Skoleledere forventes å ta ansvar for både læring, trivsel og inkludering – samtidig som krav, styring og dokumentasjon øker.
Det er et av hovedfunnene i forskningsprosjektet CLASS ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), som nylig ble avsluttet med et sluttseminar på campus Drammen.
– Skolelederne er helt sentrale når vi studerer forholdet mellom utdanningspolitikk og praksis. Du kommer ikke utenom dem, sier professor Tine S. Prøitz, prosjektleder for CLASS, når hun innleder seminaret og presentasjon av resultatene.
Prosjektet har undersøkt skolelederes autonomi – deres faktiske handlingsrom – i Norge, Sverige og Tyskland, fra 1990-tallet og fram til i dag. Datagrunnlaget består av dokumentstudier, intervjuer med rundt 60 skoleledere og spørreundersøkelser med om lag 1300 respondenter.
LES OGSÅ: Ny kunnskap om de praktiske og estetiske fagenes plass i skolen
Stort ansvar – men er det bærekraftig?
Et gjennomgående funn er at skoleledere har fått et svært bredt ansvarsspenn. De forventes å følge opp læringsresultater, elevenes velferd og skolens kvalitetsutvikling, samtidig som administrative oppgaver tar mye tid.
– Spørsmålet er om det er bærekraftig over tid å strekke seg i alle disse retningene samtidig, sier Prøitz.
Forskningen viser at handlingsrommet ofte er reelt, men komplekst – og mindre i praksis enn det ser ut til på papiret. Skoleledere må hele tiden navigere mellom juridiske krav, nasjonale føringer og lokale behov.
LES OGSÅ: EvaFag 2025: Nye læreplaner ga effekt
– Du må tørre å ta handlingsrommet
For skolelederne selv er funnene gjenkjennelige. Mette Krogh, rektor ved Ringshaug skole, har vært en del av referansegruppen i prosjektet. Hun peker på at autonomi også handler om erfaring og støtte.
– Du har et handlingsrom, men du må tørre å ta det. Da trenger du overskudd og et godt lag rundt deg. Det var ikke byråkratiet som lokket oss inn i jobben, men det tar dessverre mye plass i hverdagen, sier hun.
Krogh hadde tatt med seg manualen for å gjennomføre en såkalt ROS-analyse, for å illustrere poenget sitt. Her må en rektor gjennom 57 sider med instrukser for å fylle ut en risiko- og sårbarhetsanalyse som kartlegger farene ved å for eksempel fyre opp bål på skoletur.
CLASS-prosjektet har hatt tett samarbeid med praksisfeltet, noe som trekkes fram som en viktig styrke.
– Denne forskningen setter ord på det vi opplever. Den gir oss begreper, faglig tyngde og legitimitet når vi møter politikere, forvaltning og skoleeiere, sier Mona Søbyskolen i Skolelederforbundet.
– Den bekrefter det vi ser i praksis: Skoleledelse er avgjørende for både resultater og skolemiljø, men også preget av tydelige spenninger mellom ansvar og rammer.
LES OGSÅ: Ny forskning skal ruste lærere mot stress
Viktig kunnskap for sektoren videre
Forskerne bak CLASS understreker at funnene ikke bare er relevante for skoleledere, men for hele utdanningssystemet.
– Dette handler om hvordan ansvar fordeles, hvordan styring utøves, og hvordan vi legger til rette for at skoleledere faktisk skal kunne gjøre jobben sin på en god og bærekraftig måte, sier Prøitz.
