Med en verden i rask endring er det vanskelig til enhver tid å holde seg oppdatert på nye farer og trusler.
For å kunne håndtere ulike type farer, stilles strenge krav til krisehåndtering av berørte organisasjoner og bedrifter. Universitetet i Sørøst-Norge (USN) starter nå to nye studier som skal sikre riktig kompetanse for nye risikoer.
– Ingen land, samfunn eller individ er immune mot kriser og katastrofer. For å gjøre samfunnet bedre i stand til å håndtere store kriser og uforutsette hendelser, er det behov for å utvide kunnskapsgrunnlaget, sier førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen og ansvarlig for videreutdanning, Camilla Marie Malde Zimmerlund.
De ønsker studenter velkommen til de nye studiene «Det uforutsette og beredskap» og «Innføring i samfunnssikkerhet og beredskap» ved campus Vestfold.
LES OGSÅ: Kjetil Borch kombinerer toppidrett og studier
Sikkerhet på politisk dagsorden
Den siste tids mediestorm rundt tidligere fiskeriminister Per Sandberg (Frp) og hans omstridte Iran-reise har satt sikkerhet og beredskap på regjeringens prioriteringsliste.
Nylig la også statsminister Erna Solberg (H) ned grunnsteinen til nytt nasjonalt beredskapssenter for politiet, som skal stå klart til bruk høsten 2020 på Taraldrud i Ski kommune.
Og i august var statsministeren sammen med justis-, beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara og flere andre innkalt til åpen høring på Stortinget om beredskap og terrorsikring etter kritikk fra Riksrevisjonen.
– Identifisering av eksisterende og ny risiko krever kunnskap, og i dag stilles strengere krav til kompetanse på operativt- og ledernivå. God beredskap handler ikke bare om evnen til å respondere på ulike hendelser. Det handler også om effektivt og målrettet arbeid knyttet til forebygging, planlegging og gjenoppretting, sier Sørensen.
Han er tilknyttet USNs Senter for beredskap og integrert krisehåndtering som har forsket på nytteverdien av samvirkeøvelsene. I en kronikk, som kan leses her på forskning.no, skriver Sørensen at «målet med en samvirkeøvelse er å lære deltakerne å jobbe sammen, ikke å svi av mest mulig kuler og krutt».
– Innføring i samfunnssikkerhet og beredskap handler i stor grad om evnen til å identifisere og håndtere uønskede hendelser. Når situasjoner oppstår er det viktig at samlede offentlige, private og frivillige ressurser virker godt sammen, sier Sørensen.
LES OGSÅ: – Vi skal dempe frykt
Fortsatt ledige studieplasser
Både «Det uforutsette og beredskap» og «Innføring i samfunnssikkerhet og beredskap» er samlingsbasert med hjemmeeksamen slik at du som er i jobb eller bor langt unna kan gjennomføre.
– Det å jobbe med samfunnssikkerhet og beredskap innebærer å ha kunnskap om tidligere, nåværende og framtidig risiko. Når en krise eller katastrofe oppstår, er det viktig at denne håndteres på best mulig måte. Gjennom våre nye studier får studentene både en praktisk og teoretisk innføring i beredskapsledelse og krisehåndtering, forteller Sørensen.
– Studiene tar utgangspunkt i forskningen vår på samfunnssikkerhet, beredskap og uforutsette hendelser. Studentene får også kunnskap om sentrale analytiske verktøy for analyse og utvikling av kompetansebaserte tiltak for å forebygge og mestre uforutsette hendelser, forteller Zimmerlund.
Begge etter- og videreutdanningene har løpende opptak frem til studiestart.
– Hvor enn du bor i landet, kan du som jobber med eller som ønsker å lære mer om samfunnssikkerhet og beredskap søke på de to nye studiene. Vi har fortsatt ledige plasser, opplyser Zimmerlund.
Les kronikken til Jarle Løwe Sørensen om beredskap og samvirke på forskning.no.
Kronikken er også publisert i Tønsbergs Blad og Drammens Tidende.