– Jeg er veldig glad i å studere og tenker at man aldri er ferdig utlært som lærer, sier Gunhild Horgmo.
Etter å ha jobbet noen år på Porsgrunn videregående skole ønsket hun å få enda mer faglig tyngde i norskfaget.
Etter et lite familieråd med mann og to tenåringer, fikk hun klarsignal til å fortsette studiereisen. Master i norskdidaktikk ved USN ble det naturlige valget, siden siden hun kjente til studiet gjennom kollegaer, og fordi det var relativt kort reisevei fra Porsgrunn til Horten. Og ikke minst fordi hun kunne studere på deltid.
Matnyttig
– Jeg tok studiet ved siden av full jobb. Det ga meg muligheten til å bruke ny kunnskap fra samlingene direkte i klasserommet dagen etter. Jeg opplevde at emnene var veldig matnyttige for arbeidshverdagen min og utviklet flere undervisningsopplegg underveis med utgangspunkt i oppgaver vi jobbet med på studiet, forteller Gunhild, som nå er lektor på Porsgrunn videregående skole.
Hun legger til at hun også lærte jeg mye i prosessen med masteroppgaven.
– Jeg koste meg faktisk glugg i nesten hele skriveprosessen, sier Gunhild.
Meningsfullt
I masteroppgaven undersøkte Gunhild hvordan kulturmøter i tekster blir behandlet i læreverk for norsk i VG1. I etterkant har hun blitt kontaktet av Aschehoug forlag, som ønsket innspill til et nytt læreverk.
– At oppgaven er et reelt bidrag inn i fagfeltet og kanskje fører til en endring i faget er veldig gøy og oppleves meningsfullt.
Bredt faglig fundement
– Som norsklærer opplever jeg å ha et bredere faglig fundament etter masterstudiet. Oppdatert fagdidaktikk og forskningsbasert praksis er avgjørende for utvikling i faget og for å sikre elevenes læring, sier Gunhild.
Kullet hennes hadde mye undervisning på Zoom grunnet pandemien, men Gunhild opplever at foreleserne klarte å opprettholde et godt faglig tilbud og legge opp til samarbeid digitalt.
– Det beste var likevel å kunne være på campus Vestfold med foreleserne og andre studenter. Det åpnet opp for interessante faglige diskusjoner i mye større grad enn man får til bak hver sin skjerm, sier hun.