelsen av den totale studieporteføljen.

Årlig arbeid med studieporteføljen

Studieporteføljeutviklingen innebærer årlig tre institusjonelle prosesser. Den første prosessen leder frem til universitetsstyrets vedtak om USNs bevilgningsfinansierte studietilbud for neste års opptak. Den andre prosessen er knyttet til å sikre et handlingsrom gjennom strategisk vurdering av studietilbud med lav rekruttering over tid, og den siste prosessen er knyttet til utvikling og utredning av nye studietilbud. Det arbeides med disse prosessene gjennom hele året, og resultatene fra det systematiske kvalitetsarbeidet inngår i kunnskapsgrunnlaget ved vurdering og strategisk utvikling av den samlede studieporteføljen. Datagrunnlaget for fagmiljøenes vurderinger publiseres fortløpende, blant annet i Innsiktsportalen (krever innlogging).

Hver høst gjøres det kvalitative vurderinger av studiekvaliteten i det enkelte studietilbud gjennom blant annet evalueringer, f.eks. ved emneevalueringer og Studiebarometeret, og årlig programrapport. USNs linjeledelse gjør løpende strategiske vurderinger av den samlede studieporteføljen i tråd med SEFØ-modellen, og rutinene for 0-opptak, vesentlige endringer og akkrediteringer.

Universitetsstyret behandler studieporteføljen årlig i to omganger, først et foreløpig forslag fra rektor i juni, deretter gjennom fastsettelse av kommende studieårs portefølje i november. I junimøtet fastsettes samtidig studieporteføljen for studietilbud med våropptak og studietilbud for internasjonale søkere med søknadsfrist på høsten.

Overordnet oversikt over arbeidet med studieporteføljen ved USN

	Fastsettelse av den bevilgningsfinansierte studieporteføljen	Beslutning 0-opptak og omfordeling av ressurser mellom fakultetene	Løpende utvikling av nye studietilbud og akkreditering
Januar		USNs ledergruppe forelegges tallgrunnlaget for program som bør vurderes for 0-opptak.
Februar		Fakultetsledelsen involverer fagmiljøet til studietilbud som er under vurdering for 0-opptak.
Mars			Styret behandler søknader om utredningstillatelser for gradsgivende studietilbud
April	Rektor vurderer fakultetenes forslag til studieportefølje for neste studieår	USN ledermøte vurderer fakultetenes forslag til 0-opptak, samt deres planer for hva 0-opptakene skal føre til. Det tas en foreløpig beslutning om mulig omfordeling av ressurser
Mai	Behandling av fakultetenes forslag til portefølje, inkl. forslag om 0-opptak, i fakultetsstyret, deretter UFU
Juni	Styret behandler fakultetenes forslag til studieportefølje for neste studieår, inkl. forslag om 0-opptak. Utlysning av studietilbud med våropptak og tilbud for internasjonale studenter vedtas i samme sak		Frist for søknad om nye masterprogram
Juli
August
September	Fakultetene vurderer om de foreslåtte 0-opptakene skal opprettholdes, og om det skal foreslås eventuelle andre, mindre justeringer av porteføljen	Rektor fremlegger sak om eventuell omfordeling av ressurser for ledergruppen i USN	Frist for søknad om nye bachelorprogram
Oktober	Behandling av fakultetenes portefølje for neste studieår, inkl. forslag om 0-opptak i fakultetsstyret	Fakultetsstyrene godkjenner fakultetets forslag til studieportefølje for neste studieår	UFU godkjenner nye studie- og emneplaner
November	Styret fastsetter studieporteføljen for neste studieår inkl. forslag om 0-opptak.	Styret informeres om omfordeling av ressurser ved behandlingen av studieporteføljesaken	Universitetsstyret akkrediterer nye gradsgivende program Fakultetsstyrer godkjenner søknad om utredningstillatelser for nye, gradsgivende studietilbud for kommende søknader om akkreditering
Desember		Omfordeling av ressurser vedtas av universitetsstyret ved fastsettelse av budsjettet for kommende år

Rapportering om kvalitetsarbeidet og forholdet til virksomhetsstyringen ved USN

Fakultetenes systematiske kvalitetsarbeid dokumenteres i fakultetenes årsrapporter. I årsrapportene skal fakultetene blant annet rapportere på utvikling og resultater knyttet til studiekvalitet, læringsmiljø og gjennomføring det siste året, inklusive faktorer av særlig betydning for resultatoppnåelse. Fakultetene skal omtale hvilken effekt gjennomførte tiltak har hatt for å bedre kvaliteten i studieprogrammene på fakultetet, inklusive forskerutdanningene, samt beskrive hvilke vurderinger ledelsen gjør av de oppnådde resultatene.

De større institusjonelle trekkene inntas i rektors styringsdialog med fakultetene som et sentralt underlag for virksomhetsstyringen. Sviktende kvalitet kan medføre justering av rektors forslag til prioriterte strategiske satsningsområder, som igjen er utgangspunkt for prioritering av tiltak institusjonelt og i fakultetenes egne strategiplaner. Les mer om USNs virksomhetsstyring.

Kvalitet i studieprogram

Målet med kvalitetsarbeid på programnivå er at alle studieprogram skal oppleves å holde god kvalitet, og at de utvikles i tråd med USNs kriterier for studieporteføljeutvikling. Kvalitetsarbeid på programnivå skal sørge for at kriterier fastsatt i gjeldende studietilsynsforskrift og studiekvalitetsforskrift, og lokale forskrifter ved USN følges. Studieprogram på ulike nivåer ved USN evalueres, og hensikten er å få fram studenters, ansattes og eksterne partnere sin vurdering av kvaliteten i studieprogrammet.

Studieprogrammene skal:

Være relevante for arbeids- og samfunnsliv
Være basert på forskning og utviklingsarbeid
Ha relevante læringsutbyttebeskrivelser, studentaktive læringsformer og vurderingsordninger
Ivareta nasjonale og internasjonale perspektiver
Ha gode rammebetingelser og god infrastruktur
Ha et godt og helhetlig læringsmiljø som fremmer læring og studentengasjement og stimulerer til at studentene fullfører på normert tid

Evaluering av kvaliteten i studieprogrammet

Alle studieprogram skal gjennomgå en årlig evaluering, samt underlegges periodisk evaluering minimum hvert sjette år. Arbeidet skal følge disse rutinene:

USNs kandidatundersøkelse

Kandidatundersøkelsen gjennomføres hvert tredje år, er en viktig kilde til kunnskap om utdanningene ved USN, og utfyller studentevalueringer underveis (emneevalueringer, studiebarometeret mm.) og kandidatundersøkelsene til NIFU. Resultatene inngår som del av kunnskapsgrunnlaget for USNs arbeid med å øke studienes relevans og kvalitet, styrke studentenes overgang fra studier til arbeidsliv. Resultatene er også viktige i arbeidet med porteføljeutvikling, rekruttering og omdømmebygging.

Kvalitet i emne

Målet med kvalitetsarbeidet på emnenivå er at alle emner skal holde god kvalitet, og at emner etableres og utvikles i tråd med innretningen til studieprogrammet emnet tilhører. Kvalitetsarbeid på emnenivå skal evalueres. Emner som ikke tilhører et studieprogram følger samme krav i rutiner og arbeidsbeskrivelser som for akkreditering, endring og nedlegging på studieprogramnivå.

Emnene skal:

ha læringsutbyttebeskrivelser som er relevante
ha studentaktive læringsformer som bidrar til at studentene oppnår læringsutbyttet
ha god sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelse, læringsaktiviteter og vurderingsformer

Emneevaluering

Det skal normalt gjennomføres studentevaluering underveis i undervisningsperioden, og sluttevaluering av emnet hver gang det undervises i dette. De nærmere kravene til emneevalueringen følger av denne rutinen - KS-9.1 Emneevaluering, dokumentasjon og tilbakemelding.

Utdanninger med særskilte krav

Ph.d.- utdanning

Det er utarbeidet en egen ph.d.-håndbok for ph.d.-programmene ved USN. Ph.d.-håndboken dokumenterer helhetlig forvaltningen av doktorgradsprogrammene, herunder basert på rutiner og arbeidsbeskrivelser i kvalitetssystemet. Ph.d.-håndboken består av to deler; Del A Håndbok for kandidater og veileder og Del B Håndbok for administrering av ph.d.-utdanningen. Ph.d.-utdanningene er regulert av forskrift om graden philosophia doctor ved USN og opplæringsdelen er delvis regulert av forskrift om studier og eksamen ved USN.

Videreutdanninger

Alle studiepoenggivende videreutdanninger ved USN skal oppfylle kravene gitt i kvalitetssystemet knyttet til kvalitet i emner og studieprogram. I tillegg inneholder kvalitetssystemet særskilte krav til etter- og videreutdanninger som blant annet skal sikre at egenbetalingsforskriften og bidrags- og oppdragsreglementet er oppfylt og at budsjett og kontrakt er riktig utarbeidet.

Sertifiseringskrav til maritime utdanninger

For de maritimeutdanningene gjelder som tidligere vist til egne sertifiseringskrav til de maritime sertifikatutdanningene. Disse utdanningene skal imøtekomme krav i henhold til STCW konvensjonen, ISO 9001:2015 (Krever innlogging), Forskrift om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk og være i henhold til gjeldende godkjenningsbrev fra Sjøfartsdirektoratet.