Kun én av ti pensjonister i Drammen hadde anbefalt lysnivå i stuen eller gangen da USN-forskerne besøkte dem. Det var de imidlertid ikke klar over selv. De vurderte nemlig belysningen sin som bra.
Forandret på vaner
De 114 drammenserne var ved god helse, og jevnt over godt fornøyd både med sitt eget syn i ulike situasjoner, og med lysforholdene hjemme hos seg selv.
Da forskerne intervjuet dem viste det seg likevel at noe hadde skjedd i livene deres: De hadde forandret vanene sine, og aktiviteter som de før syntes var meningsfylte var flyttet til andre tidspunkter på dagen eller avsluttet helt.
Opp mot 30 prosent av dem kunne fortelle om ett eller flere problemer i hverdagen som hang sammen med synet.
«Vi vet at godt lys er en helt avgjørende faktor for at eldre skal beholde syn og helse og kunne leve hjemme, selv når de kommer i en høy alder. Likevel har lysforhold vært lite omtalt i forskningslitteraturen», skriver forskerne i rapporten.
Presenterte på Arendalsuka
De ble overrasket over hvor liten bevissthet de eldre selv hadde rundt lysforholdene og om følgene av å leve med for lite lys i hverdagen.
- Dette forteller oss at det er et stort behov for kunnskap og informasjon om hvor viktig det er med nok lys og godt lys hjemme. Dette blir særlig viktig når du blir eldre, sier førsteamanuensis Helle K. Falkenberg.
Under Arendalsuka deltok hun på et arrangement med Norges Blindeforbund og Norges Optikerforbund der hun presenterte funnene i rapporten.
- Dessverre er det lite oppmerksomhet og kunnskap om behovet for godt syn og lys hjemme, og hvordan det bidrar til en bedre hverdag. Når du har godt syn, orker du mer. Du kan være mer fysisk aktiv, og du får bedre mental helse, sa Falkenberg da hun presenterte undersøkelsen.
Skrudde opp lyset
Studien er gjennomført som et tverrfaglig samarbeid mellom professor og prosjektleder Grethe Eilertsen, professor emeritus Gunnar Horgen og førsteamanuensis Helle K. Falkenberg, alle fra Fakultet for helse- og sosialvitenskap, samt førstelektor Tor Martin Kvikstad fra USN Handelshøyskolen.
De skrudde bokstavelig talt opp lyset til anbefalt nivå i 29 av hjemmene (intervensjonsgruppe). Samtidig monterte de et enkelt system for lysstyring. I like mange hjem gjorde de ingenting (kontrollgruppe). Så sammenliknet de hvordan de eldre opplevde sin egen helse og belysning i løpet av fire måneder.
- Har det virkelig vært så mørkt? spurte flere av de eldre da de opplevde hvor lyst det egentlig skulle være.
Forskerne fant:
- Bedring i evne til å utføre daglige hjemmeaktiviteter hos de som fikk mer lys, mens det var en forverring i kontrollgruppen.
- Bedring i opplevd lysnivå hos de som fikk mer lys, mens kontrollgruppen rapporterer en forverring.
- Studien viser at det tar omtrent en måned for å endre vanene med å benytte mer lys. Hele 28 av 29 eldre ønsket å beholde lysstyringssystemet og den økte belysningen!
- Kompetanseheving og tverrfaglig samarbeid i kommunene er nødvendig. Og det er enkle tiltak som skal til for å få et mer synsvennlig hjem og sikre at eldre kan bo lenger hjemme, sier Helle K. Falkenberg.
Vi vil bo hjemme
Ifølge Helsebarometeret for 2018 foretrekker de aller fleste å bo i egen bolig, også dersom de skulle bli blinde eller synshemmet.
Med riktig utforming kan flere enn 300.000 uhell i trapper eller ved kanter unngås hvert år, slår rapporten fast.
Det er vanskelig å vurdere eget syn. Synsendringer kommer ofte gradvis. Mange eldre og pårørende er derfor ikke oppmerksom på hvor store problemer svekket syn gir i hverdagen.
Tall fra Ipsos viser at risikoen for å skade seg hjemme øker ved økende alder. Skadeomfanget øker når vi blir eldre, vi tåler ikke like mye som før. Voksne har behov for mer lys enn yngre.
På sykehjem er situasjonen enda verre enn blant hjemmeboende.
Sammenlikner en eldre hjemmeboende med eldre på institusjon, er det slik at beboere på sykehjem trenger dobbelt så store bokstaver som en hjemmeboende kontrollgruppe, viser funn fra en liten studie som er gjennomført på USN.
- Selvrapporteringen av synsproblemer er sirka 30 prosent på sykehjem, men vi vet at nært halvparten har nytte av oppdaterte briller for å se godt. Beboere på sykehjem undersøker synet sjeldnere enn hjemmeboende, sier Helle K. Falkenberg.