Parallel session 2a, Friday 1 April, 11.15 - 12.00, held in Norwegian

Andrea Kjekshus Reite and Ingri Mardal
Title: Pornopraten

Abstract: Rapporter fra medietilsynets undersøkelser viser at andelen barn og unge som blir eksponert for pornografisk innhold på nett øker. Nettstedet Ung.no viser til at barn og unge søker spørsmål knyttet til tematikken på deres nettsteder. Elever Redd barna har snakket med opplever ikke undervisningen om pornografi som tilfredsstillende, og søker til internett for å innhente informasjon om tematikken. Gjennom et tverrfaglig forskningsprosjekt mellom naturfag og samfunnsfag ønsker vi å se nærmere på hva lærere på mellomtrinnet gjør for å forberede elevene på møtet med pornografi. Videre også undersøke hvordan slik undervisning kan videreutvikles. Med bruk av mixed methodes, i form av exploraty sequential design har vi gjennomført semistrukturerte intervju med et utvalg lærere. Intervjuene dannet grunnlag for videre utvikling av en kvantitativ spørreundersøkelse som undersøkte hvordan lærere håndterer og stiller seg til tematikken pornografi. Funnene fra våre undersøkelser overrasker oss, og samsvarer i liten grad med tidligere forskning og statistikk på barn og unges opplevelse om tematikken i skolen. Det er også ulikheter mellom hva informantene fra intervjusituasjon svarer, kontra informanter fra spørreundersøkelsen. Tross at flere av lærere som ble intervjuet stiller seg kritisk til om slik undervisning kan gjennomføres, svarer hele 61% av informantene fra spørreundersøkelsen at de har gjennomført undervisning om pornografi. Undersøkelsen viser at 84,5% av informantene som har undervist i naturfag og eller samfunnsfag er helt eller delvis enig at undervisning om pornografi burde gjennomføres på mellomtrinnet. Vi drøfter hvorvidt lærere praktiserer og opplever tematikken pornografi, og hvordan slik undervisning kan videreutvikles.


Line Husjord and Gjertrud Kalseth
Title: En alternativ praksis i mat- og helsefaget i lærerutdanningen

Abstract: Bakgrunnen for prosjektet er utfordringer med å få relevant praksis i mat- og helsefaget som et av de praktiske-estetiske fagene i grunnskolelærerutdanninga. «Folkehelse og livsmestring» og «Bærekraft», som to av tre tverrfaglige temaer i LK 2020, er gjennomgripende temaer i faget Mat og helse. Å få praksis der det arbeides med Folkehelse og livsmestring og bærekraft som tverrfaglige temaer, vil være sentralt for studentenes utvikling i faget og som en del av utviklingen av profesjonsutøvelsen. I forskriftene for master i grunnskolelærerutdanning 5-10 står følgende:
«Praksisstudiet skal være en integrert del av alle fagene i utdanningen …, være tilpasset studentenes fagvalg og bidra til at studentene utvikler evnen til å reflektere over og utvikle egen profesjonsutøvelse.» (Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning 5-10, § 2.8)

Tentativ problemstilling er:
Hvordan kan studentene i Mat -og helsefaget sikres en yrkesrelevant praksis knyttet til fagvalg i utdanningen?

Målet med prosjektet er å få en relevant praksis i faget der vi implementerer og får synliggjort de tverrfaglige temaene Folkehelse og livsmestring og Bærekraft i LK - 2020 i skole og utdanning. Gjennom et profesjonsrettet, transparent og nært samarbeid mellom utdanning og skole om undervisning i «Folkehelse og livsmestring» og «Bærekraft» gjennom praksis, kan dette være et bidrag til å minske gapet mellom de to læringsarenaene. Prosjektet gjennomføres over to semester.

For å belyse problemstillingen benytter vi kvalitative intervju med alle deltagere i prosjektet samt logger og reflekjsonsnotat fra prosessen.

Foreløpig erfaringer viser at studentene opplever å få yrkesrelevant praksis i faget gjennom denne samarbeidsmodellen – en alternativ praksis. Samarbeidet mellom skole og utdanning har logistiske utfordringer og krever langsiktig planlegging og koordinering. En god forankring av prosjektet i skolens og instituttets ledelse er en forutsetning for gjennomføringen

En alternativ praksis, slik den her er beskrevet, kan bidra til at forskriften for lærerutdanning i større grad kan oppfylles. Å danne gode relasjoner og likeverdighet i samarbeidet avhenger av gjensidig tillit og respekt for hverandres læringsarenaer.

Carola Kleeman and Mariann Andersen
Title: Personlige fortellinger i barnehagelærerutdanningen

Abstract: I tradisjonelt flerspråklige og flerkulturelle områder kan innholdet i pensum om flerkulturalitet oppleves fremmedgjørende. Ved å bruke personlige fortellinger i undervisningen, ønsker vi å få frem flere stemmer og erfaringer, med særlig vekt på den arktiske regionen og mangfoldet. I barnehagelærerutdanningen utdanner vi profesjonsutøvere som skal møte mennesker på en åpen og sensitiv måte. Å reflektere over hvem jeg er, og hva jeg har med meg av erfaring i møtet med andre er viktig. Å lytte til hverandres fortellinger, utvider våre perspektiver og gjør oss mer bevisste på at det finnes et mangfold av erfaringer. Fortellingene blir en måte å bli kjent med hva som gjør oss til den vi er. I denne presentasjonen vil vi legge fram bruken av undervisernes personlige fortellinger i et tverrfaglig undervisningsopplegg med norsk og pedagogikk i BLU-emnet ‘Flerkulturell barndom i nord’ ved UiT campus Alta, våren 2020 og 2021
Det teoretiske rammeverket er narrative inquiry, med fortellingene som både metode og materiale for utforskningen. Bakhtins konsept ‘stemme’ og ‘flerstemmighet’ i kombinasjon med ideer fra Freires ‘De undertryktes pedagogikk’ har inspirert oss. Vi bruker også ideer fra ‘indigenous pedagogy’ til å tenke om fortellingens plass, og vekten på egne erfaringer. Materialet er digitale multimodale opplegg publisert i læringsplattformen canvas: de skriftlige fortellingene til underviserne, muntlig presentasjon av fortellingene, og det øvrige multimodale undervisningsopplegget.

Forskningen på egen tverrdisiplinær undervisningspraksis er i startfasen, de foreløpige funnene er en større innsikt og trygghet på egen etnisk identitet som underviser i flerkulturalitet. Ved å dele våre egne personlige fortellinger og den usikkerheten som ligger i dem, erfarte vi også at flere studenter delte sine erfaringer og fortellinger. Tilbakemeldingene, men også det å lytte til andres fortelling, ga bekreftelser på egen identitet/identitetssøken fra både forelesere og medstudenter, men også større forståelse for at det finnes et mangfold