Gjennom internasjonalt samarbeid kan studenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) ta deler av studiet i utlandet.
Petter Tangvald Fevang (35) lot ikke muligheten gå fra seg. Som mastergradsstudent i prosess-, energi- og miljøteknologi reiste han på forskningsopphold til Japan.
I en måned var han ved Shibaura Institute of Technology i Tokyo, et privat universitet med spesialisering i ingeniørfag, teknologi og naturvitenskap.
– Det er en opplevelse jeg virkelig vil anbefale. Du utvikler deg både faglig og personlig når du studerer i utlandet. Jeg fikk innsikt i et helt annet utdanningssystem og en kultur som skiller seg mye fra min egen. Samtidig lærte jeg mye om å klare meg selv og tilpasse meg nye omgivelser, sier han.
LES OGSÅ: Dette tjener en ingeniør
Lærte mye i laboratorium i Tokyo
Utvekslingsoppholdet var en del av forskningsprosjektet Tackling the Challenges in Hydrogen Economy through Education and Research (HyTack) der USN samarbeider med Universitetet i Stavanger og partnere i India og Japan. Prosjektet skal bidra til å gi studenter kunnskap og kompetanse innen hydrogen- og energiteknologi.
Erfaringene fra Japan tar Petter med seg videre i masterløpet. Når han skal i gang med selve masteroppgaven til høsten, er hydrogen ett av temaene han vurderer å fordype seg i.
– I Tokyo fikk jeg jobbe praktisk i laboratoriet og delta i tester knyttet til hydrogen. Det ga verdifull erfaring å være i et internasjonalt forskningsmiljø og diskutere problemstillinger med folk som jobber med dette til daglig. Jeg lærte blant annet mye om membranteknologi, og ikke minst om å håndtere at ting ikke alltid går som planlagt, sier Petter.
LES OGSÅ: På utveksling i Sydney
Fra ufør til mastergrad
At Petter i dag er masterstudent i ingeniørfag, er ingen selvfølge. Han falt tidlig ut av både skole og arbeidsliv, og ble erklært ung ufør. Det sto ikke på evner eller vilje, men ulike diagnoser gjorde det vanskelig. Først som voksen ble høyere utdanning et reelt alternativ.
Vendepunktet kom da han ble pappa.
– Jeg satt med en følelse av at jeg ikke hadde prøvd alt jeg kunne, og at jeg fortsatt hadde ett forsøk igjen i meg. Jeg ville gi det en siste sjanse for henne, forteller Petter.
Veien tilbake startet på voksenopplæringen i hjembyen Skien.
– Jeg var usikker på hvordan det ville gå. Det var skummelt å satse på utdanning igjen, spesielt fordi jeg gikk inn med en «dette blir siste forsøket»-innstilling.
Med interesse for matematikk og andre realfag tok han steget videre til ingeniørstudier ved USN i Porsgrunn. Studietiden ble langt mer enn bare fag.
– Utdanningsløpet har vært kjempespennende med mye varierte opplevelser. Studentdeltakelse på Barentshavkonferansen, to år som studentrådsleder og mange runder som studentassistent og læringsfasilitator har vært noen av høydepunktene på bacheloren, forteller Petter.
LES OGSÅ: Søkertallene 2026: Maritime fag og ingeniørutdanninger øker mest
Håper å inspirere andre
Tross en kronglete vei til studenttilværelsen, gjennomførte han bachelorstudiet til kjemiingeniør, men stoppet ikke der. Nå nærmer også mastergraden seg, og muligheten for å studere lokalt har betydd mye for at han har fått det til.
– At vi har et universitet her i Telemark, hvor jeg kunne ta ingeniørutdanning i nabobyen, har gjort det mye enklere å få det til. Det er ikke alle som har mulighet til å flytte når de har familie, sier han.
Petter håper historien hans kan inspirere andre voksne, uansett bakgrunn og livserfaring, til å vurdere høyere utdanning. Selv har han fått smaken på enda mer. Ambisjonen er å gå videre til en doktorgrad, som er den høyeste akademiske graden som kan oppnås ved universitet eller høyskole.
– Det er mulig å satse selv når veien inn i utdanning ikke har vært helt tradisjonell. Med en mastergrad i sikte gleder jeg meg til å se hva fremtiden bringer.
LES OGSÅ: Å jobbe med teknologi