Tar teknologimaster på nett

Student Andreas Rege, 1. amanuensis Nils-Olav Skeie og student Cameron Lindberg (Bilde: TU Story Labs)
Student Andreas Rege, 1. amanuensis Nils-Olav Skeie og student Cameron Lindberg.

– Den eneste muligheten som var aktuell var å ta nettmaster, sier ingeniørene Andreas og Cameron som begge er i full jobb.


Tekst og foto: TU Story Labs

Se for deg at du er godt i gang med arbeidslivet, funnet deg ganske godt til rette i livssituasjonen din, kanskje også har stiftet familie og fått barn.

Likevel er det noe som mangler. Karrieren går fremover, men utdanningen begynner kanskje å skorte litt og det er på tide å fylle på med en mastergrad?

Å gå på skole samtidig som man er i full jobb er ikke alltid like lett, men heldigvis finnes det løsninger som gjør det å ta en mastergrad mye enklere. For eksempel å ta utdannelsen over nett. Det er noe Universitetet i Sørøst-Norge nå satser på:

– Så vidt vi vet er vi først ute med å tilby et fullt masterprogram innen teknologi over nett i Norge, forteller dosent Finn Aakre Haugen, nettstudiekoordinator på USN, og en av ildsjelene bak konseptet.

Nødvendig å tilby noe nytt

Den spissede konkurransesituasjonen mellom studiestedene har ført til at USN nå satser på nettbasert undervisning. Skolene må i større grad konkurrere om studenter. Ved å satse på nettmaster vil USN tiltrekke seg flere norske studenter til Porsgrunn.

USN har allerede et betydelig internasjonalt studentmiljø som tar mastergrad på campus, men ønsker seg flere norske studenter til nettmaster-studiet. Ikke minst siden det er et krav at studenter fysisk møter opp på skolen cirka en gang per semester, på samling og for å blant annet utføre laboratorieoppgaver.

– Selv om vi vektlegger teori i undervisningen, vil vi beholde det praktiske aspektet, presiserer Haugen. Undervisningen foregår over nett, men studenter må fortsatt komme til campus noen ganger for å gjennomføre lab-øvinger. Det gjør også at studenter blir kjent med hverandre, og det bidrar til et mer sosialt miljø.

Står ikke tilbake for vanlige studier

Det er noen essensielle prinsipper som følges i undervisningen over nett. Først og fremst skal innholdet i nettstudiet være så likt som mulig med studiet på campus. Samme pensum og undervisningsplan følges. Undervisningen skal også være asynkron, slik at ingen aktiviteter skal være bundet til fastsatt tid. 

– Studentene skal ikke være forpliktet til å være pålogget på nett for eksempel akkurat klokken 16, når de kanskje er i full jobb, eller jobber overtid, eller har andre oppgaver, sier Haugen.

Tre studieretninger kan tas over nett, og samtlige er deltid, så de går over fire år. Dette gir bedre mulighet til kombinere full jobb og skolegang.

En av dem som helt klart ser nytten av denne muligheten er Andreas Rege, som til vanlig jobber som prosjektingeniør hos ABB i Skien. Rege hadde i utgangspunktet lyst å ta mastergrad, men med nyfødt barn og full stilling ble det en utfordring.

– Den eneste muligheten som var aktuell var å ta nettmaster. Det varierer hvor mye tid jeg bruker på det per uke, men i snitt er det kanskje 15 timer. Jeg gjør det på mange måter fordi det er moro å lære mer, uansett om jeg har behov for mastergraden i jobben eller ikke. Jobb er uansett prioritet nummer en, men arbeidsgiveren min synes det er en kjempefordel at de ansatte tar master. Vi får noe avspasering for å ta eksamen eller forelesningsdag, sier Andreas.

Kollegaen og medstudenten til Andreas, Cameron Lindberg, er enig:

– Når du jobber som ingeniør, ser du nesten med en gang nytte av det fagstoffet du får i deg. Og da legger du samtidig litt sjel i det også. Du har virkelig lyst å lære mer, og emnene er veldig nyttige for den jobben vi gjør, forteller Cameron.

Både foreleserne og studentene har tett kontakt med hverandre og kommer med innspill.  FotoVideo og presentasjoner

Opplegget for studiene er ganske enkelt: Foreleserne lager video-forelesninger som gjøres tilgjengelig for studentene. Noen velger å ta opp videoer av ordinære klasseromsforelesninger, så nettstudentene kan se det samme som øvrige studenter ser. Andre produserer egne videoer basert på opptak av tale, bilde og digitale skrivebrett. Innholdet blir lagt ut på en felles portal, og nettstudentene kan se på dem i sitt eget tempo.

Lærerne på USN innrømmer at det ofte er en utfordring å sette i gang med å produsere innholdet:

– Vi er jo vant til å jobbe på en tradisjonell måte, og har gjort det i mange tiår. Nå må vi lage og klippe videoer i tillegg. Det er ofte tøft å starte med, men når vi først kommer i gang, går det lynraskt unna. Flere av foreleserne har nå laget mange titalls videoer, forklarer Haugen.

For studentene som jobber samtidig er det imidlertid en veldig fleksibel måte å lære på.

– En tradisjonell forelesning tatt opp på video er glimrende. Du går steg for steg gjennom det du skal lære, du kan notere underveis, og får bra informasjon om hva som er viktig og relevant. Og det er veldig praktisk å kunne se videoene når det passer deg. Du kan titte litt i lunchen, på kvelden eller når barna ser på barne-TV, sier Andreas Rege.

– Hvis du driver med en oppgave i arbeidstiden som ikke krever fullt fokus og konsentrasjon, kan du til og med kjøre en undervisningsvideo litt på siden. Titte litt frem og tilbake, sier Cameron.

For studentene er det viktigste at videomaterialet følger undervisningsplanen fortløpende. Ellers er det en fare for at motivasjonen synker og man faller fra. Lærerne og studentene er i dialog hele tiden om hva som er de beste løsningene. De cirka 50 studentene som tar nettmaster følges opp tett, og forslag til forbedringer blir tatt i mot og implementert. 

– Vi har allerede forstått viktigheten av å få stoffet hurtigere på nett, for eksempel. Nylig viste en undersøkelse blant studentene at opptak av campus-forelesninger faktisk er den videoformen som er best likt, bedre enn spesialproduserte videoer og mye bedre enn å lenke eksternt videomateriale inn i undervisningsplanen. Det var nytt for oss. Alt i alt er dette en gedigen læreprosess også for oss lærere. Vi innser at nettundervisningen gir oss muligheter til å nå studenter vi ellers ikke ville ha nådd. Videomaterialet gjøres tilgjengelig også for campusstudentene, og det setter de stor pris på. Vi ser mange fordeler med vår satsning, avslutter Finn Aakre Haugen.

Dette er studiene:

Master of Science, Energy and Environmental Technology:
Ønsker du å vite mer om hvordan kan vi produsere energi uten å forurense luft og vann? Hos oss kan du utforske miljøvennlige energikilder gjennom eksperimentelt utstyr.

Master of Science, Industrial IT and Automation:
Etter endt utdanning kan du arbeide med utvikling av kybernetiske systemer innen bl.a. vareproduksjon, prosessindustri, energisystemer, fartøystyring, byggautomasjon og olje- og gassindustri.

Master of Science - Process Technology:
Masterstudiet i prosessteknologi utdanner ingeniører som jobber på prosessanlegg både på land og offshore.