Disputas: Randi Karine Bakken

Randi Karine Bakken skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Her kan du lese hele avhandlingen.

Sammendrag

Å kunne lese og skrive kan være en nøkkel til sosial kontakt, utdanning, arbeid og et mer selvstendig liv – også for elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser (utviklingshemming). En ny doktorgradsavhandling undersøker hvordan disse elevene kan få støtte til å utvikle lese- og skriveferdigheter, og peker på både muligheter og utfordringer i dagens praksis.

Elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser møter ofte store utfordringer i møte med skriftspråket. Internasjonal forskning har vist at opplæringen for denne elevgruppen ofte har vært preget av forenklede metoder og ensidig fokus på gjenkjenning av hele ord (logografisk metode). Samtidig viser nyere intervensjonsstudier at lydbaserte metoder («phonics»), som styrker bokstavkunnskap og fonologiske ferdigheter, også kan være effektive for denne gruppen.

Avhandlingen tar for seg dette forskningsgapet gjennom to systematiske kunnskapsoversikter med meta-analyser av internasjonale intervensjonsstudier, samt en nasjonal spørreundersøkelse blant lærere i norske grunnskoler, 1. –10. trinn. Resultatene viser at elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser kan ha god nytte av systematiske, helhetlige og multikomponente leseintervensjoner – det vil si en kombinasjon av tiltak for å styrke elevenes ferdigheter. Disse intervensjonene inkluderer ofte fonologisk bevissthet, avkoding og helordslesing, og bidro til forbedringer i både lesing av lærte og ukjente ord.

Også skriveferdighetene viste betydelig fremgang. Elevene skrev flere ord og setninger, og kvaliteten på tekstene deres økte. De undersøkte skriveintervensjonene var også ofte systematiske, helhetlige og multikomponente, og rettet hovedsakelig mot språklig produksjon, eller innkoding. Både lese- og skriveintervensjonene var tilpasset elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser, og inkluderte ofte støtte for deres kognitive og adaptive utfordringer.

Spørreundersøkelsen blant lærere i norske grunnskoler viser at mange kombinerer ulike lese- og skrivemetoder, som syntetisk og analytisk «phonics», og logografisk metode. Studien peker samtidig på at lærerne i stor grad benytter lærerlagde tester, læringsressurser og materiell. Digitale verktøy som nettbrett og PC brukes ofte i lese- og skriveopplæringen, men færre lærere rapporterer hvilke funksjoner innen lese- og skriveteknologi de faktisk benytter. Opplæringen organiseres ofte individuelt utenfor klasserommet, og tilgang til forskningsbaserte og validerte lese- og skriveressurser er begrenset.

Avhandlingen peker på et behov for mer forskning og utvikling av kartleggingsverktøy og læringsressurser i lesing og skriving som er tilpasset elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser – i tett samarbeid med lærere og med enkel tilgang for praksisfeltet. Resultatene kan tyde på at elevenes lese- og skriveopplæring preges av lærernes individuelle kompetanse og tilgang til ressurser, snarere enn forskningsbaserte tilrettelegginger. Dette kan medføre en risiko for at elever med intellektuelle utviklingsforstyrrelser ikke får en kvalitetssikret lese- og skriveopplæring i dagens norske skoler.

Funnene i avhandlingen gir et viktig kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å informere planlegging og beslutningstaking i utdanningspraksis og politikk.