Prosjektet hun leder har et budsjett på over 15 millioner kroner, og skal vare frem til 2025.
Målet er å knekke en nøtt som har vist seg å være hard: hvordan integrere ikke-vestlige innvandrere i norsk samfunnsliv gjennom arbeid. Det er to veier inn til arbeid, enten å ansettes eller skape sin egen arbeidsplass.
– Innvandrere utenfor arbeidslivet er en tapt ressurs, og samfunnet vil ikke greie seg hvis vi ikke klarer å utnytte denne arbeidskraften, sier Terje Tønnessen, NAV-direktør i Vestfold og Telemark.
Ideen til dette store forskningsprosjektet kom gjennom en samtale mellom Tønnessen og USNs viserektor for ekstern samhandling Kristian Bogen. De diskuterte hvordan USN og NAV kunne arbeide sammen i tråd med FNs bærekraftsmål 17. Dette bærekraftsmålet handler om hvordan bærekraftig utvikling skapes gjennom nye sterke partnerskap mellom myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet.
Møter for mange svingdører
– Innvandrerne vi har kontakt med sier det er altfor mange svingdører i systemet. De kommer inn på en arbeidstreningsplass eller språktrening i noen uker før de må videre til neste. Jeg og NAV har behov for å vite mer om hva arbeidslivet trenger, og hvordan vi kan skape mer varige arbeidsplasser. Jeg tror dette kan være et godt virkemiddel i integrering og inkludering generelt, sier Tønnessen.
Hans ambisjon er at funnene som gjøres i dette forskningsprosjektet kan være med på å forbedre og utvikle NAVs arbeid med samfunnsoppdraget .
Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd, men både USN og partnerne bidrar med egeninnsats.
I prosjektet har USN solide partnere som:
- NHO Vestfold og Telemark
- NAV Vestfold og Telemark
- NAV Øst-viken
- Møre og Romsdal Fylkeskommune
- Vestfold og Telemark Fylkeskommune
Forskerne skal gjøre casestudier i samarbeid med Globale Sandefjord, Internasjonale Horten, Internasjonale Drammen, Start Up Migrant og Entrepreneudy AS.
LES OGSÅ: Samarbeidet mellom USN og NAV er i gang
Flere innvandrere inn i arbeidslivet
Professor Annett Arntzen har lang erfaring med forskning på sosial ulikhet og utenforskap, og ledet Helsedirektoratets fagråd for sosial ulikhet i helse 2015-2019. Hun var også medlem av utvalget som stod bak den offentlige utredningen om levekårs- og integreringsutfordringer i byområder (NOU 2020:16).
Arntzen sier det råder forskjellige forklaringer på hvorfor mange innvandrere står utenfor arbeidslivet.
Noen mener det er innvandrernes egen skyld, de har ikke rett profil eller kunnskapen som kreves. Andre ser norske arbeidsgivere og arbeidsmarkedet som lite fleksible, diskriminerende eller at de er uvillige til å tilpasse seg.
Det stilles også spørsmål ved støtteprogrammene (private og offentlige - for eksempel NAV), om de faktisk oppfyller behovene og kravene til dagens arbeidsmarkedsutfordringer med hensyn til inkludering.
– Det finnes mye enkeltvis kunnskap. Vår oppgave er å sette dette mer sammen og finne en ny metodikk for å utvikle nye former for samarbeid og samskaping. Målet er å få flere innvandrere inn i arbeidslivet, sier Arntzen.
NHO-direktør: –Et gullprosjekt
Mens NAV har tett kontakt med innvandrere som ønsker jobb, kjenner NHO Vestfold og Telemark bedriftene som kanskje skal ansette dem. Regiondirektør Kristin Saga er begeistret for prosjektet hun nå er med på. Saga sitter også i styret til USN og beskriver prosjektet som «et gullprosjekt i forhold til universitetets strategi om å være arbeidslivsnært og bidra til bærekraft».
Saga var selv med på oppstarten av NHOs lederutviklingsprogram for utenlandske talenter «Global Future» for 12 år siden, og sier mange av deltakerne der fikk gode karrierer etterpå.
– Du kan komme med verdens beste cv, men får likevel problemer fordi du mangler nettverk og forståelse for kulturen i arbeidslivet her. Rollen min er å være en brobygger, og jeg vil ta den rollen inn i dette prosjektet. Når jeg spør bedriftene om hva de trenger, er det kompetanse som alltid kommer opp som tema. Nok kompetanse og riktig kompetanse. Husk at vi må skape 250 000 nye arbeidsplasser innen 2030, sier Saga.
Både hun og NAV-direktøren liker begrepet «mangfold».
– Mangfoldsbegrepet er verdiskapende. Det handler også om å utvikle arbeidskraften som vi trenger, sier Terje Tønnessen.