Radiografi i Parma

Jeg heter Siri Gulli og er 2.års radiografstudent ved Universitet i Sørøst-Norge,USN. Jeg ville på utveksling fordi jeg elsker å reise og være på nye steder! I tillegg til at jeg så på utvekslingstilbud som noe man ikke kommer ofte over, altså once in a life time mulighet.

På radiografistudiet har USN avtale med Universitet i Parma, som også er partner med Erasmus+ som gir stipend i tillegg til lån og stipend fra lånekassa. I 4.semester har radiografstudenter utplassering på radiologisk avdeling for å lære seg den praktiske delen av faget. Det vil si at dette utvekslingsstilbudet er praksisutveksling. Praksisen baserer seg på samme plan som for andre norske studenter, bare at du er i Italia. Det består av 4 dager praksis og 1 studiedag i uka. Programkoordinatoren er ansvarlig for å sette opp en plan på hvor praksisen skal finne sted. Jeg har praksis på 4 forskjellige sykehus i løpet av semesteret slik at jeg får sett mest mulig. Det er alt fra Parmas hovedsykehus med travelt akuttmottak, privatsykehus for kun avtalte timer og et lite døgnåpent sykehus.

Jeg har ikke vært særlig mye på campus, men en gang fikk jeg vært med da de andre studentene hadde muntlig eksamen. Eksamen foregikk i et klasserom hvor alle var til stede mens aktuelle studenten hadde eksamen. Dette var ikke noe jeg var vant med, så det var veldig gøy å se! På hvert sykehus er det kantiner hvor ansatte kunne kjøpe lunsj og kaffe. Utvalget av varm mat er ganske lik det vi har i Norge.

Under utvekslingen bor jeg på studentbolig, som jeg fikk tildelt ved hjelp fra universitetet her i Parma. Jeg har mitt eget rom og deler bad med en annen jente. Kjøkkenet er delt mellom ca 15 studenter. På rommet har jeg skap og kjøleskap til å oppbevare mat og drikke. Studentboligen min ligger midt i hjertet av Parma, og det er gåavstand til alt! Parma har alt fra kjente butikkjeder til designer butikker, gelato til varme sommerdager og en stor park - parco ducale, hvor man kan slappe av i.

Italia er mye billigere enn Norge, så her lever du godt som norsk student med stipend fra Lånekassen og Erasmus! En handletur på matbutikk vil tilsvare ca halvparten av det man vanligvis måtte betale for i Norge. Det samme gjelder å spise ute, det koster halvparten mindre enn det ville gjort i Norge! Buss og tog er den letteste måte å komme seg rundt om i Italia på, og prisene er rimelige. Parma ligger på hoved toglinje, dermed er det veldig lett å komme seg rundt. Jeg har benyttet helgene til å ta tog til Milano, Firenze, Roma osv. Med Freccia toget tar det kun 3 timer til Roma!

Den største kulturforskjellen jeg har opplevd tror jeg må være spisetider. Vi spiser veldig tidlig i Norge, ifølge mine venner her i Italia. Italienere spiser lunsj ca kl 14, og middag kl 19-20. Restaurantene og spisesteder holder dermed stengt mellom kl 15-19 hver dag. Dette slet jeg veldig med i begynnelsen, da jeg var vant med norsk middagstid i 17-18 tiden. Frokosten her består også kun av "caffe e dolce", eller kaffe og noe søtt! Dette har jeg heldigvis lært meg å elske. Folket her er også mye flinkere enn oss i Norge til å si hei og starte smile med fremmede, dette er absolutt noe jeg skal ta med meg! Jeg opplever også at stemningen her er mer avslappet, med det vil også si at det er vanlig å ikke møte opp presis.

Når det kommer til språk, er det selvfølgelig noen utfordringer da italienere ikke snakker særlig mye engelsk. Noen snakker ikke engelsk i det hele tatt. Før jeg reiste hit hadde jeg ca 3 måneder på meg å lære meg italiensk på appen Duolingo. Resultatet ble at jeg kunne noe grunnleggende, som å kunne lese menyer på restauranter og lært meg noen enkle spørsmål. Radiografer og radiologer er flinke til å snakke engelsk. Heldigvis lærer vi mye fagterminologi på latinsk, og italiensk er så og si moderne versjon av latinsk, så det har ikke vært vanskelig å «lese» journaler, for å evt. finne ut hva slags undersøkelse pasienten skal ha. Google translate er absolutt gull verdt. Jeg er ikke den flinkeste til å snakke engelsk, og synes egentlig at det er ubehagelig da jeg var redd for å uttale feil, men jeg har lært at når man virkelig ønsker å kommunisere, så er det viktigste å bli forstått.
Det ble arrangert såkalte aperitivo noen uker inn i praksisen slik at vi kunne ha sammenkomst utenfor praksis. Det ble også arrangert lunsj sammen med kommende radiografer og omvisning slik at jeg kunne få se hvordan sykehuset ser ut før jeg startet på ny plass.

Første uken gikk ut på å bli kjent med byen, papirarbeid, bestilling av uniform og bli kjent med programkoordinator og andre studenter. Det var alltid varmt velkomst på sykehusene, da de var spente på nye studenten. Italienere må være et av de mest varme og joviale folket jeg har møtt! Ansatte fra radiolog, radiograf og sykepleiere passet alltid på at jeg hadde det bra og kaffe i hånda og var alltid villig til å forklare om det var noe jeg skulle lure på. Det hender at andre studenter også er utplassert på samme plass, og vi utvekslet hvordan studentlivet er her i Italia og i Norge. Noen ganger fungerer studentene som tolk for meg slik at jeg får med meg mest mulig av situasjonene, siden jeg ikke snakker italiensk.

Jeg har ikke vært særlig mye på campus, men en gang fikk jeg vært med da de andre studentene hadde muntlig eksamen. Eksamen foregikk i et klasserom hvor alle var til stede mens aktuelle studenten hadde eksamen. Dette var ikke noe jeg var vant med, så det var veldig gøy å se! På hvert sykehus er det kantiner hvor ansatte kunne kjøpe lunsj og kaffe. Utvalget av varm mat er ganske lik det vi har i Norge.

Praksisen min her er delt inn i 2 perioder. Den første perioden var å utføre CT-undersøkelser og MR-undersøkelser. Den andre perioden er det røntgen undersøkelser. På første skoleåret hadde vi gått glipp av mye planlagte praksis i Norge på grunn av covid19 pandemien og lært det meste kun teoretisk og digitalt. Det var derfor veldig lærerikt for meg å kunne endelig se og utføre ting i virkeligheten. Å forstå forskjellige undersøkelser gikk overraskende lett, til tross for språkbarriere. Det krevde litt ekstra lesing på kveldene, men dette ser jeg for meg at man også er nødt til, selv for praksis i Norge. Det skader aldri å være forberedt!
Å kommunisere med pasienter her var nesten umulig, det var kun unge pasienter som kunne snakke og forstå engelsk. Jeg og mine veiledere løste dette problemet ved at jeg snakket engelsk til pasienter, og veileder oversatte til italiensk. På denne måten får jeg også øvd på å kommunisere og gi informasjon til pasienter, noe som også er en viktig del av jobben. På røntgen undersøkelser trengte jeg å lære meg noen setninger og dette gikk ganske bra. Arbeidstidene er ganske lik som i Norge, bortsett fra at lunsj pausene er utrolig sene.

Italia har ca 60 millioner innbyggere og Norge har 6 millioner innbyggere. Sykehusene her er mye større, selv i små byer. Det vil si at det alltid skjer noe! Jeg har opplevd mange spennende situasjoner, som kun kunne skjedd her i Italia, og det er noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg har også fått sett mange store og spennende operasjoner, da radiograf er til stede for å utføre gjennomlysning under operasjoner. Noen av sykehusene her bruker også fremdeles gammeldagse filmkassetter til å fremstille røntgenbilder.
Å være på praksis i Italia har mange likheter som å være på praksis i Norge, men likevel er det så mye å lære. De jobber på en helt annen måte her enn i Norge. Du får se og oppleve italiensk sykehus innenfra og får en forståelse på hvordan helsesystemet her er bygd opp, og får lære deg faget på engelsk og moderne latinsk. Jeg har også rukket å være pasient og fått testet ut helsesystemet her, og dermed tørr jeg å påstå at det er trygt og godt utbygd.
Denne praksisen

Denne praksisen har gitt meg så mange inntrykk, opplevelser, læringsutbytte, mestringsfølelse og ikke minst mange nye vennskap. Å være helt alene i en ukjent by kan høres skummelt ut, men du får ikke utviklet deg eller oppleve noe nytt av å ikke tørre å gå ut av komfortsonen. Å være utvekslingsstudent i Italia er den beste avgjørelsen jeg har tatt!