– Noen bøker bør absolutt forbys

Dag Einar Thorsen, Universitetet i Sørøst-Norge
FORBUDSIVER: Dag Einar Thorsen mener også at forbudsiveren absolutt kan gå for langt: –Man kan ikke forby bøker bare fordi noen føler seg utrygge eller sier dem imot. Kopirett: USN

Det sier førsteamanuensis i statsvitenskap Dag Einar Thorsen. Lørdag holder han foredrag på Lier folkebibliotek om nettopp forbudte bøker.

I disse dager markeres Forbudte bøker-uka i Norge og mange andre land. Bøker har blitt destruert så lenge de har vært laget, men det var først etter at boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre mange bøker, at det ble et behov for å regulere hvem som skulle få lov til å lese hva.

Det forteller statsviter og førsteamanuensis Dag Einar Thorsen, som i anledningen denne markeringen holder foredrag om nettopp forbudte bøker på lørdagsuniversitetet. 

 –Noen bøker bør forbys

Thorsen mener at det finnes gode grunner til å forby bøker også i dag:

 – Noen bøker bør forbys, fordi de er så åpenbart skadelige å lese. 

Som eksempler på dette nevner Thorsen en bok med bruksanvisninger for selvmord, The Anarchist cookbok med bombeoppskrifter og den nynazistiske Turner Diaries, som har inspirert til en rekke masseskytinger.    

Begrunnelse for dette finner han i to av tesene til filosofen Karl Popper:

  1. Frihetsparadokset: "Ubegrenset frihet vil føre til den sterkestes diktatur over den svake".
  2. Toleranseparadokset: "Om vi tolererer intoleranse, vil det langsomt forgifte demokratiet og det åpne samfunnet.  

LES MER: Demokratiet under press: –Vi kan ikke ta friheten for gitt

Besøk utstillinger om forbudte bøker

Flere av universitetsbibliotekene har laget utstillinger med forbudt bøker i tilknytning markeringen denne uka. På campus Bø har spesialbibliotekar Tone Sem funnet fram bøker som er eller har vært forbudt ulike steder i verden. Bøkene varierer i innhold og sjanger; her finner du både nobelprisvinnere, klassikere, barnebøker, eldre bøker og helt nye utgivelser. Sammen med boka står en kort beskrivelse av hvorfor bøkene ble forbudt. 

– I utstillinga vil folk se både kjente og ukjente bøker og bøker, jeg tror mange vil få seg en god overraskelse, sier Tone. 

Det er mulig å låne alle bøkene, og hun håper at både studenter og ansatte besøker utstillingen og tar med seg en forbudt bok hjem og leser den.  

Tone Sem med utstillingen hun har laget over forbudte bøker på universitetsbiblioteket i Bø.

Viktig markering og utstilling

Blant de forbudte bøkene finner vi en bok oversatt av Gunvald Axner Ims, førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur. Boka han har oversatt heter "Eg får aldri sjå verda igjen". Den er skrevet av Ahmet Altan mens han satt i tyrkisk fengsel.  

Slike utstillinger og markeringer som Forbudte bøker-uka er veldig bra. Det gjør et dypt inntrykk å se alle disse bøkene samlet og det viktig for å rette søkelyset mot ytrings- og trykkefrihet, sier Ims.

Gunvald Axner Ims på USN-biblioteket med boka "Eg får aldri sjå verda igjen"

Gunvald Ims vil også rose den jobben som ytringsfrihetsorganisasjonen PEN gjør for å hjelpe forfattere som blir forfulgt og fengslet:

– Løslatelsen av Ahmet Altan og flere andre tyrkiske forfattere er kommet blant annet etter et utrettelig arbeid og kampanjer fra norske PEN.

LES MER: Avskjediget og tidligere fengslet akademiker foreleste for USN-studenter

Historisk tilbakeblikk

Dag Einar Thorsen forteller at begrepet "forbudte bøker" ble en realitet på 1500-tallet, da den katolske kirke laget en liste over forbudte bøker; Index librorum prohibitorum. Ikke alle bøkene ble totalforbudt. Rett-troende personer kunne få tillatelse fra en biskop for å lese dem.

– Ble du grepet med en forbudt bok for 500 år siden kunne veien til skafottet være kort, både i katolske og protestantiske områder. 

Også i våre dager kan det være farlig å skrive, utgi og eie bøker som myndigheter ikke liker, slik som Sataniske vers til Salman Rushdie.

Norge fikk trykkefrihet i 1814-grunnloven.  Men trykkefriheten hadde begrensninger for ytringer som var ærekrenkende eller usedelige, forteller Thorsen. Det gjorde at Hans Jæger ble dømt til bøter og fengsel for boka Kristiania-bohêmen fra 1885. Agnar Mykle og Jens Bjørnebo er eksempler på andre norske forfattere som fikk sine bøker forbudt. Bjørnebos "Uten en tråd" ble forbudt så seint som i 1966, men ble også delvis skrevet som et forsøk på å utfordre lovverket, sier Thorsen. Kommer du på foredraget på lørdag vil du få en artig historie om oppfølgeren "Uten en tråd 2". 

Han forteller også at i våre dager driver forlagene med en uformell form for selvjustis, som gjør straffeloven stort sett overflødig for trykte bøker.

LES MER: Fagansvarlig for 10 SNL-artikler lest over en halv million ganger

Helt vanlige bøker fjernes

I USA er det de siste årene fjernet stadig flere bøker fra skolebibliotek. Utstillingene over forbudte bøker har med en del eksempler på det:

– Vi har laga utstillinga fordi det er viktig å vise fram at helt vanlige ikke-kontroversielle bøker faktisk forbys i dag, og det også i land vi gjerne liker å sammenlikne oss med, sier Tone Sem.     

Utstillingene på universitetsbibliotekene vil bli stående noen dager fremover.     

 

 

 

Forbudte bøker-uka

Forbudte bøker-uka har blitt arrangert i USA siden 1982. I 2024 kom de første arrangementene i Norge og i år er det over 500 bibliotek, bokhandler og andre som markere uka med bokutstillinger og arrangementer. Det er universitetsbiblioteket i Oslo som koordinerer aktiviteten. 

Dag Einar Thorsen

Dag Einar Thorsen underviser på bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Drammen. Han forsker på et bredt felt innen demokrati, politisk teori og historie, ekstremisme og filosofihistorie. 

Han er ofte i media, og holder også foredrag med aktuelle temaer fra politikk og samfunnsliv.

Gunvald Axner Ims

Gunvald Axner Ims underviser i norsk språk og kultur ved Universitet i Sørøst-Norge. Han har en doktorgrad i tyrkisk språk og har oversatt en rekke tyrkiske forfattere, blant annet  Ahmet Altan, nobelprisvinner Orhan Pamuk og Aslı Erdoğan.

Han fikk Kritikerprisen for beste oversettelse i 2020, for Ahmet Mithats bok "Felâtun Bey og Râkim Efendi".  

Ims har skrevet en egen artikkel om det å oversette forfattere som sitter fengslet, i tidsskriftet Mellom.