I Barnevernsreformen bes kommunene om å samordne tjenestene og forsterke barns rettigheter i kommunens forebyggende arbeid. BarnUnge21- strategien etterspør et bredere kunnskapsgrunnlag for å lykkes med forskning, utvikling og innovasjon i kommunal sektor. Med dette som bakgrunn er NEBA, en samarbeidsmodell for kommunale tjenester som setter barnet i sentrum, blitt utviklet.
Barnets stemme i sentrum
Universitetet i Sørøst-Norge leder forskningsdelen i prosjektet, og kommunene Bamble og Porsgrunn, Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) utvikler innovasjonen. Prosjektet handler om hvordan det går når en ny og innovativ modell for kommunale tjenester blir satt ut i livet. Denne modellen heter Nettverksråd for barn – en samarbeidsmodell der barn eier egne prosesser (NEBA). Formålet er å arbeide tverrfaglig i kommunen med å støtte barn (0-18 år) og foreldre, og deres nettverk fra problem til ønsket løsning.
Hva er et Nettverksråd?
Nettverksråd (les mer) er en strukturert prosess der barn (0-18 år) og foresatte inviterer deltakere fra sitt private og offentlige nettverk til å løse en utfordring som er vanskelig å sitte med alene. En uavhengig koordinator leder prosessen og hjelper barnet og foreldrene med å planlegge og gjennomføre møtet. Barnet er med på å bestemme hvem som skal inviteres.
Målet med nettverksrådet er å lage en konkret handlingsplan som både barnets familie, foresatte, nettverk og det offentlige er enige om. Planen skal tydelig beskrive hvem som gjør hva og når. Den skal være forpliktende og kan justeres ved behov.
Nettverksråd skal bidra til:
- Økt deltakelse og medvirkning: Ved å inkludere et bredere nettverk er målet at flere perspektiver og ressurser i barnet- og familiens nettverk blir tatt i bruk.
- Barnets stemme i fokus: Barnets stemme er sentral i prosessen, noe som skal sikre at løsningene er tilpasset barnets behov og ønsker.
- Bedre beslutninger: Målet er at flere deltakere med ulik bakgrunn skal bidra til mer helhetlige og bærekraftige løsninger.
- Styrket sosial kapital: Målet er at Nettverksråd skal bidra til å styrke båndene mellom deltakerne, noe som kan ha positive effekter på lang sikt.
Lokal kunnskapsutvikling
“Ut av blindsonene" er en nasjonal strategi fra Forskningsrådet (2021) som peker på at det er nødvendig å styrke forskningen, utviklingen og innovasjonen for utsatte barn og unge i Norge. De fremhever at det trengs et bredere kunnskapsgrunnlag for å kunne løse utfordringene barn og familier står i. For å få til dette må forskningsorganisasjoner og kommunal sektor arbeide sammen om forskning, utvikling og innovasjon. Kunnskapsgrunnlaget som etterspørres handler om å finne ut hvordan kommunens tjenester kan utføres på nye måter. Kunnskap må skapes, formidles og tas i bruk. I strategien blir det foreslått å prøve ut eksisterende modeller for samhandling i nye kontekster. Det er det som gjøres i NEBA-prosjektet.
Strategiens hovedmål er å bidra til at barn og unge sikres medvirkning og medbestemmelse, og ikke faller utenfor gjennom livsløpet, men isteden får det beste grunnlaget for gode liv og opplever livsmestring nå og i framtiden.
Familieråd 2.0
Barne- og familievernet bruker en modell kalt Familieråd, som har til hensikt å ivareta barnas myndiggjøring (empowerment) og styrke deres innflytelse i løsningsprosesser. Nettverksråd-modellen bygger på denne.
Mens Familieråd-modellen brukes av og i barne- og familievernet, til å samle viktige voksenpersoner i barnets private nettverk, er ideen at Nettverksråd skal samle personer barnet har tillit til fra både privat og offentlig nettverk. Noen ganger er læreren like viktig som tante. Målet er det samme i familieråd og nettverksråd - å hjelpe barn og deres familier på et tidlig tidspunkt.
Det hjelper ikke å vedta bedre tjenester hvis ikke samordningen blir bedre. I prosjektet vil det arbeides med å få frem kunnskap om både Nettverksrådet som modell og prosessen som skjer i kommunene når modellen skal implementeres. Spørsmålet er om utfordringer barn og foreldre står i kan løses raskere når barna selv får være med å velge og lage planer for det som skal skje, og hva som fremmer og hemmer implementeringen.