Forskningsstudie: Artificial Intelligence for Diagnosing Retinal Diseases (AI D)

Illustrasjonsbilde AI D

Ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse i Kongsberg gjennomføres det for tiden en studie hvor målet er å forstå tidlige endringer på øyets netthinne som enten er relatert til aldring eller nedarvede øyesykdommer.

Synstap og blindhet medfører redusert livskvalitet og redusert mulighet til å lære, arbeide og leve selvstendig. Det er store sosiale og økonomiske gevinster i å diagnostisere tidlig og behandle øyesykdommer som ellers medfører varig synstap. 

I denne studien skal forskerne bruke avanserte metoder for å undersøke anatomiske, fysiologiske og funksjonelle endringer i netthinnen (lyssensitivt nevralt vev bak i øyet) hos friske forsøkspersoner og hos personer som har øyesykdommer som påvirker sentralsynet (den delen av synet som vi er avhengig av for å lese og å kjøre bil). Det er et mål at studien skal kombinere flere datasett. Datasettene skal analyseres ved hjelp av kunstig intelligens for å utvikle nye og mer sensitive metoder for tidligere diagnose og bedre oppfølging av behandling. Resultatene vil også kunne bidra til å hjelpe pasienter som lider av andre øyesykdommer, samt nevrologiske (f.eks. Alzheimers sykdom) eller systemiske sykdommer (f.eks. diabetes), som alle påvirker netthinnen.

AI D er et interdisiplinært konsortium av internasjonalt anerkjente forskere ved tre institusjoner i Europa i tillegg til USN, som alle har omfattende ekspertise innen tematikken. Studien er finansiert av EU Horizon 2020 ERA-NET NEURON. Vi samarbeider også med Oslo Universitetssykehus (OUS) og forskergruppen Klinisk Netthinneforskning og Haukeland Universitetssykehus Øyeavdelingen og Avdeling for medisinsk genetikk

 

Informasjon til pasienten

Har du tidlig aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) eller Stargardts sykdom? 
Stargardts sykdom og aldersrelatert makuladegenerasjon (AMD) er to kjente øyesykdommer som påvirker de lyssensitive cellene bak i øyet (netthinnnen) og fører til gradvis økende tap av skarpsyn (sentralsyn) og fargesyn.

Hva er Stargardts sykdom?
Stargardts sykdom er en genetisk betinget netthinnesykdom. Symptomer oppstår vanligvis i barndommen eller tidlig voksen alder, men kan også debutere i godt voksen alder (40–65-års alder).
Tidlige kjennetegn er gul-hvite flekker (såkalte flecks) på netthinnen og begynnende atrofi av retinalt pigmentepitel.

Hva er tidlig AMD?
AMD er en aldersrelatert netthinnesykdom. Tegn og symptomer oppstår i godt voksen alder, oftest hos de over 50 år. Et tidlig kjennetegn er gul-hvite prikker (såkalte druser) i den sentrale delen av netthinnen.

Har du AMD eller Stargardts sykdom?
Når Stargardts sykdom debuterer i voksen alder, kan den bli misdiagnostisert som AMD. Dette er fordi sykdomsbildet ved Stargardts sykdom ved tidlige stadier kan likne det man ser ved AMD, med gradvis økende tap av skarpsyn (sentralsyn) og fargesyn. Kliniske tegn for AMD og Stargardts sykdom kan også overlappe. For eksempel kan flecks likne på druser, spesielt i tidlige stadier av sykdommen. Atrofi i retinalt pigmentepitel, såkalt geografisk atrofi, er et vanlig kjennetegn senere i sykdomsforløpet ved begge tilstandene. 

Vil vi gjerne invitere deg til å være deltaker i studien hvis du:
-    har tidlige aldersrelaterte endringer (såkalte druser) på netthinnen, eller
-    har Stargardts sykdom og/eller 
-    har symptomer og tegn som gjør at optiker eller øyelege mistenker Stargardts sykdom.

Informasjon til optikere/øyeleger

Har du en pasient som du mistenker kan ha tidlig Stargardts sykdom eller AMD? 
Vi ber om at du som optiker eller øyelege videreformidler informasjon om denne studien til pasienter i din kliniske praksis som du mistenker kan ha tidlig Stargardts sykdom.   

Hva er Stargardts sykdom?
Stargardts sykdom er en genetisk betinget netthinnesykdom. Symptomer oppstår vanligvis i barndommen eller tidlig voksen alder, men kan også debutere i godt voksen alder (40–65-års alder).
Tidlige kjennetegn er gul-hvite flekker (såkalte flecks) på netthinnen og begynnende atrofi av retinalt pigmentepitel (RPE). 

Hva er tidlig AMD?
AMD er en aldersrelatert netthinnesykdom. Tegn og symptomer oppstår i godt voksen alder, oftest hos de over 50 år. Et tidlig kjennetegn er gul-hvite prikker (såkalte druser) i den sentrale delen av netthinnen.

Har pasienten AMD eller Stargardts sykdom?
Når Stargardts sykdom debuterer i voksen alder, kan den bli misdiagnostisert som AMD. Dette er fordi sykdomsbildet ved Stargardts sykdom ved tidlige stadier kan likne det man ser ved AMD, med gradvis økende tap av skarpsyn (sentralsyn) og fargesyn. Kliniske tegn for AMD og Stargardts sykdom kan også overlappe. For eksempel kan flecks likne på druser, spesielt i tidlige stadier av sykdommen. Atrofi i RPE, såkalt geografisk atrofi, er et vanlig kjennetegn senere i sykdomsforløpet ved begge tilstandene. 

Vil vi gjerne invitere pasienter til å være deltakere i studien hvis de:
-    har tidlige aldersrelaterte endringer (såkalte druser) på netthinnen, eller
-    har Stargardts sykdom og/eller 
-    har symptomer og tegn som gjør at optiker eller øyelege mistenker Stargardts sykdom


Tidlig AMD:

Early AMD

Tidlig Stargardts:
Early STGD

Klikk på bildene for en større versjon.


Personer som vil delta eller ønsker mer informasjon, inviteres til å ta kontakt via e-post til synsklinikken@usn.no eller ved å bestille time på telefon 31 00 81 00 (oppgi at dette gjelder «studien AI D»).

Du finner mer informasjon om deltakelse i studien her:

Informasjon om deltakelse i studien:

I studien skal vi undersøke endringer på øyets netthinne som er relatert til alder eller nedarvede øyesykdommer. Disse endringene påvirker hvordan vi ser detaljer, kontraster og farger.  

Ved å delta i studien vil du få vite mer om øynene dine og synet ditt generelt, og vi vil gjøre undersøkelser av øynene og synet som ikke gjøres andre steder.  
Vi vil gjøre ulike fargesynsundersøkelser, måling av øyets lengde, avbildning av sansecellene på netthinnen med et spesialkamera, tverrsnittsavbildning av netthinnen og spesielle tester som viser hvordan de ulike sansecellene fungerer.

Undersøkelsene gjennomføres ved Nasjonalt senter for optikk, syn og øyehelse i Kongsberg. 
Vi planlegger at du kommer inn enten en eller to ganger for å gjøre undersøkelsene. Om du har muligheten til å gjøre undersøkelsene over to dager, beregner vi å bruke 3 til 4 timer per dag. Om du ikke har mulighet til å komme to dager, så kan du velge å utføre alle undersøkelsene på en dag. Du må da beregne at vi bruker hele dagen, inkludert innlagte pauser. Du vil få dekket reiseutgifter. 

Det kan være slitsomt og krevende å få undersøkt synet og øynene, men det er viktig for oss at alle får en god opplevelse av å være med i studien. Vi kommer derfor til å ta hensyn til deg og dine behov når vi gjør undersøkelsene. Du vil få pauser når du trenger det og svar på de spørsmålene du har om undersøkelsene vi gjør. For å gjøre noen av undersøkelsene vil du bli dryppet med øyedråper som gjør at du i noen timer vil få store pupiller, blir litt lysømfintlig og ser uklart, særlig på nært. 

Det er frivillig å delta i studien, og du kan når som helst trekke deg fra å delta. Du velger også selv om du vil være med kun en gang eller flere ganger. 

keyboard_backspace Personer som vil delta eller ønsker mer informasjon, inviteres til å ta kontakt via e-post til synsklinikken@usn.no eller ved å bestille time på telefon 31 00 81 00 (oppgi at dette gjelder «studien AI D»).

Har du spørsmål om studien?

Ta kontakt med: