Statsviteren ved Institutt for industriell økonomi, strategi og statsvitenskap i Drammen er tildelt 10 millioner kroner fra Norges forskningsråd.
Stadig flere internasjonale forhandlinger foregår digitalt forteller Tarald Gulseth Berge.
– Digitale forhandlinger sparer tid, penger og miljøet, og kan gjøre det lettere for flere å delta, men hva slags andre effekter oppstår, og er de alltid positive?
Det fireårige prosjektet til Gulseth Berge skal blant annet undersøke hvordan digital gjennomføring påvirker forhandlingene med tanke på deltakelse, drøftinger og taktikk, legitimitet og resultat.
I eksklusivt selskap
Norges forskningsråd gir pengene gjennom sin "Tidlig karriere"-satsing, under FRIPRO-ordningen. Gulseth Berge er dermed i eksklusivt selskap med erfarne forskere som får penger.
Han er også den andre statsviteren fra instituttet ved USN Handelshøyskolen som får tildeling gjennom FRIPRO på kort tid.
Høsten 2025 fikk professor Magnus Bergli Rasmussen 12 millioner kroner til å forske på politiske partier og velferdsstaten.
– Det som er spennende med dette prosjektet, er at vi skal bruke metoder hvor vi kan finne årsakssammenhenger. Vi har et stort datamateriale, sier Gulseth Berge.
LES OGSÅ: Hvordan reagerer ville dyr på krig? Unike data fra Ukraina
Forskningsdata fra FN-systemet
Noe av det er fra FNs sikkerhetsråd, og en del tekniske forhandlingskomiteer i FN, som måtte gå over til digitale forhandlinger under covid-pandemien.
– I tillegg skal vi kjøre forskjellige typer eksperimenter. Noen av dem vil involvere FN-studentgrupper som skal leke FN.
Han forteller om en barnlig entusiasme over å kunne forske på noe som han er oppriktig nysgjerrig på.
– Dette er drømmeprosjektet mitt, og noe jeg virkelig har hatt lyst til å forske på i mange år. Jeg jublet høyt på kontoret, da jeg fikk tildelingsbrevet.
– Mange har nok kjent på at noe går tapt i de digitale møtene som ble så vanlige under pandemien. Det er noe annet å møtes fysisk enn digitalt. Tror du det er sånn i forhandlinger også?
– Vi vet egentlig veldig lite om effektene på selve forhandlingene, men vi vet at mye av det som skjer utenom forhandlingsbordet er viktig, og det kan være vanskelig å gjenskape digitalt. Jeg har allerede intervjuet en del forhandlere i forbindelse med et annet prosjekt om dette.
LES OGSÅ: Russekultur under lupen: «Guttastemning» setter standarden
Mye kan skje i køen til kaffeautomaten
Spesielt i multilaterale forhandlinger, hvor det er mange parter, så handler det mye om det som skjer uformelt, sier Gulseth Berge.
– Det kan være i køen til kaffeautomaten, køen til toalettet, eller bare disse middagene som skjer på kveldene når man er en uke i New York, Genève eller Wien.
Gulseth Berge sier det skjer mye viktig der, spesielt for små land som ikke er en del av store allianseblokker. Det handler om å koordinere strategier og posisjoner, og å forme uformelle koalisjoner.
– Ikke minst handler det å samle informasjon om hva de forskjellige landene tenker om det de skal diskutere, eller det de diskuterer nå. Veldig mye av det som handler om å fange opp stemningen blant de andre i rommet kan bli vanskelig under digitale forhandlinger, sier Tarald Gulseth Berge, som også er forsker II ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).