Hensikten med OLA er å hjelpe førsteårsstudentene med å lykkes med studiene sine fra start, lære seg verktøy for å studere på best mulig måte og mestre krevende emner.
Metoden til OLA er basert på SI-PASS, men har kontinuerlig blitt videreutviklet på USN basert på studenters tilbakemeldinger. Hovedsakelig går metodikken ut på strukturerte studiegrupper, samarbeidslæring og faglig aktivisering. Møtene blir ledet av en student (læringsfasilitator), som tidligere har vist gode karakterer i emnet.
Læringsfasilitator legger til rette for at studentene:
- kommer sammen i faste grupper 2 timer i uken og jobber aktivt med faget
- blir godt kjent og hjelper hverandre med å "knekke læringskoder" og holde motivasjonen oppe mot eksamen
- blir aktivisert i studentaktive læringsformer, lærer seg god studiestrategi- og teknikker og blir trygge på bruk av digitale verktøy som fremmer læring
- blir dyktige i samarbeidslæring i grupper
“Det var motiverende for meg og min egen mestring å se lyset gå opp for studentene og at de turte å by på seg selv som et resultat av mitt engasjement som LF”
Annika Lie, læringsfasilitator
Dette sier studenter om OLA-ordningen
Vi har samlet tilbakemeldinger fra 422 studenter som aktivt har deltatt i OLA-grupper. Her er en oppsummering av deres tilbakemeldinger:
1. Fordypet forståelse i emnet: OLA-møtene gir studentene muligheten til å utforske emner og oppgaver grundig, noe som fører til en mer inngående forståelse av faget.
2. Sosialt aspekt: Studentene setter pris på samholdet og fellesskapet som OLA-møtene fremmer. Dette gir dem støtte når de møter utfordringer i studiene.
3. Individuell hjelp: OLA-møtene gir studentene muligheten til å stille spørsmål og få individuell hjelp, uten å nøle med å ta opp eventuelle usikkerheter.
4. Repetisjon: Gjennomgang av pensum og repetisjon av sentrale temaer styrker forståelsen av fagstoffet.
5. Samarbeid og diskusjon: Gruppearbeid og diskusjoner med medstudenter bringer ulike perspektiver og ny innsikt i emnet.
6. Studieteknikker: OLA-møtene er en plattform for å dele effektive studieteknikker og læringsstrategier som har vist seg nyttige.
7. Støtte fra erfarne medstudenter: Studentene verdsetter hjelpen de mottar fra erfarne medstudenter (læringsfasilitator) som gir verdifulle råd og veiledning.
8. Målrettet arbeid: OLA-møtene tilbyr en strukturert og forpliktende tid for å fordype seg i fagstoffet.
9. Mulighet til å jobbe med oppgaver: Studenter kan øve på oppgaver og få verdifull tilbakemelding under veiledning.
10. Alternativ læringsmåte: OLA-møtene gir en annerledes læringsopplevelse som kan hjelpe studentene med å forstå faget på nye og kreative måter.
11. Skaper et nettverk: OLA gir studentene muligheten til å bygge nettverk og få perspektiver fra medstudenter de vanligvis ikke samarbeider med.
“Vi lærer best når vi diskuterer faget sammen med andre som er engasjerte. Min viktigste oppgave som læringsfasilitator i OLA er å lage spennende og utfordrende refleksjonsspørsmål/-temaer som engasjerer. På denne måten lærer studentene masse i fellesskap.”
Elise Vedeler, læringsfasilitator
I videoen under forteller studenter som har deltatt på OLA-møter om deres opplevelser.
OLA er en samskapt ordning mellom USNs studenter og eDU. Første pilot startet i 2019, og er basert på design thinking, med studenters opplevelse og behov i sentrum. Hvert semester justeres OLA-ordningen etter studenters opplevelser og erfaringer. På denne måten blir vi bedre og bedre år for år. 2021 var det til sammen ca 130 OLA-emner på USN. Se oversikt over OLA-emner.
OLA henter metodisk og pedagogisk støtte fra European Centre for SI PASS ved Lund universitetet og ved USNs pedagogiske fagmiljøer.
Min viktigste oppgave er å lage spennende og utfordrende nok refleksjonsspørsmål/-temaer som engasjerer, og på denne måten lærer de masse i fellesskap, og med meg selv vet jeg at jeg selv lærer best når jeg diskuterer faget sammen med andre som er engasjerte.”
Elise Vedeler, læringsfasilitator
I praksis er OLA:
-
En profesjonell kollokviegruppeordning for førsteårsstudenter på utsiden av ordinær undervisning
-
OLA-gruppene er profesjonelle kollokviegrupper satt i system med faste grupper til faste møtetider utenfor emnets undervisning
-
Gruppene blir ledet av en erfaren student (læringsfasilitator) som gjennomfører opplæringen i OLA- ordningen USN
-
Har ca 5-15 studenter per gruppe, 2 timer i uken
-
Opererer med påmelding og venteliste til OLA-gruppen
-
Er knyttet til et emne på første studieår, som er krevende for studenter å mestre
-
Faglig og aktiviserende
-
Alle OLA-møter blir ledet av en læringsfasilitator. Dette er en erfaren student, som har tatt emnet tidligere og oppnådd gode resultater
-
Læringsfasilitator hjelper studentene å identifisere hva de trenger å lære mer om i emnet (LUB)
-
Læringsfasilitator setter i gang faglige diskusjoner og samarbeidslæring i form av f.eks. gjennomgang av bevis, problemløsning, think/pair/share, oppgaveløsning på tavle, quiz, debatter, prøveeksamen m.m.
-
Avslutning på et OLA-møte ender som regel med en oppsummering av viktig læring for dagen av studentene selv
-
Læringsfasilitator stiller spørsmål og hjelper studenter å bli selvstendige lærende. Han eller hun fungerer ikke som ekstralærer
-
Det stilles høye krav til læringsfasilitator. For å få til dette, blir læringsfasilitator ansatt, kurset og fulgt opp av OLA-ordningen (eDU)
-
Forskningsbasert. OLA er basert på SI PASS metodikk og viser til gode resultater. Les mer om metoden OLA bruker her.
- OLA plasseres i førsteårsemner som historisk har vist seg krevende for studenter å mestre, men er også åpent for emner senere i studieforløpet.
OLA er ikke:
- Det samme som en studentassistent. En læringsfasilitator jobber ikke som en studentassistent. Det skal være tydelig overfor studentene hva slags rolle de er ansatt inn i, og det skal derfor skilles mellom OLA-møter og seminarer/øvingstimer med studentassistent.
- OLA er ikke innlemmet i undervisningen. Læringsfasilitator skal ikke bistå i gjennomføringen av undervisningen (seminar, øvingstimer o.l), det er det studentassistenter som gjør. OLA kan være i tillegg til øvingstimer og på sikt erstatte øvingstider.
- Det er ikke heldig at en LF også er studentassistent.
- OLA er ikke en forlenget fadderordning med sosiale møter. Selv om OLA er en uformell møtearena, er det alltid det faglige som står i sentrum i OLA- møtene.
- OLA dekker ikke alle behov for økt gjennomstrømning.
- OLA dekker ikke alle behov en student eller fagperson har for å få ned strykprosenten i et emne. Det er derfor viktig å sette seg inn i ordningen, og avklare hvilke behov emnet har før igangsetting med OLA
- OLA er ikke krevende å komme i gang med for emneansvarlig. Men det krever at du som emneansvarlig setter deg inn i hva ordningen er.
Forskningsprosjekt på OLA (LOS)
LOS (læring og samarbeid) er et forskningsprosjekt som følger læringsfasilitatorene ved USN. Prosjektet er et ledd i å få mer systematisert kunnskap om deres erfaringer rundt læring og samarbeid i studiegruppene.
I september 2020 ble forskningsstudiet LOS (læring og samarbeid – læringsfasilitatorenes erfaringer) etablert. Studiet er godkjent hos NSD. Den skal følge LF-ene og analysere refleksjonstekster de leverer inn. Det skal også gjennomføres fokusgruppeintervjuer med LF-ene etter at de har fullført ett semester som læringsfasilitator.
Målet med prosjektet er å innhente erfaringskunnskap og systematisere denne kunnskapen. Vi ønsker å få vite mer om LF-enes egne erfaringer med å være fasilitator, hva de trenger for å lykkes i arbeidet og hva som etter deres oppfatning skal til for å fremme læring hos og samarbeid mellom førsteårsstudenter. Slik får vi mer kunnskap om høyere utdanning sett også med studentenes blikk. Dette kan gi oss et mer solid kunnskapsgrunnlag for å videreutvikle OLA.