– Når symboler og tegn blir en naturlig del av barnehagemiljøet, virker det heller inkluderende enn stigmatiserende, sier Inger Johanne Røkenes, leder for barnehagemyndigheten i Færder kommune.
Du har kanskje lagt merke til det, hvis du har vært innom en barnehage i det siste? Tavler med tegninger eller symboler, med skrift under? Og om du har barnehagebarn selv, har du muligens også fått hjem barn som kan bruke håndtegn for å beskrive forskjellige ting og aktiviteter?

Dette er eksempler på ASK – alternativ og supplerende kommunikasjon.
For barn som ikke har talespråk, og for barn og foreldre som møter barnehagehverdagen på et nytt språk, kan ASK være avgjørende for å bli forstått og få delta på lik linje med andre.
Denne type universelt utformet språkmiljø har blitt vanligere både i skoler og barnehager. Men det er ikke alle som har like mye kunnskap om det.
Færder kommune i Vestfold har de siste årene jobbet målrettet for å løfte kompetansen i alle barnehagene, i tett samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
– Vi opplever stor interesse og engasjement for ASK i feltet, sier Camilla Heimstad-Bergseng, universitetslektor på USN.
Hun har ledet prosjektet fra universitets side.
Erfaringsdeling på langs og tvers
Siden 2021 har USN og Færder kommune jobbet sammen for et praksisnært kompetanseløft. Ikke bare fordi Utdanningsdirektoratet har et nasjonal satsning på feltet, men også fordi de barnehageansatte selv har uttrykt stort behov og ønske om å lære mer.
– Dette er noe barnehageansatte har spurt etter. Jeg tror det er nettopp derfor prosjektet har vært så vellykket, sier Inger Johanne Røkenes fra Færder.
Tre års arbeid ble oppsummert med en utstilling som viser noe av arbeidet de 18 barnehagene i kommunen har vært med på.

De ansatte har deltatt på workshops, tatt med lærdom tilbake til barnehagen, og videre delt erfaringer på langs og tvers. USNs fagfolk har også vært ute i barnehagene og veiledet personalet der de jobber til daglig.
– Vi har funnet veien sammen, og lært av hverandre. Samarbeidet med USN har vært kjempebra, og studentene her får også utbytte av våre erfaringer – det er vinn-vinn, sier Røkenes.
Nå håper hun på å få bygget et eget «ASK-team» i kommunen, som kan holde kunnskapen ved like og videreføre de gode erfaringene.
Inkluderende språk for alle
USN har et solid fagmiljø på feltet, og tilbyr også en videreutdanning i ASK, et deltidsstudium på 30 studiepoeng rettet mot ansatte i barnehage, skole, PPT og helse- og omsorgstjenester.
Årets studenter er på samling på campus Vestfold, og de tar selvsagt turen innom utstillingen der bilder og fortellinger viser hvordan ASK fungerer i praksis.
– ASK er et språkuttrykk og kan være med å skape mening og deltakelse til langt flere enn dem det opprinnelig var tenkt for, forteller Camilla Heimstad-Bergseng fra USN.
Hun forsker også på hvordan alternative kommunikasjonsformer kan være en støtte for flere enn kun ASK-språklige:
– For de yngste og for flerspråklige bidrar for eksempel symboler til mer fellesskap, samspill og lek i barnehagen, forteller hun.

Denne erfaringen bekreftes av ASK-student Ann-Mai Nystad, som jobber i barnehage i Oslo. Hun har tatt videreutdanningen for å fylle på med kunnskap om et fag hun merker stor verdi av der hun jobber.
– Du kan kommunisere med de minste på en helt annen måte. Også for flerspråklige barn – og ikke minst foreldrene deres – er det veldig nyttig, sier hun og understreker hvor viktig det er at ledelsen i barnehagen setter av ressurser til å prioritere arbeid med ASK.
Tar med ny kunnskap hjem
Samarbeidet mellom USN og Færder kommune viser også viktigheten av å forankre denne type arbeid i ledelsen, og også bredt i personalet.
– Holdninger følger kompetanse. Når alle kan det samme, og skjønner hva det betyr, er det lettere å gjennomføre, sier Martine Hansen Rometveit.
Hun har studert ASK på USN dette året, og jobber også som spesialpedagog i én av barnehagene som deltar i Færder-prosjektet, Brattås.
– Vi ser at når flere i barnehagen kan ASK, både barn og voksne, gir det mer interaksjon og samspill med flere for de ASK-språklige barna, sier hun.
Hanne Finsrud har selv et barn med funksjonsnedsettelse uten talespråk
. Hanne studerer nå for å lære mer om hvordan ASK kan hjelpe henne i hverdagen i barnehagen hjemme i Sør-Odal.
– ASK gir henne mange flere muligheter til å vise oss ting og kommunisere. Hun får utvidet sine uttrykksmåter. Jeg tar med meg det jeg lærer hjem og deler videre med barnehagen, forteller Finsrud.
Kunnskap fra studiene er også relevant å ta med seg i hennes egen jobb i eldreomsorgen.
– Å kunne kommunisere behov er nyttig når du ikke har muntlig språk, uansett alder, sier hun.
Fra høsten 2027 starter USN også opp et helt nytt studietilbud med ASK 2, for folk som vil bygge på med enda mer kunnskap og dybde i faget.
