Dette er det stor oppmerksomhet rundt, også blant forskere. I dette prosjektet vil vi prøve å forstå arbeidsrelatert helse i det 21. århundre.
Vi vil kombinere forskning på viktige faktorer i arbeidsmiljøet med den kunnskapen vi har om motivasjonsprosesser. Formålet er å få økt innsikt i hva som kreves, dersom vi ønsker friske og produktive ansatte og organisasjoner.
Arbeidsmotivasjon er en viktig faktor å ta hensyn til når det gjelder arbeidshelse. Årsaken er at denne motivasjonen representerer energien de ansatte har på arbeidsplassen. Motivasjon er i sin tur koblet til samspillet mellom individet og arbeidsmiljøet. Vi ønsker å øke kunnskapen om ikke bare "hvorfor", men også "hvordan" arbeidsplassen gir konsekvenser for ansattes helse og velvære.
Selvbestemmelsesteorien
Vi vil bruke selvbestemmelsesteorien som teoretisk rammeverk. Dette er en av verdens mest anerkjente teorier rundt motivasjon. Den forholder seg til samspillet mellom de ytre kreftene som virker på oss, og de iboende motiver og behov som ligger i menneskets natur.
Selvbestemmelsesteorien legger vekt på å stimulere og mobilisere den enkelte persons indre drivkraft i arbeid og oppgaveløsning.
Teorien skiller mellom ulike typer motivasjon. Den er dermed mer opptatt av type/kvalitet på ansattes motivasjon enn mengde av motivasjon. Vi antar at disse ulike typene gir implikasjoner på blant annet arbeidsrelatert helse. Dermed blir noe av oppgaven vår blant annet å undersøke hvilke faktorer som bidrar til den «gode» typen motivasjon, for å fremme arbeidshelse.
Selvbestemmelsesteoriens fremste eksperter er forskere i prosjektet, inkludert teoriens grunnlegger, professor Edward L. Deci.
Prosjektet har tre tematiske fokusområder, som alle har tilknytning til det overordnede temaet.
WP1 og WP4: Organisasjonsintervensjoner for motivasjon og helse
Denne arbeidspakken ser på hvordan implementeringen av arbeidsplassintervensjoner kan påvirke motivasjonsprosesser og derigjennom ansattes helse. Etter hvert som vi får forståelse for mekanismene som ligger til grunn for motivasjon og helse, har vi en mulighet til å bruke disse mekanismene til å bringe positive endringer for ansatte og organisasjonene de arbeider i.
Denne arbeidspakken kombinerer, innenfor en omfattende intervensjon, to tilnærminger for å sikre ansattes motivasjon og helse. En tilnærming fokuserer på den ansatte, dennes atferd og tankesett. Den andre fokuserer på konteksten rundt den ansatte, ledelsen og strukturene på arbeidsplassen. Vi ser på begge tilnærmingene som komplementære: ansatte som nødvendige partnere for å forbedre sin egen motivasjon og helse, og deres arbeidskontekst som en vesentlig faktor for å støtte en slik forbedring. For å maksimere effekten kombinerer vi derfor begge tilnærminger.
For at ansatte skal forbedre motivasjon og helse, trenger de verktøy fremfor instruksjoner. Vi tror at intervensjoner dermed bør fokusere på å gi de ansatte verktøyene til å endre sin egen atferd på sin egen måte. For dette formål kan selvbestemmelsesteorien gjøre det mulig for ansatte å forstå sine egne psykologiske behov og finne ut måter å oppfylle dem på. Videre tror vi at å gi ansatte bedre kunnskap om sin egen fysiske og psykologiske helse vil hjelpe dem med å finne måter å forbedre den på, både på og utenfor jobben. Ved å vite hva de skal endre og hvordan de kan endre det, kan de deretter endre sin rolle for å gjøre det motiverende og mer helsefremmende.
Denne arbeidspakken har tre mål:
- Å designe, implementere og evaluere arbeidsplassintervensjoner.
- Å vektlegge både den ansatte og arbeidskonteksten i intervensjonen.
- Å gi de ansatte verktøyene til å evaluere og forbedre sin motivasjon og helse.
Arbeidspakken utføres ved å implementere intervensjonen i organisasjoner. Dette skjer gjennom en prosess som innebærer en forståelse av ansatte og organisasjonen, evaluering av den nåværende tilstanden i forhold til motivasjon og helse, implementering av selve intervensjonen og evaluering av endringene intervensjonen medfører.
Arbeidspakke-ledere: Førsteamanuensis Christopher P. Niemiec (WP1) og professor Geoffrey C. Williams (WP4)
WP2: Lønnssystemer
Denne arbeidspakken undersøker hvordan ulike typer lønnssystemer relaterer seg til motivasjonsprosesser, prestasjon og arbeidshelse.
Effekten av lønn på motivasjon og prestasjon er et sterkt debattert tema både i praksis og blant akademikere. Noen forskere støtter bruk av lønn og belønning for å fremme motivasjon og prestasjon. Dette har gitt opphav til ulike former for prestasjonslønn, som er ment å belønne ansatte som oppnår spesifikke mål for organisasjonen. Imidlertid har laboratorieeksperimenter vist at å gi folk monetære utbetalinger eller andre belønninger for å gjøre en interessant oppgave, kan undergrave deres indre motivasjon for denne oppgaven.
Videre har feltforskning vist at slike lønnstyper setter press mot ytre motivasjon. I tillegg til slike motstridende resultater, har studier av lønnssystemer så langt neglisjert effekten det kan ha på arbeidsrelatert helse. Flere viktige spørsmål forblir derfor ubesvart.
Målet med denne arbeidspakken er:
- Å løse noen av motsetningene innenfor feltet, ved å gjennomføre en omfattende undersøkelse av ulike lønnsformer og deres sammenheng med motivasjon og prestasjon.
- Å undersøke effekten av ulike lønnsformer på arbeidsrelatert helse.
Vi undersøker lønnssystemer gjennom en panelstudie ved bruk av ulike datakilder, der målet er å undersøke sammenhengen mellom lønnssystemer, arbeidsmotivasjon, arbeidsrelatert helse og arbeidsprestasjoner.
Arbeidspakke-leder: Professor Anja H. Olafsen
WP3: Helsefremming gjennom jobbrestitusjon og motivasjon
Psykisk og fysisk belastning bygger seg opp når arbeidet er stressende eller svært krevende, noe som truer de ansattes helse og prestasjon. Denne arbeidspakken undersøker jobbrestitusjon i fritiden som en viktig prosess som beskytter ansatte mot de skadelige effektene av arbeidsstress.
I to studier undersøker vi rollen til ansattes jobbrestitusjonsstrategier og arbeidsmotivasjon for vellykket jobbrestitusjon, og om bedre restitusjon er knyttet til bedre arbeidsrelatert helse og prestasjon - til fordel for både ansatte og organisasjoner.
I løpet av det siste tiåret har mange forskningsstudier understreket viktigheten av jobbrestitusjonsprosesser for arbeidsrelatert helse. Imidlertid vet vi ikke per i dag eksakt hvordan ansatte restituerer i praksis, i dagliglivet.
Teoretisk basert i the stressor-detachment model, Conservation of Resources Theory og selvbestemmeslesteorien, gir studiene i denne arbeidspakken detaljert kunnskap om hvordan jobbrestitusjon kan forbedres i praksis gjennom individuelle strategier og arbeidsmotivasjon.
Denne arbeidspakken har tre mål:
- Å undersøke om restitusjon kan forbedres gjennom individuelle strategier.
- Å teste effekten av en restitusjonsintervensjon med fokus på individuelle restitusjonsstrategier.
- Å undersøke hvilken rolle arbeidsmotivasjon spiller for prosessen med vellykket restitusjon.
Vi undersøker jobbgjenoppretting i to studier. Den første studien fokuserer på jobbrestitusjon i dagliglivet over en periode på to uker, med en detaljert undersøkelse av hvordan prosessen med jobbrestitusjon utvikler seg i praksis.
I den andre studien utvikler vi en restitusjonsintervensjon for å undersøke om individers jobbrestitusjonsstrategier kan forbedres. Vi tester også om intervensjonen er effektiv for å forbedre ansattes arbeidshelse og ytelse.
Arbeidspakke-leder: Postdok Miika Kujanpää
Kvantitativt og kvalitativt
I tillegg til disse tematiske fokusområdene, er et viktig aspekt i prosjektet den metodologiske tilnærmingen.
Prosjektet vil bruke en unik kombinasjon av solide kvantitative og kvalitative forskningsmetoder, for å få mer dyptgående kunnskap om optimale arbeidsforhold og utfall i organisasjoner.
