Forskere: – Koronapandemien har fellestrekk med krig

Sliten sykepleier under covid-19.  Foto
HVORDAN TAKLE PRESSET? Mental trening for helsearbeidere er et av temaene forskerne har sett på. (Illustrasjonsbilde:iStock-Georgiy-Datsenko)

Kunnskap fra trening på, og håndtering av væpnede konflikter kan hjelpe oss etter covid-19, mener 47 norske og internasjonale forskere.


De har sett på hvordan militær psykologi og pedagogikk kan hjelpe sivilsamfunnet med å takle ettervirkningene av covid-19.

Liv og død

Helt siden den amerikanske borgerkrigen har militærpsykologien vært i front, når det gjelder nye oppdagelser rundt hvordan menneskesinnet reagerer på situasjoner som handler om liv og død.

– Krig og pandemier har noen fellestrekk. Vi vet ikke hvor lenge de varer eller hvor fienden er, og vi kjenner både på usikkerhet og redsel. Dette er velkjente temaer for militærpsykologien, sier professor Ole Boe ved USN Handelshøyskolen.

Han er norsk redaktør for bøkene «Military Psychology Response to Post Pandemic Reconstruction, Volume 1 og Volume 2».  I boken skriver 47 forskere om erfaringer fra covid-19 opplevelser og håndtering i 16 land, inkludert Norge.

Mange av forfatterne har bakgrunn fra militære styrker, og i boken bruker de også eksempler fra sine egne land. 

Selv er Boe spesialist på ledelse i ekstreme situasjoner. Han har jobbet 16 år i Forsvaret, er tidligere kaptein i en av Forsvarets spesialavdelinger og har en doktorgrad i beslutningspsykologi.

– Vi prøver å skape mening fra militær trening. Trekke ut essensen av det man har trent på i militære avdelinger siden militærpsykologiens begynnelse, når det gjelder å håndtere utfordrende situasjoner mentalt, og overføre det til koronakrisen.

Posttraumatisk vekst (PTG)

Et fenomen som særlig ble kjent etter Vietnamkrigen var PTSD (Posttraumatisk stresslidelse) blant amerikanske veteraner. Boe tror vi vil se en kraftig vekst i dette etter covid-19.

– Det kommer til å være mange som får PTSD av pandemien også. Kanskje er de slitne og utmattet, og har følt på en stor maktesløshet. Fra militærpsykologien vet vi imidlertid at det også er mulig å vokse på slike opplevelser. Vi bruker da begrepet PTG (Post-traumatic growth).

– Dersom betingelsene er de rette, vil mange også kunne vokse på koronakrisen, både ansatte i helsetjenestene og annet beredskapspersonell. Det avBok-coverhenger imidlertid av deres egen robusthet fra naturens side, og hva slags støtte og oppfølging de får fra samfunnet og arbeidsgiver, sier Boe.

Mental trening for helsearbeidere

Han nevner i den forbindelse et av bokens kapitler, skrevet av en indonesisk general som leder det indonesiske forsvarets avdeling for psykologi. Det handler om hvordan indonesiske helsearbeidere tilbys mental trening for å takle covid-19.

– Hvordan være så motstandskraftig som mulig? Hvordan skape teamarbeid? Alt dette er militære i mange land gode på. I boken henter vi teknikker fra militære settinger og plasserer dem inn i en ny situasjon.

– Mye av dette er kunnskap som hittil har vært forbeholdt interne seminarer og publikasjoner for andre militære. Vi ønsker å gjøre dette tilgjengelig for sivilsamfunnet, fordi vi mener det er mye å lære, sier Ole Boe.

Ledelses-teorier strekker ikke til

Professor Glenn-Egil Torgersen har bidratt i den faglige kvalitetssikringen av bokprosjektet, og har også skrevet flere artikler i boken. Torgersen er professor i pedagogikk, med doktorgrad i psykologi. Han er forskningsleder ved USNs «Senter for Sikkerhet, Krisehåndtering og Beredskapsledelse», som har finansiert deler av boken. 

I likhet med Boe har han lang erfaring som underviser og forsker på Forsvarets Høgskole. Han har jobbet særlig mye med temaer som operativ pedagogikk, samhandling og hvordan man kan forberede seg på det uforutsette, altså det man ikke hadde tenkt kunne skje.

– Mange av teoriene i ledelse som blir brukt i dag, er utviklet for det jeg vil kalle normale situasjoner. De kan være krevende nok, men handler ikke om liv og død. Militær psykologi og militær pedagogikk tar utgangspunkt i situasjoner som er farlige, når det virkelig gjelder og du kan bli drept.

Bak denne boken ligger erkjennelsen av at pandemien er farlig, på samme måte som en væpnet konflikt. Hvordan håndtere angsten som følger med, når det er kjedelig og du er alene hjemme? Når du kjenner på usikkerhet og redsel, og du ikke vet hvor lenge det vil vare? Alt dette kan man lære seg, sier Torgersen.

PANDEMIEN: Har fellestrekk med krig mener f.v: professorene Glenn-Egil Torgersen og Ole Boe ved USN Handelshøyskolen. (Foto: Jan-Henrik Kulberg/USN)

Solidaritets-begrep for kampsituasjoner

I et kapittel lanserer han og Boe begrepet «Solidarity Combat Mindset Against Invisible Enemies». Det kan høres voldsomt ut, men handler egentlig om mye av det samme som helseministeren og statsministeren har snakket om: At bekjempelsen av covid-19 er en kamp, og at vi må kjempe den sammen.

– I begynnelsen av pandemien fungerte dette i de fleste land, også Norge. Så kunne vi se at det sprakk opp. Et godt eksempel er demonstrasjonene i Berlin og Paris, for ikke å snakke om i USA. I den vestlige verden har vi dyrket frem individet. Det gjør at tanken på fellesskapet, og viljen til å handle solidarisk blir vanskelig å hente inn i kriser.

– Vi mener slett ikke at sivilsamfunnet fullstendig skal adoptere militær tankegang, men vi tror det er noe å lære om det å stå sammen mot en felles fiende, og å beholde denne motstandskraften over tid, sier Glenn-Egil Torgersen.

Ole Boe og Glenn-Egil Torgersen - foto

Møttes i regi av NATO

At så mange forfattere med militær bakgrunn finner sammen og er villige til å dele kunnskap fra sine egne lands militære avdelinger, kan man delvis takke NATO for.  I desember 2018 møttes nemlig mange av forskerne for første gang på en NATO-finansiert konferanse i Tønsberg, i regi av USN.  

Konferansen resulterte i E-boken «Disaster, Diversity and Emergency Preparation» . Den ble også starten på et samarbeid på tvers av landegrenser, blant annet med militære eksperter fra Japan.

Viktige erfaringer fra krig og konflikt:

  • Mye av det som skjer er ofte uforutsett, og man vet ikke hvor lenge en hendelse vil vare når den først har inntruffet.
     
  • Det er nødvendig å trene på motstandskraft, både mentalt og fysisk for å holde ut over tid.
     
  • Du vil aldri ha full oversikt og all informasjon du trenger for å handle, og må derfor lære deg å håndtere denne usikkerheten på en så god måte som mulig.

Referanse:

Kontakt / kommentarer:

Professor Ole Boe
mob: 47 02 36 34  ole.boe@usn.no

Professor Glenn-Egil Torgersen
mob:  92 01 73 63, Glenn-Egil.Torgersen@usn.no

Les også: