Disputas: Line Sjøtun Helganger

Line Sjøtun Helganger disputerer for doktorgraden i humaniora, kultur og utdanningsvitenskap. Avhandlingen handler om barns språk- og kommunikasjonsutvikling.


05 Sep

Praktisk informasjon

  • Dato: 5 september 2025
  • Tid: kl. 10.00 - 15.00
  • Sted: Drammen, A5508
  • Last ned kalenderfil
  • Lenke til digital deltakelse (Zoom)

    Program

    Kl. 10 - 10.45 Prøveforelesning: Hvilke implikasjoner har arbeidet ditt for pragmatikk og intonasjon som forskningsfelt?

    Kl. 12 Disputas: Children’s acquisition of the pragmatics of intonation

    Bedømmingskomité

    • Førsteopponent: Professor Tim Wharton, University of Brighton
    • Andreopponent: Professor Sandrine Zufferey, Universität Bern
    • Administrator: Professor Eva Maagerø, Universitetet i Sørøst-Norge

    Veileder

    • Professor Ingrid Lossius Falkum, Universitetet i Oslo
    • Førsteamanuensis emeritus Randi Alice Nilsen, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
    • Professor Guro Nore Fløgstad, Universitetet i Sørøst-Norge

    Disputasleder

Har du spørsmål?

Line Sjøtun Helganger skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge.Portrett av Line Sjøtun Helganger.

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas.

Sammendrag

De fleste har opplevd at ikke bare hva som blir sagt, men også hvordan det blir sagt påvirker tolkningen vår av ytringen. For eksempel dersom et barn får beskjed av faren sin om å gå å vaske hendene før hun skal spise middag, og hun svarer «jeg HAR vaska hendene». Ved å svare på denne måten signaliserer barnet at i motsetning til hva faren hennes virker til å tro, har hun allerede vasket hendene. Denne motsigelsen av farens antakelse kommer til uttrykk gjennom tonebevegelsene i ytringen hennes, eller det som kalles intonasjon.

Denne avhandlingen undersøker hvordan førskolebarns evne til å mestre intonasjon som et kommunikativt verktøy utvikles og hva denne evnen kan fortelle oss om barnas perspektivtakingsevner og evne til å trekke slutninger om kommunisert innhold som ikke er eksplisitt uttrykt.

Alt i alt viser resultatene fra denne avhandlingen at barn mestrer disse kommunikative aspektetene ved intonasion fra tidlig av i utviklingen, og at intonasjon tilbyr små barn et språklig verktøy som gjør det mulig for dem å delta i ganske kompleks kommunikasjon uten at de er avhengige av komplekse verbale evner.

Produksjonsstudien undersøkte responsen fra norske 2- til 5-åringer i en semi-strukturert elisiteringsoppgave. Resultatene viste at allerede fra toårsalderen har barn evnen til å bruke intonasjon til å signalisere om de mener en kontekstuelt gitt antakelse er sann eller usann.

Forståelsesstudien brukte et kombinert blikksporing- og bildeutvelgelsesdesign for å undersøke om norske barn i alderen 3 til 5 år er sensitive overfor intonasjonssignaler når de tolker ytringer som inneholder også, for eksempel Jonas spiser også is. Dette er ytringer som, avhengig av intonasjonsrealiseringen, kan bety enten at Jonas og noen andre spiser is eller at Jonas spiser is og noe annet. Resultatene viste at sensitivitet overfor intonasjonssignalene kan observeres allerede så tidlig som ved treårsalder.

Denne avhandlingen inkluderer også en artikkel som diskuterer et forunderlig funn i utviklingslitteraturen: I motsetning til den forventede utviklingen der barn lærer å forstå lingvistiske fenomener før de produserer dem, tyder funn fra eksperimentelle studier på at barn kan produsere forskjellige intonasjonsfenomener som de ikke ennå forstår. En sentral påstand i artikkelen er at man må ha en tverrfaglig tilnærming når man undersøker tilegnelsen av intonasjonspragmatiske fenomen. I tillegg argumenterer den for at det er grunner til å tro at forståelsesdata kanskje ikke er en pålitelig kilde til bevis for intonasjonspragmatisk kompetanse, samt at produksjonsdata kan tilby verdifulle innsikter i lingvistisk-pragmatisk utvikling.