Forskningsgruppen økonomisk analyse

To personer peker på skjemaer med grafer og tall
(Foto: iStockphoto)

Forskningsgruppen Økonomiske Analyse ser på ulike temaer knyttet til fagområdene finans, regnskaps, revisjon og samfunnsøkonomi

Forskningsgruppen Økonomiske Analyse er en tverrfaglig forskningsgruppe, som utgjør USN-kompetanse innen finans, regnskaps, revisjon og samfunnsøkonomi.

Forskningsgruppen har to undergrupper:
•    Bedriftsøkonomi (der regnskap og revisjon er en viktig del)
•    Samfunnsøkonomi

Gruppen tilstreber å fremheve de nære koblingene som eksisterer mellom disse to fagområdene.


Illustrasjon av organiseringen av Forskningsgruppen Økonomisk analyse

Tilnærmingene til forskingsproblemene i gruppen er både teoretiske og empiriske. Sammenlignet med andre profiler på en handelsskole, vil fokusområdene innen dette feltet ha en mer analytisk tilnærming.

Gruppen består av 27 forskere. Gruppens leder er professor Kristin H. Roll.

Fagområder:

Fagområdene som faller innenfor forskingsgruppen omfattende og inkluderer:  

Finansiell styring, regnskap og revisjon
Analyse av finansregnskap, regnskapsprinsipper, budsjettering, strategisk finansiell styring, finansielle styringsverktøy (balansert scorecard, Benchmarking, Lean, etc.), kostnadsstyring og risikostyring, management control system, styringssystemer, styringspakker, bærekraft i rapportering, revisjon som styringsverktøy, digitalisering av regnskap og revisjon, etiske investeringer,  management fashion theory, forsyningskjeder, overvåkingsproblemer og SDG.

Samfunnsøkonomisk analyse
Arbeidsmarked, risikostyring, tillit og nettverk, innovasjon, produktivitet og effektivitetsanalyser, regional utvikling, institusjonell endring, utdanning, ressursøkonomi, økonomisk politikk, offentlige finanser og økonomisk organisering, kulturpolitikk, lokal myndighet, forsyningskjeder, reguleringer og inntektsulikhet.

Forskergruppens mål

Forskergruppens målsettinger er:

1. Bidra til å øke forskningsaktivitet og kvalitet målt ved økt antall vitenskapelige publiseringer

  • Bidra til at flere forskere blir publiseringsaktive
  • Øke publiseringsraten blant aktive forskere

2. Være faglig nettverk for kvantitativt orienterte forskere ved USN

  • Sikre faglig påfyll
  • Bidra til etablering av samarbeidskonstellasjoner som over tid kan munne ut i fellesprosjekter

3. Bidra til at USN kan drive forskningsbasert/ forskningsinformert undervisning i sentrale handelshøyskolefag.

Hvordan forsker vi?

Ved å bruke en analytisk tilnærming til ulike forretningsspørsmål, vil man kunne få oversikt over generelle forhold, samt kunne teste hypoteser og teorier for å forstå sammenhenger mellom variabler. Dette er nyttig for å forstå ulike typer av samfunnsforhold og kan være et viktig hjelpemiddel i beslutningsprosesser

Bedriftsøkonomiske analyser gir detaljert innsikt i den økonomiske statusen, som vil forbedre økonomisk synlighet, lønnsomhet og verdien for virksomheten og interessentene. Det å kunne måle og administrere aktiva som kontanter og utstyr vil være svært viktig for økonomistyring og regnskap. I tillegg kan bedriftsøkonomiske økonomiske analyser gi deg innsikt i hvor lang veien er til et eventuelt mål og hvilke konkrete muligheter din virksomhet har for å komme seg dit. En analyse av resultat- og balanseregnskapet gir god oversikt over bedriftens økonomiske tilstand og utvikling, og kan være til god hjelp for å forstå hvor eventuelle problemer oppstår og dermed gi innsikt i hvilke tiltak man bør iverksette og hvilken effekt det vil ha.

Samfunnsøkonomiske analyser bidrar til at politikere og andre beslutningstakere får solide, gjennomsiktige og sammenlignbare beslutningsgrunnlag når de skal vurdere ulike tiltak. Ved å synliggjøre virkningene av alternative tiltak før det tas en beslutning blir det enklere å velge det beste for samfunnet.

Pågående prosjekter:

Regnskapsførerbransjen – trusler og muligheter

Regnskapsbransjen står midt i en stor endringsprosess. Bransjen har vært gjennom perioden med «elektronisfisering» (digitization), altså prosessen med å gå fra rutebøker og permer til PC.

«Elektronisfiseringen» muliggjør digitalisering (digitalization) og nå står bransjen midt i den spennende fasen – fasen der aktører famler etter nye forretningsmodeller, nye prismodeller, nye tjenester å tilby, nye måter å tilby tjenester på osv. De neste årene blir det vinn eller forsvinn for mange aktører. Hvem klarer å tilpasse seg og utnytte mulighetene best? Et tett samarbeide med regnskapsbransjen og ved å jobbe på tvers av fagdisipliner innenfor regnskap, informasjonsteknologi og markedsføring, er ambisjonen å etablere et kunnskapsnav.

Prosjektet dekker en rekke temaer knyttet til regnskapsbransjens endringsprosess, bl.a. blockchain, prissetting, nasjonal kartlegging av regnskapsbransjen og digitalisering og fornyelse av skatt og avgift. 

Vekstbarometeret for Ringeriksregionen

Vekstbarometeret for Ringeriksregionen er et samarbeidsprosjekt med Sparebank1 Ringerike Hadeland og Ringerike Næringsforening. Gjennom ulike FOUI aktiviteter fremskaffes relevant faktakunnskap knyttet til vekst og utvikling i Ringeriksregionen. En årlig statusrapport samt web siden https://vekstbarometer.usn.no/  utgjør hoved leveransen i det 5 årlige prosjektet.

Inntektsulikhet og tillit

Tillit er en viktig ressurs for et samfunn og for en økonomi. Handel, arbeidsdeling og spesialisering blir lettere hvis folk holder sitt ord og vi kan stole på hverandre. Hva er det som bidrar til å skape eller eventuelt bryte ned tillit? Målet med dette prosjektet er å undersøke empirisk samspillet mellom generell tillit og inntektsulikhet. Vi betrakter tillit både som et resultat av og en årsak til små inntektsforskjeller. Små inntektsforskjeller skaper tillit og tillit virker tilbake på små inntektsforskjeller gjennom en ekspansjon av velferdsstaten. Hvor sterke er disse effektene og i hvilken grad kan de bidra til å forklare forskjeller i tillitnivåer og inntektsulikhet på tvers av land?

Econometric evaluation of environmental policy and infrastructure projects

This project is concerned with evaluating environmental policies and sustainable practices, as well as regulations that affect economic outcomes. Examples include congestion charges in cities, Airbnb regulations, high-speed broadband access and CO2 storage regulations. Microeconometric methods are used to evaluate these policies, including difference-in-differences models and the synthetic control function approach. These methods are combined with spatial econometric models. A variety of data sources are used at the disaggregated regional or micro level.

Maritime transportation and maritime logistics

Maritime transportation and maritime logistics constitute the main areas of this project. The scientific production covers three different main areas, pertaining to some elements of maritime logistics: 1) Long-term strategic management of ocean shipping services. 2) Operational and tactical decisions in shipping linked to energy costs and air emissions, and 3) Seaport performance measurement, including efficiency and productivity measurements.​​​​