Disputas: Rikke A. Sundberg

Rikke A. Sundberg skal forsvare avhandlingen sin for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Sørøst-Norge. 

Hun har fulgt doktorgradsprogrammet i humaniora, kultur- og utdanningsvitenskap ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap. 

Alle interesserte ønskes velkommen til prøveforelesning og disputas, enten fysisk eller digitalt.

• Les hele avhandlingen her

Sammendrag

Skolelederes autonomi har lenge blitt sett på som et virkemiddel for økt kvalitet i skolen. Denne avhandlingen viser hvordan norske og svenske skolelederes autonomi i kvalitetsarbeid formes på ulike måter, og konkluderer med at det er behov for et mer nyansert syn på skolelederes autonomi.

Autonomi fremstår ikke som en stabil egenskap ved skolelederrollen, men som en dynamisk prosess som formes av politiske signaler og styring, profesjonelle normer og de organisatoriske rammene som omgir skoleledere. Studien understreker derfor betydningen av styringsmodeller som balanserer krav om kvalitet og ansvar med tillit, samarbeid og rom for profesjonelle vurderinger.

Gjennom komparative analyser av et stort datamateriale, finner studien at norske skolelederes autonomi i kvalitetsarbeid utvikles innenfor et tett samspill med mange aktører og i en politisk kontekst der delt ledelse er normativt forankret.

Norske skoleledere beskriver kvalitetsarbeid som preget av utstrakt involvering, relasjonsarbeid og samarbeid. Dette gir muligheter for å utvikle kollektive prosesser og bred forankring, men innebærer også høy grad av kompleksitet. Skolelederne må balansere mange hensyn og kan oppleve uklare grenseoppganger i ansvar og beslutninger. Flere beskriver at de blir styrt fra mange hold samtidig.

Norske skoleledere opererer altså i et landskap med flere parallelle forventninger og stor kompleksitet.

Til sammenligning, utvikles svenske skolelederes autonomi i et system preget av klarere forventninger, formelle hierarkier og sterk individuell ansvarliggjøring. Svenske rektorer har et tydelig individuelt lederansvar og står i mindre grad i et like komplekst relasjonelt landskap som sine norske kollegaer. Klart ansvar gir forutsigbarhet og tydeligere autonomi på individnivå, men kan samtidig begrense delte former for ledelse, involvering, og gjøre kvalitetsarbeid til en oppgave rektor i større grad håndterer alene. Når rektor bærer hovedansvaret alene, kan arbeidshverdagen også oppleves mer «ensom». 

Autonomi må forstås som en prosess, og ses i sammenheng med politiske mål, styringslogikker og praktiske samarbeidsrelasjoner. I Norge betyr dette blant annet at delt ledelse, som ofte løftes fram som en positiv og inkluderende modell, også krever klare avgrensninger og god koordinering for å unngå uklarhet og ansvarspress. I Sverige innebærer funnene at sterke hierarkiske strukturer, som gir tydelige rammer for ansvar, samtidig kan redusere mulighetene for kollektiv utvikling og fordeling av ledelsesoppgaver.

En felles implikasjon er at profesjonell kapasitet, både individuell og kollektiv, er avgjørende for å kunne håndtere forventningene som følger av ulike styringslogikker. Skolelederes autonomi styrkes når lederne har mulighet til å utøve profesjonelt skjønn i et system som samtidig gir støtte, tydelige rammer og realistiske forventninger.